Forelsket i en annen enn kjæresten min.

[AnonymBruker]

Først av alt, så vil jeg si at jeg ikke er en "følelsesløs og kald" person. Jeg er en slik som alle beskriver som veldig omtenksom, "snilleste jeg kjenner" osv.. jeg er en veldig følsom person, og ønsker heller ikke noe dritt mot meg her, når jeg ikke noe for det jeg faktisk føler.

For ca. 2 år siden ble jeg kjent med en gutt over nettet. Vi har aldri møtt hverandre, men jeg er dødsforelska i fyren. Vi har prata mye over tlf, skype, og har sikkert skrevet sammen i minst 3000 timer. Jeg vet alt om denne gutten her, og han vet alt om meg. Jeg ser på han som min nærmeste, og min aller beste venn, selv om vi aldri har møtt hverandre. Han betyr så og si alt for meg, og om noe hadde skjedd med han tror jeg at jeg hadde dødd.

Helt siden jeg ble kjent med denne gutten har han vært sammen med en annen jente. Denna jenta har jeg også hatt litt kontakt med, men ikke så veldig mye. Altså, hun vet at jeg og kjæresten hennes har god kontakt, men hun vet ikke hvor god/mye kontakt vi faktisk har..

Jeg har ALLTID sett på denne gutten som en drømmekjæreste, han har alt. Han har så mye fine tanker, han er smart, han er snill, han forstår absolutt alt og han er ikke som noen andre gutter jeg noengang har prata med. Han tenker på akkurat samme måte som meg, og han behandler meg så sykt bra, og med så mye respekt at jeg blir helt svimmel. Ja, jeg kunne fortsatt i det uendelige om han.

Så har det seg slik at han hele tiden på disse to årene har sagt at han har følelser for meg. Men han sier også at han ikke vil eller kan ha det pga. kjæresten som han elsker. Kan egentlig si at vi har gått ganske langt når vi har prata, tulla med at vi skal bli sammen om noen år, snakket om hvilket hus vi skal ha, hvor vi skal bo osv.. alt på tull men med en alvorlig undertone. Han har også sagt ting som "jenta mi", "vennen min" og lignende, og sier at han liker å kalle meg hans, og at han vil ha meg for seg selv. Han er ikke typen som har mange jentevenner, det ser jeg selv på facebook osv. han er en veldig pålitelig og varmhjertet person som ikke vil meg noe vondt, men han har hatt problemer med kjæresten sin enkelte ganger, og da har han sagt at han skulle ønske at jeg var hans.. jeg liker tanken på at han skal være min, han er så sinnsykt bra! Vi har prøvd å ikke prate sammen noen ganger, pga disse ulovlige følelsene. Men det ender opp med at etter en ukes tid så savner vi hverandre så sykt, og har lugget å grått om natten begge to. Forholdet vi har er så sterkt, og jeg tror ikke at noenting eller noen kan greie å skille oss.

Men så har det seg slik at for litt under et år siden så fikk jeg meg en supersnill kjæreste. Han har også hatt/har kontakt med denne gutten. De har blitt kompiser osv.. Ja, jeg elsker faktisk kjæresen min, han betyr mye for meg, han behandler meg fint, har det morsomt og alt som det skal være. Likevel så tar jeg meg selv i å tenke på at jeg skulle ønske at han var denne andre gutten. Jeg liker rett og slett bedre å snakke med han enn kjæresten min.. Jeg føler meg så råtten og slem av å i det hele tatt tenke på andre gutter enn kjæresten min, og hadde aldri trodd at jeg var en sånn person. Likevel, så tror jeg ikke valget hadde vært vanskelig om den andre gutten ble singel, og jeg måtte hatt velget mellom de..

Denne gutten har sagt dirkete til meg at han liker kjæresten min veldig godt, og at de har et godt vennskap osv, men at det gjør vondt inni han når kjæresten min snakker om meg, fordi han vil at jeg skal være hans, selv om han allerede har en dame som han elsker. Jeg føler jeg og han sitter i samme situasjon. Begge har en kjæreste vi elsker, men likevel ligger det mer enn bare vennskap mellom oss. Hadde aldri trodd jeg kunne få følelser for noen over nettet, spesielt ikke når jeg allerede har en super kjæreste som jeg trives med. Likevel kan jeg begynne å gråte over at han ikke er min, og dagdrømmer mye om han. Hver gang jeg ser navnet hans så får jeg sommerfugler i magen og blir så sinnsykt glad. ALT ER SÅ FORBANNA VANSKELIG!

Er forresten 19 år, og både kjæresten min og den gutten jeg snakker om er 20/21. Så vi er ganske så unge. Om noen av dere har noen tips til meg, så tar jeg hjertelig i mot. Kan ikke snakke med noen om dette, siden det er helt feil, og det vet jeg..

Anonym poster: f3aecf413539a00c38946dacc00e05bf

[AnonymBruker]

Og denne gutten, har du aldri møtt eller?

Anonym poster: fe0609c2d4c3bfe09e840f1698f2c735

[Ahava]

Hæ? Hvordan kan hele nevnte gjeng kjenne hverandre, være venner og prate så mye sammen - uten å i det hele tatt møtt hverandre? Jeg skjønner rett og slett ikke greia? Hvorfor er ikke du denne andre gutten sammen, hvis dere virkelig elsker hverandre? Og hvorfor har dere ikke en gang møttes - men både din og hans kjæreste har kontakt med deres begge?

Skjønte ikke dette, jeg ...

Endret 26. juli 2012 av Ahava

[langbein86]

litt merkelig det her.. du fikk deg kjæreste og fortalte han at du har en venn på nett?

også ble han venn med han? skjønner ikke hvordan man blir venn og forelsket i noen over nett jeg da.. men så var ikke sånt vanlig når jeg var 20 heller da..

kan ikke hjelpe deg desverre fordi jeg klarer ikke sette meg inn i situasjonen..

[Frøken eple]

Du er for ung til å være i ett forhold når du egentlig vil være i et annet. Han også. Hvorfor går han ikke fra kjæresten sin hvis han vil være sammen med deg? Og motsatt?

[AnonymBruker]

Dumt han og sats på den du er forelsket i

Livet er for kort til å henge med de du ikke er forelsket i.

Anonym poster: 776cd55b05e01145e65e24f11b22812b

[Gjest Maneater]

Først av alt, så vil jeg si at jeg ikke er en "følelsesløs og kald" person. Jeg er en slik som alle beskriver som veldig omtenksom, "snilleste jeg kjenner" osv.. jeg er en veldig følsom person, og ønsker heller ikke noe dritt mot meg her, når jeg ikke noe for det jeg faktisk føler.

For ca. 2 år siden ble jeg kjent med en gutt over nettet. Vi har aldri møtt hverandre, men jeg er dødsforelska i fyren. Vi har prata mye over tlf, skype, og har sikkert skrevet sammen i minst 3000 timer. Jeg vet alt om denne gutten her, og han vet alt om meg. Jeg ser på han som min nærmeste, og min aller beste venn, selv om vi aldri har møtt hverandre. Han betyr så og si alt for meg, og om noe hadde skjedd med han tror jeg at jeg hadde dødd.

Helt siden jeg ble kjent med denne gutten har han vært sammen med en annen jente. Denna jenta har jeg også hatt litt kontakt med, men ikke så veldig mye. Altså, hun vet at jeg og kjæresten hennes har god kontakt, men hun vet ikke hvor god/mye kontakt vi faktisk har..

Jeg har ALLTID sett på denne gutten som en drømmekjæreste, han har alt. Han har så mye fine tanker, han er smart, han er snill, han forstår absolutt alt og han er ikke som noen andre gutter jeg noengang har prata med. Han tenker på akkurat samme måte som meg, og han behandler meg så sykt bra, og med så mye respekt at jeg blir helt svimmel. Ja, jeg kunne fortsatt i det uendelige om han.

Så har det seg slik at han hele tiden på disse to årene har sagt at han har følelser for meg. Men han sier også at han ikke vil eller kan ha det pga. kjæresten som han elsker. Kan egentlig si at vi har gått ganske langt når vi har prata, tulla med at vi skal bli sammen om noen år, snakket om hvilket hus vi skal ha, hvor vi skal bo osv.. alt på tull men med en alvorlig undertone. Han har også sagt ting som "jenta mi", "vennen min" og lignende, og sier at han liker å kalle meg hans, og at han vil ha meg for seg selv. Han er ikke typen som har mange jentevenner, det ser jeg selv på facebook osv. han er en veldig pålitelig og varmhjertet person som ikke vil meg noe vondt, men han har hatt problemer med kjæresten sin enkelte ganger, og da har han sagt at han skulle ønske at jeg var hans.. jeg liker tanken på at han skal være min, han er så sinnsykt bra! Vi har prøvd å ikke prate sammen noen ganger, pga disse ulovlige følelsene. Men det ender opp med at etter en ukes tid så savner vi hverandre så sykt, og har lugget å grått om natten begge to. Forholdet vi har er så sterkt, og jeg tror ikke at noenting eller noen kan greie å skille oss.

Men så har det seg slik at for litt under et år siden så fikk jeg meg en supersnill kjæreste. Han har også hatt/har kontakt med denne gutten. De har blitt kompiser osv.. Ja, jeg elsker faktisk kjæresen min, han betyr mye for meg, han behandler meg fint, har det morsomt og alt som det skal være. Likevel så tar jeg meg selv i å tenke på at jeg skulle ønske at han var denne andre gutten. Jeg liker rett og slett bedre å snakke med han enn kjæresten min.. Jeg føler meg så råtten og slem av å i det hele tatt tenke på andre gutter enn kjæresten min, og hadde aldri trodd at jeg var en sånn person. Likevel, så tror jeg ikke valget hadde vært vanskelig om den andre gutten ble singel, og jeg måtte hatt velget mellom de..

Denne gutten har sagt dirkete til meg at han liker kjæresten min veldig godt, og at de har et godt vennskap osv, men at det gjør vondt inni han når kjæresten min snakker om meg, fordi han vil at jeg skal være hans, selv om han allerede har en dame som han elsker. Jeg føler jeg og han sitter i samme situasjon. Begge har en kjæreste vi elsker, men likevel ligger det mer enn bare vennskap mellom oss. Hadde aldri trodd jeg kunne få følelser for noen over nettet, spesielt ikke når jeg allerede har en super kjæreste som jeg trives med. Likevel kan jeg begynne å gråte over at han ikke er min, og dagdrømmer mye om han. Hver gang jeg ser navnet hans så får jeg sommerfugler i magen og blir så sinnsykt glad. ALT ER SÅ FORBANNA VANSKELIG!

Er forresten 19 år, og både kjæresten min og den gutten jeg snakker om er 20/21. Så vi er ganske så unge. Om noen av dere har noen tips til meg, så tar jeg hjertelig i mot. Kan ikke snakke med noen om dette, siden det er helt feil, og det vet jeg..

Anonym poster: f3aecf413539a00c38946dacc00e05bf

Merkelig at dere kan drive på slik i timesvis uten å bli oppdaget av deres egne kjærester!

[Klatt]

Nå skal jeg være kynisk og jævlig - møt denne gutten i skjul og se hvordan det er. At dere aldri har møttes på to år høres veldig rart ut. Spesielt når dere er såpass gamle. Bor han langt unna eller? Om det ikke er noe sjans for at dere møttes, type han bor i utlandet eller noe sånt, så syntes jeg faktisk du bør la ham gå. Kutt kontakten.

Hvis dere møtes kan det være at det ikke er som dere hadde trodd. Eller så er alt fantastisk.

[Gjest LonelyAngel]

Altså om du og han nettvennen din virkelig hadde elskt hverandre, så hadde dere prøvd å møttes. Ikke funnet noen andre.

Jeg tror det er spenningen og det ukjente som trigger denne følelsen mellom dere, samt at dere har en god tone.

Enten må du gi slipp på kjæresten din og satse på nettfyren, eller bør du kutte kontakt med nettfyren. Man kan ikke ha begge deler.

[Gjest Oblivion]

Nå skal jeg være kynisk og jævlig - møt denne gutten i skjul og se hvordan det er. At dere aldri har møttes på to år høres veldig rart ut. Spesielt når dere er såpass gamle. Bor han langt unna eller? Om det ikke er noe sjans for at dere møttes, type han bor i utlandet eller noe sånt, så syntes jeg faktisk du bør la ham gå. Kutt kontakten.

Hvis dere møtes kan det være at det ikke er som dere hadde trodd. Eller så er alt fantastisk.

Helt enig -det er sikkert fett å ha deres egen lille hemmelige boble innimellom, men det er bedre at dere sprekker den bobla sjøl enn det hadde vært å bli ferska som "utro" og lage drama og kaos. Kanskje funker det ansikt til ansikt, kanskje var det bare vennskap -kanskje på tide å finne det ut?