Samlivsbrud etter 8 år....

[Gjest Jente87]

Hei. Håper noen vil "lufte" noen tanker med meg...

Jeg har vært sammen med min samboer i 8 år. Jeg er nå 25 og var 17 når vi ble sammen. Han er 31. Jeg har alltid vært lykkelig og hatt det bra, han er en utrolig snill mann.

Men nå er jeg lei og har lyst å oppleve litt mer i livet. Jeg føler jeg trenger å være singel, finne meg selv og leve livet litt. Han er tilfreds og vil ha barn og leve familielivet. I fjor kjøpte vi oss hus.

Jeg føler jeg vil gjøre dette for meg selv, og det eneste som stopper meg er at jeg vet jeg kommer til å såre han så utrolig mye. Jeg er redd for å ødelegge han, at han ikke klarer å sitte igjen med huset osv.

Jeg leter kanskje etter "bekreftelse" på at jeg ikke er så slem og ego, men det er vel riktig når det eneste som holder meg igjen er at jeg ikke vil såre han? Jeg er utrolig gla i han, men det er det. Jeg trenger å oppleve noe mer...Tror det verste er at jeg ikke har noen "grunn"...

Tanker?

[Waikiki]

Du har vel egentlig gitt deg selv det beste svaret: "det eneste som holder meg igjen er at jeg ikke vil såre han?"

[Carrot]

Kan du ikke oppleve ting som samboer??

Hva er det egentlig du vil oppleve som hindres av å være i et forhold uten barn?

[Gjest Jente87]

Kan du ikke oppleve ting som samboer??

Hva er det egentlig du vil oppleve som hindres av å være i et forhold uten barn?

Selvfølgelig kan jeg jo det, men mener bare at jeg ønsker å finne meg selv litt, finne ut hvem jeg er alene, har vært i et forhold hele min ungdomstid, og er ganske lei for å si det rett ut. Har lyst å være på byen, flørte, være fri... Sikkert kjempe egoistisk av meg, men kan ikke noe for at jeg føler det sånn.

[Gjest Gjest]

Du har vel egentlig gitt deg selv det beste svaret: "det eneste som holder meg igjen er at jeg ikke vil såre han?"

Ja, har nok det. Er bare redd for å virkelig innse det. Tenker for mye på familen rundt som er så glade i han, og hans familie. Vi jenter tenker for mye...

[Carrot]

Ta ansvar for deg selv, og la han ta ansvar for seg - du vil såre han, det er noe du må leve med.

Men han vil ha det bedre uten et forhold til deg når du føler som du gjør.

[Majott]

Dette må være noe du har funnet ut i det siste, ettersom dere kjøpte hus i fjor? Kjøper man hus sammen, så har man vel også en plan om å være sammen langsiktig?

Sånn sett må jo samboeren din føle seg veldig lurt, ettersom du gladelig gikk inn i den investeringen (og planen om langsiktig forhold).

[Majott]

Selvfølgelig kan jeg jo det, men mener bare at jeg ønsker å finne meg selv litt, finne ut hvem jeg er alene, har vært i et forhold hele min ungdomstid, og er ganske lei for å si det rett ut. Har lyst å være på byen, flørte, være fri... Sikkert kjempe egoistisk av meg, men kan ikke noe for at jeg føler det sånn.

Skjønner jo at du har lyst til å være fri til å flørte osv når du har vært i forhold siden du var 17. Men dette burde du tenkt på før dere kjøpte hus sammen. Nå er jo et hus bare en ting, og går an å selge igjen, men du har sånn sett gitt samboeren din falske håp om en felles fremtid.

Har du en perle av en mann, så bør du tenke litt på det. Du har lyst til å være fri til å flørte, men etter en tid vil du igjen få behov for et fast forhold. Om mannen du har er perfekt for deg, er det ikke litt dumt å kaste bort han fordi du har lyst til å flørte? Det finnes ikke mange gode menn. Menn som passer deg perfekt, og som er gode (for deg) på langvarige forhold.

Så tenk deg om, og ikke kast bort det du har. En flørt eller to er ikke viktig. Det er det du har over tid som teller.

[Gjest *Maja*]

Jeg skjønner deg siden du var så ung og føler at du har gått glipp av noe, men er dette impulsiv tankegang? Hva om dere gjør det slutt og han finner seg en annen og aldri vil ha deg tilbake og går videre i livet. Vil du kunne leve med det? Hvis svaret er ja, så burde du gå videre for deg selv

[Carrot]

En annen ting - gresset er ikke grønnere på andre siden sånn helt uten videre, det må lukes, vannes, klippes og pleies der også...

[Gjest Pheel]

Helt ærlig tror jeg du kommer til å angre bittert om det er den eneste grunnen til at du ønsker å komme deg ut, og han er den perfekte mannen for deg ellers.

Det er absolutt ikke sikkert du finner en så god mann igjen, som er villig til å slå seg helt til ro med deg for resten av sitt liv, og er en familiemann.

Du hadde hatt godt av å gjøre noe uten han slik som du tenker, men kan du ikke bare ta en jentetur eller noe der han ikke behøver å være med?

Synes selvsagt synd i han, ja.

[kristian82]

Hei. Håper noen vil "lufte" noen tanker med meg...

Jeg har vært sammen med min samboer i 8 år. Jeg er nå 25 og var 17 når vi ble sammen. Han er 31. Jeg har alltid vært lykkelig og hatt det bra, han er en utrolig snill mann.

Men nå er jeg lei og har lyst å oppleve litt mer i livet. Jeg føler jeg trenger å være singel, finne meg selv og leve livet litt. Han er tilfreds og vil ha barn og leve familielivet. I fjor kjøpte vi oss hus.

Jeg føler jeg vil gjøre dette for meg selv, og det eneste som stopper meg er at jeg vet jeg kommer til å såre han så utrolig mye. Jeg er redd for å ødelegge han, at han ikke klarer å sitte igjen med huset osv.

Jeg leter kanskje etter "bekreftelse" på at jeg ikke er så slem og ego, men det er vel riktig når det eneste som holder meg igjen er at jeg ikke vil såre han? Jeg er utrolig gla i han, men det er det. Jeg trenger å oppleve noe mer...Tror det verste er at jeg ikke har noen "grunn"...

Tanker?

Det er mye slemmere å være sammen med han kun fordi du ikke vil såre han! Du kaster jo bort tiden hans, og hans mulighet til å finne en dame som vil ha han - familie og barn.

Men du kan nok fort komme til å angre på valget ditt. En mengde folk som har brent seg på at de tror gresset er grønnere på den andre siden og at singellivet er så stor stas.

[Athena27]

Hei TS!

Jeg mener du bør tenke deg om... Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden!

Som det også nevnes overfor: det vil komme en dag hvor du savner det faste forholdet. Tro meg; en slik man som du tydeligvis har funnet vokser ikke på trær i dag.

Jeg mener du bør tenke deg om flere ganger før du går ut av det forholdet...

Lykke til!

[StjernePerle]

Jeg tror du kommer til å angre noe helt sykt! Jeg snakker av erfaring! En flørt og noen ligg er ingen ting annet enn litt spnning der og da. Så går det noen mnd og du innser at du har driti deg ut. Men ettersom du føler som du gjør fortjener vel typen din sannheten og at du gjør det slutt.

[Pentu]

Hvis du har behov for å oppleve litt så reis, men du trenger ikke gå fra han fordiom. Du kan spare penger for så å reise litt. Snakk med han om det. Kommunikasjon er tingen. Vet han hvordan du har det? Er det en ting jeg er ganske sikker på så er det at du kommer til å angre hvis du går fra han hvis han er den perfekte mannen.

[langbein86]

hei.

har en venninne som er på vei ut av ett slikt forhold nå. hun er også 25 og har vært sammen med han siden hun var 18. de har også en liten gutt sammen.

han er verdens snilleste og beste far til sønnen deres. i tilegg så passer de perfekt sammen.

allikevel vil hun oppleve ting mens hun ennå er ung. hun var omtrent jomfru da de ble sammen og nå vil hun ut å ha det gøy..

det stikker meg hjertet å se på dette, fordi han er knust, og jeg vet hun vil angre. tror aldri hun finner noen som han igjen, og jeg vet at mange jenter vil syntes han er helt topp og ikke la han gå hvis de får kloa i ham..

ikke sikkert situasjonen din er helt sånn, men den minner meg så mye om disse og syntes det er så innmari trist..

hva med en jntetur til barcelona med litt uskyldig flørting da?

jeg ville hvertfall tenkt meg om 2 ganger før jeg gjør noe drastisk...

uansett, lykke til:)

[Gjest mann31]

Enig i det mange skriver. Elsker du han ikke så er det en ting. Trenger du å være litt aleine, reise etc så går det an å ta dette opp.

Hva med å ta noen byturer innimellom aleine med dine venninder? Ta noen utenlandsweekender? Eller spare opp å ta en lenger reise hvis det er det.

Gresset er slettes ikke grønnere på andre siden i mange tilfeller. Det går et par måneder så vil du se det. ONS og den type ting er gøy men det gir svært kortvarig lykke.

[Gjest Jente87]

Oi her var det mange svar

Ja, han er en fantastisk mann. Men jeg er glad i han, elsker jeg han lengre? Dette er ikke noe spontant, jeg har tenkt på dette før, men blåst det bort å tenkt at jeg ikke hadde noe å klage over. Så kommer tankene igjen. Denne gangen sterkere enn andre ganger. Men hvorfor skal jeg klage, jeg har snill mann, jobb, hus osv. men likevel er jeg ikke fornøyd? Det gjør vondt i magen fordi jeg føler det slik...

Jeg har vært mye ute på byen med venninner, jentekvelder osv. alikevel er det ikke nok. Jeg føler for alenetid etter så og si aldri å ha vært alene.. Jeg vet det ikke kommer til å bli lett å sitte der alene, men jeg føler jeg trenger det. Jeg vet ikke lengre om han er den rette....Føler jeg holder sammen med han fordi alle rundt "forventer" det fordi vi er så perfekte sammen og alltid har vært sammen. Men jeg kan jo ikke være sammen med han for å gjøre de andre lykkelige. Jeg føler vi har bare et vennskap nå...

[Pottah]

Vel, er du ikke villig til å kjempe for forholdet dere, har dere nok det begge to bedre om dere slår opp.

Joda, samboeren blir nok knust, men iallefall kan han finne noen som vil det samme som han- Familielivet.

Er selv bare 17 år, og har allerede snart vært med kjæresten i 2 år, så hva vet vel uerfarne jeg?

[AnonymBruker]

kjenner noen jenter i 40 åra som gjorde noen valg slutten av 20 åra, altså gikk fra en helt grei type de hadde barn med, fordi dem trodde dem gikk glipp av noe.

Flere av dem sier dem angrer på at dem ikke kjempet mot de tankene og suget.

Opplevelser har dem hatt, men lykkelig er dem akkurat ikke nå. Bare desperate. Som er til fordel for meg da .

Anonym poster: 7a8e6c992784de1471e4a21641ba9669