Utroskap og kjærlighet - ukompatible størrelser

[AnonymBruker]

Er det virkelig noen som er uenige i dette? I et ekteskap/samboerforhold hvor den ene har seksuelle og/eller romantiske forhold uten at partneren vet det, synes jeg overhodet ikke at den utro parten har ekte, sterk kjærlighet for partneren sin. Jeg utelukker selvsagt forhold hvor man har en avtale om at den ene eller begge kan ha seksuelle forhold på si.

Hvordan kan man gjøre dette mot noen man tilsynelatende er glad i? Tror neppe det går an å kombinere stor kjærlighet med utroskap. Noen vil sikkert si at det er ikke så enkelt, så svart-hvitt(kanskje fra noen som selv er blitt bedratt, og klamrer seg til tanken om at den utro parten elsker dem tross alt, men om man virkelig elsker partneren sin så har man da ikke behov for å ha sex med eller være i stand til å bli forelsket i andre? Det er vel vanlig å se på attraktive mennesker selv om man er i et forhold selv, men å gå så langt som å bli ordentlig forelsket, ha sex - gjentatte ganger - det passer vel ikke inn i det å være i et forhold med livets rett?

At man kan være seksuelt utro i fylla, og angre bittert i etterkant, er i en helt annen kategori enn det å ha seksuelle forhold med en person annen enn partneren som går over tid.

Mange som blir avslørt som utro, eller som forteller sannheten til partneren etterhvert, blir jo i forholdet. Det er sikkert det beste for en del, men er ikke utroskap et ganske ekstremt symptom på at noe er galt med forholdet, at noe mangler? Kanskje den bedratte parten tror alt er perfekt, i tilfeller hvor utroskapen oppleves som et sjokk og noe som kom helt ut av det blå....men likevel, det kan jo ikke ha føltes som et perfekt forhold for den utro parten siden han/hun valgte å gå til det ekstreme skrittet.....Er noen så falske at de kan late som at alt er greit, lure partneren over flere år ved å ha forhold i skjul?

Hørte nylig om utroskap hos et par jeg vet om, og jeg skjønner ikke at det går an å komme etterpå og hevde at de hører sammen, at de elsker hverandre, selv om den ene parten er knust og vil slite med å ha tillit til den andre i lang tid fremover, kanskje for alltid, mens den andre, som har hatt to lange seksuelle/romantiske forhold mens de var gift, bedyrer "aldri igjen".... Har noe sånt en fremtid?

Anonym poster: b99e9306771ad3357406c27ef502fb3d

[Øyvind H]

Når jeg tenker meg om, er jeg ikke overrasket.. Omtrent det du sier her. Jeg mener at hvis en virkelig elsker sin partner, da blir en ikke utro. Og jeg mener at hvis en synes partner er veldig vakker i utseende men ønsker en annen type personlighet, da er det bedre å finne en annen.

[Gjest LonelyAngel]

Jeg må bare få sagt det. Jeg er så jævla lei dette utroskap DRITET! Kan ikke gud forvandle oss mennesker til å kun ha seksuelle følelser for det mennesket man elsker?

Mennesker er en dritt art i blandt.

[SemperFi]

Skal man først og fremst ha et åpent forhold så er vell meningen med det hele at man snakker med hverandre om hvem den andre er, hva ellers er poenget med åpent forhold der man ikke vil si hvem den andre personen er? Jeg vil på en måte kalle det gråsone for utroskap.

Eneste dilemma jeg kan tenke meg at personen ikke vil si hvem h*n er, kan være at x er en venn/bekjent av begge som h*n har har hatt et godt øye til en god stund.