Hvorfor skal barnehagen få meg til å føle at jeg ikke strekk

[Gjest Anonymous]

Det er klart at det er lett å si at barnehagens personell vet best - da de har barnet vårt åtte timer pr dag.

Men likevel synes jeg ikke at de bør ta slike ting opp på vei ut døren, samt at de ikke bør trekke konklusjonen før de har pratet med oss foreldre.

Dette kunne vært løst på en mye bedre måte. Blant annet ved å gi oss en god forklaring av hvordan de opplever barnet vårt - og deretter sammen med oss hadde kommet frem til en bra løsning for først og fremst barnet vårt men også oss foreldre.

Jeg kommer nå til å be om en foreldre samtale, slik at vi får ordnet opp i denne saken, for akkurat nå føles det ikke greit å kjøre til barnehagen i morgen...

For ordens skyld: begge foreldre er i full jobb - og mener at vi kan være like gode foreldre som dem som har reduserte stillinger...

[Gjest gotthard]

i min bhg er det slik at om det er grunn til bekymring , altså at vi ser ting som et problem så ber vi om et møte med foreldrene og går igjenom ting sammen med de.

om det er små ting så tar vi foreldrene lit bort fra ungene og forteller/spør.

og om saken er så alvårlig at det er snakk om tiltak igjenom ppt osv så trur jeg ikke det blir tatt opp på gangen i noen barnehage.

problemet er at veldi få foreldre ser barna slik vi ser de , om vi ser et barn som har dårlig sosiale anntener så nekter foreldrene på det og blir sure for at vi er så frekke og si det.

vi hadde en gang en gutt som vikelig kunne trengt utredning av ppt men foreldrene nektet , om vi kontaktet ppt (noe vi ikke kan uten foreldrenes samtykke) ville de ta barnet ut av bhg,,han går nå 2 året på skolen og lærerene sliter veldig med han , hele klassen lider av ting han gjør.

han får nå hjelp av ppt men vi får da spørsmål av skolen hvorfor vi ikke gjorde noen ting i bhg...

og jeg vil jo også si at mange foreldre hører syner også da , sa en gang til en far at ei jente var lit urolig i sammling osv så hun måtte ofte sendes ut av samlingen , jeg presiserte at det ikke var noe stort problem men at vi kunne klare og ordne det fortere om hjem og bhg sammarbeidet om dette.

far ringer styrer og klager siden jeg sa at jenta hans var den hverste vi noen gang hadde hatt i bhg!!!

så enkelte tar ting veldig ille opp...

alt jeg mente var at dette kunne løses uten et langt møte og mye prat , mor og far prater med jenta si , vi prater med henne og problemet er som regel løst .

og om det var et alvårlig problem ville vi innkalt til en sammtale , noe vi ikke så noe grunn til i dette tilfelle.

så jeg trur du kan ta det helt rolig ang ungen din , det er fint at du ber om et møte og si da ifra at du ønsker styrer til stede på møte.....

trur faktisk det hele bygger på dårlig komunikasjon og misforståelser..

lykke til

[Andrine22]

Det virker som om veldig mange foreldre tror barnehagepersonalet er "imot" dem, hvis barnehagen kommer med råd. Husk at barnehagen er til like mye for foreldrene som for barna! Personalet mener IKKE å være ekle, men prøver heller å hjelpe. En del av de som jobber i barnehagen er også utdannet pedagoger, så de vet nok hva de snakker om. Ikke bli så fornærmet, de mener ikke noe vondt med det.

Hilsen førskolelærerstudent og barnehagevikar.

[Gjest Anonymous]

Men - man bør huske på at man lever i et samspill også med andre utenfor barnehagen. Slik at om en f.eks har det tungt i livet så vil dette kanskje også gjenspeile seg i hvordan en tolker og mottar meldinger.

Jeg vet om konkrete eks. der barnehagen sa at de ikke ville si det som det egentlig var fordi de var redde for hvordan den voksne ville reagere. Nå hadde den voksne fått høre at vedkommende ikke var helt "god" fra sin ekspartner(som ikke ville skilles), som også kjente de ansatte i bh bedre enn sin partner. Hvordan tror du dette ville oppfattes av den første....

[Gjest Anonymous]

Her er et svar til alle dere som jobber i barnehage - og som har skrevet svar på dette innlegget:

Det er smart å alltid ta slike ting opp på en delikat måte.

Med det mener jeg at man setter av tid til en ordentlig samtale dersom man har noe man vil ta opp med foreldrene.

Husk at barna i barnehagen er i barnehagen på lånt tid - og at det i utgangspunktet alltid er foreldrene som har "rett".

Ha ting alltid ordentlig dokumentert - skrevet ned, og kom med en saklig og fornuftig fremlegging av tanker dere har rundt det temaet som skal tas opp.

Ikke alltid trekk konklusjoner før dere har hatt tid til å bli kjent med hele familisituasjonen til barnet, slik at dere kan se helheten og evt. da komme med mulige forslag til endringer.

Bare en tankevekker...

[Gjest Anonymous]

Nå har vi foreldre hatt samtale med barnehagen.

De har trukket 'uttalelsen' tilbake og beklaget så mye at de sa at barnet vårt burde være færre timer i barnehagen og har også beklaget måten de tok det opp på.

Så nå er alt i orden igjen og det er vi veldig glade for :-)

Men - jeg må jo innrømme at det fikk meg til å tenke litt (selv om jeg faktisk ikke har hatt dårlig samvittighet for hvor lenge barnet vårt er i barnehage) - så nå prøver jeg enda hardere enn før å hente barnet vårt så tidlig som mulig

[Gjest Anonymous]

.

Da sønnen min var 14 mnd ble jeg kalt inn til ekstern foreldresamtale til førskolelærer som kunne gjøre meg oppmerksom på at jeg burde tenke litt etter om sønnen min kanskje kunne ha adhd. Jeg spurte om å få innsyn i observasjonspapirene, men de hadde ikke noen.

Vel jeg var ganske sikker på at min sønn ikke hadde adhd så jeg bestemte meg for bare å se gjennom fingrene med denne uheldige hendelsen.

Det er ganske vanskelig og få en diagnose ADHD. Mine foreldre fikk også spørsmål om ppt kunne vurdere min bror for dette. Å de sa også at han ikke hadde dette.. Da var han ganske liten, det tok 12 år før de faktisk fant ut at han hadde dette.

Det er ingen verdens undergang å få diagnosen ADHD.

Sitert fra spesialpedagogikk ADHD:

Forkortelsen AD/HD står for attention deficit / hyperaktivity disorder. Dette kan oversettes til norsk som oppmerksomhetsvansker med, eller uten, hyperaktivitet (Ekeberg/Holmberg 2001 s.92) I en annen kilde blir det oversatt som oppmerksomhetsforstyrrelse med hyperaktivitet (Kadesjö 1993 s. 53). Dette er egentlig to litt sprikende definisjoner siden den ene har med hyperaktivitet og den andre sier at det kan være med eller ikke. Den sistnevnte formen er den som er mest brukt og akseptert i dag.

Barnet kan allerede ha en diagnose når det kommer til skolen. Da er det enten foreldre eller barnehagepersonell som har hatt misstanke, og fått en utredning på barnet. Det er også mulig at barnet kommer fra barnehage til skole, der barnehagepersonell/foreldre har sterke mistanker om at noe er galt, men det er ingen utredning på barnet.

Jeg sier ikke at det er feil at deres barn ikke har ADHD, men bare en tankevekker om at barnehagepersonellet faktisk gjør det rette i å ta dette opp med deg, å ppt.

Det finnes mange der ute som ikke har fått noen diagnose ADHD, og som faktisk sliter der ute.

Å få en diagnose ADHD kan kanskje være veldig tøft i starten, men vedkommende vil faktisk få hjelp til dette, å få det bedre.

Så til hoved inlegger:

Jobber selv i bhg, hvor det faktisk er en del små barn som kunne ha hatt godt av en halv dag 1 gang i uka kanksje, frem til de ble litt mer trygg og mer vant til bhg. Men selvfølgelig skal man ikke tvinge foreldre til dette, men som barnehage personell, er man pliktig til og ta dette opp med foreldre dersom de ser at barnet ikke har det helt bra i bhg. For så å gjøre det de kan sammen for dette barnet.

Noen barn kan være en hel arbeidsdag i bhg ute problemer, andre ikke mer enn 4 timer dagen... Det er ganske inviduelt fra barn til barn, og alder... Nå sier ikke jeg at ditt barn ikke har det bra i bhg av å være der hele dagen, men at personellet i bhg gjorde rett i å ta dette opp med deg.

Synes du skal være glad for at de gjorde det, slik at du vet hvordan barnet har det, og at personellet faktisk tenker på det beste for barnet ditt.

[*Shira*]

Barnehagepersonalet ville ikke si dette dersom det ikke har vært grundig diskutert på avdelingen.

Jeg syns du skal be om å få en foreldresamtale, sørg for at du har med deg barnets andre forelder og be også om at styrer er med. Da er dere to parter fra "hver side" og da er det alltid lettere å bli enige.....

Enig.

[Gjest Anonymous]

Du har søkt på en plass og fått den. Det er samtaler i barnehagen til å ta opp slike problemer. Det er en del av læringen at barnet skal være hos andre på dagen. At det er andre mennesker enn mor og far.

Om alle skulle få slike beskjeder hva med arbgiver? skal man be seg fri en time hver dag pga av slike utsagn?

[Atmi]

Du har søkt på en plass og fått den. Det er samtaler i barnehagen til å ta opp slike problemer. Det er en del av læringen at barnet skal være hos andre på dagen. At det er andre mennesker enn mor og far.

Om alle skulle få slike beskjeder hva med arbgiver? skal man be seg fri en time hver dag pga av slike utsagn?

Ja, selvfølgelig skal man det. Dersom det viser seg at barnet ikke var klar for å gå full tid i barnehagen er det helt klart grunn til å be seg fri. Men, så vet vi jo ikke om det er saken her, noen ganger diskuteres ting, så komme man frem til en enighet og hvor alvorlig man skal ta det, deretter avgjøres om kanskje barnet bør være mer hjemme - eller kanskje det var andre grunner til at barnehagen reagerte. Kanskje barnet ikke hadde vondt av å være i barnehagen, men kanskje noe har skjedd i omgivelsene - for eksempel mobbing, et dødsfall, sykdom eller andre ting som kan føre til at barnehagen blir litt bekymret.

Jeg syns det er positivt at barnehagen blir bekymret. Men jeg syns det er litt trist at mor her følte det var kritikk mot henne.

Poenget må da være at om et barn har det vondt i barnehagen - så klart at foreldrene må kutte ned arbeidstiden. Jeg kan ikke helt forstå at noen ser andre muligheter eller løsninger i det hele tatt. Barn har jo visse rettigheter de og, og de skal ikke måtte lide seg gjennom dagenen for at mor og far må på jobben. --> dette avsnittet var et tenkt eksempel og har ikke noe med hovedinnlegget å gjøre - mer en reaksjon på gjests innlegg.

Atmi

[Gjest Anonymous]

Få en til å føle at en ikke strekker til. Ja, du sier noe. Hvorfor "problematiserer" de så voldsomt enkle problemer som lett kan løses??? Man får jo inntrykk av at det ligger noe mere dypt i bakgrunn, noe fordekt..Hva med å kalle en spade for en spade? Hva med å snakke til voksne som voksne og ikke som barn? Hva med å forstå at forelddrene kanskje er i stand til å tenke selv, selv om de ikke er førskolelærer, hvorfor ha sirup i kjeften og være så dryg i sine forklaringer??

[Atmi]

Vel - nå kan jo ikke vi vite hvem som har sirup i kjeften og ikke. Men hvis du ser litt rundt på forumet her vil du kjapt se at mange har en veldig steil holdning til de som ivaretar barna sine på dagtid -. og det er klart at slikt påvirker måten folk kommuniserer på. Vi blir alle forsiktige og kanskje litt vage i det vi sier dersom vi vanligvis mottar mye kritikk etterpå. Det er helt naturlig det, og har ikke noe med utdannelse å gjøre - det har noe med personlige følelser og slikt å gjøre.

[Gjest Anonymous]

Jeg lurer også litt på hvorfor barnehagepersonell liksom må presisere at ungen jo også har andre gode kvaliteter når de tar opp ett problem.

Tror de at vi som foreldre ikke er i stand til å skille kvalitetene fra hverandre?

Tror de vi vil bli forbanna på ungen?

Tror de at vi tror det verste om barnehagen om de tar opp problemer?

Sier de dette for å rettferdiggjøre sine egne handlinger?

Alle vet jo som regel at man skal være forsiktig med kritikk, at den skal være konstruktiv, at man også skal vise til gode saker, kvaliteter etc...men jeg synes det blir så malplassert her..som om vi foreldre er totalt idioter, og at vi godtar alt om våre barn også får litt ros.. Det blir så "lærebokaktig"..Dessuten fordreier de fokus på saken.

[Gjest Turi]

Jeg vet bare at om mitt barn hadde hatt problemer i barnehagen ville jeg ønske å vite om det. At noe blir sagt i gangen på vei ut er jo uheldig, men det virker som om det har var én ansatt som syntes dette. Som ikke hadde nok belegg til å kunne stå for det i et møte. Om vedkommende da burde holdt kjeft....? Ja kanskje. Men nå er det sagt, og moren følger kanskje litt ekstra med på poden den nærmeste tiden, og sier selv at hun anstrenger seg litt mer for å hente så tidlig som mulig. Dermed hadde det tross alt ubehag for mor en positiv virkning for barnet....

[Gjest gotthard]

om og ta opp ting i gangen eller i et møte så er det en grunn til at noen ting blir tatt i gangen.

i dag pratet jeg med en mor ang språkbruken til en gutt , han har begynt og banne mye og stygdt.

da har jeg valget om jeg skal ringe mor på jobb og be om et møte , noe som da gjør at mor får pannik og trur ungen er helt umulig.

jeg kan be hu bli med på kontoret når hun kommer , noe hun kansje ikke har tid til og om hun har tid så blir hun irretert over at dette tas på kontoret når det tar ca 1 min og fortelle om det.

eller jeg kan ta det i gangen , fortelle kort hva det gjelder og vi har et sammarbeid i gang.

om vi skal ta et møte på alt småteri vi tar opp med foreldre så blir det mye møter , men om det er alvårlige saker så blir det ikke tatt på gangen i min barnehage.

om denne ungen forsetter og banne mye og det ikke er noe forbedring så ber vi om et møte på kontoret.

om vi ser et mønster på en unge som gjør oss urolige så ber vi om et møte , men om en unge ikke liker pålegget mor smører på frokosten så er ikke det en grunn til et eget møte..

noe av problemet er også at om vi tar møter for alt så blir vi fort kjent for og overreagere , vi dramatiserer alt osv

og hvordan ville du som mor eller far reagert om du måtte møte på kontoret om ungen din hadde en dårlig dag?