Å spørre 2 åringen...

[cilja]

Jeg har ikke tenkt på å følge rutiner og tider for legging osv. Jeg har kun tenkt på kommunikasjon. Om det er naturlig for en person og forme en setning på en måte, så kan det være naturlig for en annen person og gjøre det annerledes.

Jeg synes dette er pirk - ditt barn vil lære hvordan pappa kommuniserer. Om han stiller spørsmål og siden gjennomfører handlingen...........så er det ikke så himla galt - du skal se det går seg til.

Det er verre om du begynner å bestemme hvordan pappa skal prate til barnet og hvilken form for setning som skal brukes.

Barn får erfaringer og lærer andre mennesker å kjenne. Og uansett så tror og mener jeg at dette barnet kommer godt ut av det uansett - selv om du og pappa kommuniserer forskjellig. Det er ikke noe big deal om man stiller spørsmål eller forteller.........barnet vil finne ut av det, det er ikke noe veldig galt i det.

Jeg tror alle er enig i at det ikke er veldig galt, men noen av oss mener det er en uting. Mange som har lest om barneoppdragelse og har erfaring fra barneoppdragelse lærer seg som regel at å spørre et så lite barn er mer forvirrende for barnet og ofte skaper et lite problem siden svaret som regel alltid blir "NEI!".

Å dele tips og gode erfaringer hva gjelder barneoppdragelse har fungert veldig bra her i huset. Ting jeg har snappet opp eller oppdaget, som jeg deler med mannen min, blir godt mottatt og vise versa.

[ViljaH]

Det man også vil oppnå er at barnet lærer at det kan få bestemme noen ting, andre ting bestemmer mamma og pappa. Jeg synes det er viktig at barn lærer tidlig at enkelte ting får de ikke bestemme selv, så det er ikke vits i å utfordre på - hverdagen glir så mye bedre da. Om foreldrene lykkes i å skape fastlagte rammer som ikke endres, og barnet opplever frihet og bedtemmelsesrett innenfor de rammene, så tror jeg man har kommet langt. Barn trenger forutsigbarhet og stabilitet for å være lykkelige. Jeg tror det er en fordel om mor og far i hovedsak har samme strategi, da får man kortest vei til målet. Begge bør benytte seg av samme spørre-yeknikk for å oppnå at barnet ikke legger seg til uvane med å krangle på ting som det ikke får bestemme over.

[Susan Sto Helit]

Det er hyggeligere å bli spurt enn kommandert til noe.

Det gjelder nok også to-åringer

Det er IKKE hyggelig å bli tvunget til å gjøre noe man har sagt "nei" til. Heller ikke for 2-åringer.

"-Skal vi kjøpe dyr bil istedenfor å reise på ferie i år?"

"-Nei, klart vi skal på ferie! "

"-Synd, for jeg har nettopp bestemt at vi skal være hjemme, og kjøpt ny bil for pengene istedenfor!"

"-Vil du ha lungemos til middag idag?"

"-Nei, det vil jeg ikke!"

"-Joda, klart du vil det, kom og spis lungemosen din nå!"

"kan jeg bruke den dyre, nye toppen din som skurefille?"

"nei"

"Se så rent det ble da jeg vasket med den nye toppen din!"

"Skal vi ha sex i kveld?"

"Nei"

"Jeg vil ha sex, så da har vi det selv om du ikke vil!"

Barn skal lære seg at nei betyr nei, uavhengig av om det er en voksen, et annet barn, eller de selv som sier det. Det skal ikke behøve å tolke om situasjonen tilsier at nei betyr nei, eller om nei uansett betyr ja. Det har med respekt for andre å gjøre. Og det har med egen grensesetting å gjøre.

[Gjest imli]

Einig med deg fleste her. Skal ein spørre barnet om noko, må han jo ha eit reelt val. Det har han ikkje når det gjeld å skifte bleie eller leggje seg. Ein treng jo ikkje seie "No MÅ du leggje deg!", det går heilt fint å seie "kom, så går me og skiftar bleie" osv. Viktig å seie frå litt før ting skjer og - ikkje berre rive deg ut av leiken, men seie frå 5 min før at "no skal me snart eta", "no er det snart leggjetid" osv.

Spør heller ungen når det er noko han faktisk får lov til å avgjere sjølv. Det er jo ikkje vits i å spørre når valet er teke på førehand av foreldra.

[Gjest Gjest]

Barn som ikke har opplevd tydelige voksne vil få store problemer på skolen, når lærer bestemmer uten å spørre først.. Man spør ikke barn om ting de ikke har kapasitet til å forstå konsekvensen av. Det er de voksne som bestemmer, og barn trives med tydelige voksne som tar gode avgjørelser. Selv om barnet der og da ikke ser det.

[millabs]

I stedenfor å si "straks" kan man si det er 5-10-15 min til de tingene skal skje. Er det bleieskift, er det kanskje greit å ikke vente lenger enn 5 min.(kanskje litt for lenge hvis det er et barn som er veldig sår- da må det tas med en gang): - Da kan man evt si at barnet kan ha med seg bilen eller en annen liten ting til stellebordet så føles det ikke så negativt. Men er det snakk om ryddetid er det greit å gi barnet litt lenger enn 5 minutter, f.eks 10. Hvis det er noen min til middagen er ferdig, så si fra når det er ca 10 min igjen: " Nå er det ryddetid om ti minutter". De hjelper med noen, ikke alle. Hvis du føler at dette ikke fungerer i det hele tatt - så prøv å finn en annen metode. Det er fult lov å spørre i barnehagen- de har sikkert noen teknikker eller ideer, eller henvend deg til pedagogisk leder/avdelingsleder. Kanskje de kan gi deg en hjelpende hånd på veien/gi deg noen gode råd på veien :-)

[millabs]

Håper dette var noe til hjelp- hvis du har litt andre dilemmaer på gang enn det jeg snakker om svarer jeg gjerne på det, om jeg skulle være litt ut på jordet nå.

[millabs]

Nå er barnet bare ett ennå, men jeg mener at det er viktig å legge seg til gode vaner tidlig - ikke fordi barnet forstår det, men fordi vi voksne da allerede har en god vane når barnet blir stort nok til å forstå.

* Veldig , veldig viktig!! Men også viktig å være to om det, så ikke du følger dette fodt opp- og far gjør ting på sin måte som kan være stikk motsatt. Man må være enige om hvordan man skal oppdra sitt barn, ellers blir det bare forvirring og frustrasjon for barnet.

Det kan være så enkelt som at mor vil det skal slutte med bleie og bare gå på do, og faren jobber med å lære han å gå på do, og kun fokusrer på det uten å nevne noenting om hva barnet gjør i bleien. Om det da skjer at barnet gjør fra seg i bleien(f.eks bæsj) - Blir dette ekstremt vanskelig for barnet da barnet vet at far forventer at hun/han ikke skal bæsje i bleia og kjemper for å ikke gjøre det og kan eventuelt gråte da det faktisk skjer.

[Gjest Eurodice]

I stedenfor å si "straks" kan man si det er 5-10-15 min til de tingene skal skje. Er det bleieskift, er det kanskje greit å ikke vente lenger enn 5 min.(kanskje litt for lenge hvis det er et barn som er veldig sår- da må det tas med en gang): - Da kan man evt si at barnet kan ha med seg bilen eller en annen liten ting til stellebordet så føles det ikke så negativt. Men er det snakk om ryddetid er det greit å gi barnet litt lenger enn 5 minutter, f.eks 10. Hvis det er noen min til middagen er ferdig, så si fra når det er ca 10 min igjen: " Nå er det ryddetid om ti minutter". De hjelper med noen, ikke alle. Hvis du føler at dette ikke fungerer i det hele tatt - så prøv å finn en annen metode. Det er fult lov å spørre i barnehagen- de har sikkert noen teknikker eller ideer, eller henvend deg til pedagogisk leder/avdelingsleder. Kanskje de kan gi deg en hjelpende hånd på veien/gi deg noen gode råd på veien :-)

Så små barn som det er snakk om i denne tråden, har ikke tidsforståelse. Om du sier til en toåring at om så og så mange minutter skal vi spise (som et eksempel), kunne du like gjerne sagt timer..

[Gjest imli]

Så små barn som det er snakk om i denne tråden, har ikke tidsforståelse. Om du sier til en toåring at om så og så mange minutter skal vi spise (som et eksempel), kunne du like gjerne sagt timer..

Skulle akkurat til å skrive det same. Berre sei "no skal me snart eta", mykje meir konkret for ungen.

[charactouy]

Her går det i "snart".

Får oppmerksomheten til barnet og sier at "nå er du snart ferdig å bade" eller "nå skal du snart få mat/ny bleie". Venter noen få minutter, og tapper så ut av karet/henter ny bleie/begynner å smøre skive/dekke bordet.

Jeg forventer ikke at ettåringen forstår hva det "snart skal" når jeg sier det, men jeg ser at barnet forstår at noe snart skal skje - hvorpå mine handlinger noen minutter etter forklarer hva som er i vente.

[millabs]

Forholdsvis enig, men å si "snart" sier ikke det barnet noen ting heller. Derfor er det bedre å komme med noe konkret.

[charactouy]

Forholdsvis enig, men å si "snart" sier ikke det barnet noen ting heller. Derfor er det bedre å komme med noe konkret.

Barnet forbinder allerede utrrykket "nå skal du snart" med at noe snart skal skje, så sånn sett forstår jo barnet "du skal snart". Det er biten etter, barnet trenger lengre tid på å skille mellom "skifte bleie" "ferdig å bade" "spise middag". Å komme med konkret tidsspenn til et barn som ikke har forutsetning for å forstå det på mange år ennå, vil kun bidra til å forvirre barnet. Unødvendig å holde på å telle minutter, når det holder lenge med "snart".

[millabs]

Ok. Man har forskjellige tanker om hvordan man ordlegger seg. Gidder ikke å fortsette samtalen lenger nå.