Å spørre 2 åringen...

[SmallTalk]

Det er hyggeligere å bli spurt enn kommandert til noe.

Det gjelder nok også to-åringer

Sånn er det for alle, men nå er det snakk om en 2-åring - og en 2-åring er ikke moden nok til å vite sitt eget beste. Derfor så spør man ikke om ting som om barnet vil legge seg, spise mat eller bytte bleie. Det man derimot kan spørre om er om barnet vil ha gulost eller brunost på skiva, bli lest eller sunget for på senga eller bytte bleie på gulvet eller stellebordet. Barnet får da ta noen valg, men det blir aldri diskutert om det skal spise mat, bytte bleie eller legge seg.

[lillevill]

Små barn vet jo ikke sitt eget beste. Å la et lite barn med skitten bleie bestemme selv om de vil skifte, er vel en oppskrift på katastrofe - og sår i stumpen. En to åring synes vel det er mer morro å se tegnefilm eller leke, enn å skifte bleie..

[AnonymBruker]

Unger vet ofte hva de har lyst til, men ikke alltid hva de trenger. Sistnevnte er det foreldrene som må vurdere.

Jeg ville nok begrenset spørsmål til saker der barnets svar faktisk kan få betydning. Hvor gøy er det å konstant bli spurt om hva du har lyst til når svaret ditt aldri blir tatt til etteretning?

I stedet for å spørre om barnet vil kle på seg kan man spørre om det vil ha på grønn eller gul genser. I stedet for å spørre om barnet vil spise frokost kan man spørre om det vil ha leverpostei eller skinke på brødskiva.

Anonym poster: dfb8d6598a79a07d1015bde795cd0011

[AnonymBruker]

Diskuterte litt med mannen tidligere i dag. Han har en lei tendens til å alltid spørre guttungen slike ting som f.eks:

-Vil du bli med på badet og bytte bleie?

-Vil du bli med Pappa inn igjen? (Etter leketid ute i sandkassen)

-Vil du legge deg?

Guttens svar er selvfølgelig alltid et klingende NEI.

Jeg prøvde å påpeke at slik spørring er en uting når det likevel er en handling som MÅ og SKAL gjennomføres.

Mannen min på sin side, mener at dette er en del av prossessen

"frihet under ansvar". Han synes det er fint at gutten får litt spillerom.

Hva er mest rett? Og evt hvorfor?

Jeg mener at en toåring ikke skal settes i en situasjon, der det blir fremtvinget "trass"

Unger vil vel stort ikke på badet,gå til sengs osv.

Til kvelds: Nå skal vi gå på badet og stelle oss for kvelden.

Ute: "parker" leken din, for nå skal vi spise.

Selvfølgelig skal unger få si nei,men de spørsmål som stilles her, så fremtvinger de fleste et Nei

Anonym poster: 50c51509761e232527bb5bc9c353bd15

[Sulosi]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Mvh Sulosi, mod.

[Ada123]

Spør aldri om jenta mi vil ha ny bleie, men sier at nå skal vi skifte bleie.. De er for små til å bestemme selv når de vil skifte bleie og når de skal legge seg når de bare er 2 år. Derimot spør jeg om hun vil ha en banan, spør om hun vil ha et glass melk osv.

[jomfrua]

La pappa være pappa.

Så er du mamma som du er mamma.

Første fallgruve er vel å kontrollere og bestemme hvordan den andre foreldren skal være sammen med barnet.

Barnet blir bragt med til det som er formålet - om pappa gjør det på sin måte - så gjør du det på din måte

Dette var egentlig en liten fillesak i en oppdrager rolle - er sikker på at dere får mer alvorlige ting å diskutere etterhvert

[Gjest Enny]

Vi jobber med å ikke spørre det ungen ikke har noe valg.

Som f.eks. skifte bleie.

[Gjest Kaxxy]

Du har rett! Hva i alle dager..

[Pooh]

Hvis du ikke har lagt merke til det, så er det altså snakk om en toåring. Man spør ikke en så liten om han vil det ene og det andre. Jeg har et skrekkeksempel på en slik forhandlingsmor. Jeg skulle hente min datter i barnehagen der hun arbeidet. Jeg var litt tidlig ute, og hun ventet på at det siste barnet skulle bli hentet. Vi satte oss på en benk ute så lenge. Langt om lenge kommer denne moren. Ungen begynte å hyle "vil ikke, vil ikke" da moren skulle skifte bleie på ham. Hun legger i vei med lange forklaringer om hvorfor han må ha på ny bleie og løper etter gutten bortover plenen. Det nyttet ikke noe særlig. Så begynner hun liksom å skulle forhandle med ham. Det var selvfølgelig bortkastet. Så spør hun min datter om han oppfører seg sånn når de ansatte skifter på ham. "Nei" lyder det korte og kontante svaret fra henne.

Slike tafatte foreldre skal få mye å slite med etterhvert som barna blir eldre.

Datteren min er også to år, og jeg har ikke noen problemer med å være den som bestemmer når jeg må, men dette fungerer supert for oss. Hun er mye mindre trassig enn mange andre to-åringer jeg kjenner til, og jeg tror ikke noen som kjenner meg ville beskrive meg som tafatt. Trert i mot så erjeg ganske så bestemt, men jeg velger mine kamper med omhu.

[Gjest Eurodice]

Datteren min er også to år, og jeg har ikke noen problemer med å være den som bestemmer når jeg må, men dette fungerer supert for oss. Hun er mye mindre trassig enn mange andre to-åringer jeg kjenner til, og jeg tror ikke noen som kjenner meg ville beskrive meg som tafatt. Trert i mot så erjeg ganske så bestemt, men jeg velger mine kamper med omhu.

Du misforstår hva jeg skrev. Jeg forteller om en mor som diskuterer og forhandler med sitt barn om noe som burde vært aldeles unødvendig. Slike foreldre har jeg sett en del av. Det er misforstått demokrati eller hva man skal kalle det at et lite barn skal ha medbestemmelsesrett i alt. Forutsetningene må jo være til stede for at man kan forstå konsekvenser, og det har ikke småbarn i toårsalderen.

For å gjøre det helt tydelig, det er foreldre som henne jeg forteller om, som kommer til å få problemer etterhvert som barnet/barna blir større.

[Pooh]

Du misforstår hva jeg skrev. Jeg forteller om en mor som diskuterer og forhandler med sitt barn om noe som burde vært aldeles unødvendig. Slike foreldre har jeg sett en del av. Det er misforstått demokrati eller hva man skal kalle det at et lite barn skal ha medbestemmelsesrett i alt. Forutsetningene må jo være til stede for at man kan forstå konsekvenser, og det har ikke småbarn i toårsalderen.

For å gjøre det helt tydelig, det er foreldre som henne jeg forteller om, som kommer til å få problemer etterhvert som barnet/barna blir større.

Ja, det er jeg helt enig med deg i!

[cilja]

Jeg er enig med TS i at dette er en uting. Et lite barn på 2 år har dårlige forutsetninger for å ta slike avgjørelser. I realiteten har ikke barnet slingringsmonn (som far hevder). Alle barn har behov for at foreldrene forteller dem hvordan verden fungerer. F.eks. når belien er våt, må den buttes, når klokka er rundt 19 går 2-åringer å legger seg, når man skal spise middag heller man ikke vann på tallerkenen osv osv osv.

I mange situasjoner må vi foreldre bestemme, men det betyr ikke at man behøver å være nazi. Man ordlegger seg på en vennlig og høflig måte så lenge barnet er medgjørlig.

[cilja]

La pappa være pappa.

Så er du mamma som du er mamma.

Første fallgruve er vel å kontrollere og bestemme hvordan den andre foreldren skal være sammen med barnet.

Barnet blir bragt med til det som er formålet - om pappa gjør det på sin måte - så gjør du det på din måte

Dette var egentlig en liten fillesak i en oppdrager rolle - er sikker på at dere får mer alvorlige ting å diskutere etterhvert

Her er jeg uenig. Foreldrene og barnet har stor nytte av at foreldrene gjør rutinemessige ting på lignende måte. Det skaper forutsigbarhet og trygghet hos alle parter. Så kan man være individuell hva angår måten man gjør ting på, men ikke hvordan man "bestemmer" over barnet og når ting skal skje. Pappa kan godt pusse tenner på en helt annen måte enn mamma, men jeg tror det er en fordel at barnet vet at når mamma eller pappa sier at nå er det på tide med tannpuss, ja, da går man på badet for å gjøre akkurat det.

[jomfrua]

Her er jeg uenig. Foreldrene og barnet har stor nytte av at foreldrene gjør rutinemessige ting på lignende måte. Det skaper forutsigbarhet og trygghet hos alle parter. Så kan man være individuell hva angår måten man gjør ting på, men ikke hvordan man "bestemmer" over barnet og når ting skal skje. Pappa kan godt pusse tenner på en helt annen måte enn mamma, men jeg tror det er en fordel at barnet vet at når mamma eller pappa sier at nå er det på tide med tannpuss, ja, da går man på badet for å gjøre akkurat det.

Mener du at som foreldre så skal en tilstrebe seg å kommunisere med barnet på en måte? Nei, la voksne folk være voksne folk (innen rimelighetens grenser, selvfølgelig). Det er god erfaring for barn - folk er forskjellige.

Og vi kvinner skal vokte oss vel for å forme partneren til det vi ønsker - og spesielt når det kommer på slikt bagatellmessig nivå som det er i denne saken.

Tenker denne faren greier helt fint å kommunisere og få seg forstått av sitt barn.

[Gjest happy_me]

Jeg tror ikke det har noe for seg å si til en 2åring at : om 5 minutter skal du og jeg gå og bytte bleien. En 2åring vet ikke hvor lenge eller HVA 5 minutter er..........

[Anjah]

Hei! TS her!

Så mange bra svar jeg har fått i dag Dessuten er det moro å se at spørsmålet har engasjert litt.

Enig med de over. Spør kun om ting han faktisk kan bestemme ellers blir det jo å lure gutten. Hva med å hjelpe mannen med å omformulere spørsmålene sine litt. F.eks. Vil du gå hjem nå eller om fem minutter? Skal mamma eller pappa skifte bleia ( om begge er tilgjengelige)? Vil du synge nattasangen i stua eller i senga? Ellers bruker jeg ofte tullespørsmål som "vil du pusse tennene fort eller sakte." eller "vil du gå opp til soverommet eller skal mamma bære deg oppned." Da glemmer hun ofte at hun egentlig ikke vil det jeg foreslår fordi hun blir opptatt av de tøysete alternativene. Hun føler også at hun får være med å bestemme samtidig som resultatet blir det jeg ønsker. Ikke alltid det funker da, men forbausende ofte.

Dette høres kjempelurt ut! Det skal vi huske på til senere. Foreløpig er jo gutten bare 2 år, og han forstår nok ikke hva som ligger i de forskjellige valgene. Likevel tenker vi at det må være en god idé å legge seg til gode vaner allerede nå.

La pappa være pappa.

Så er du mamma som du er mamma.

Første fallgruve er vel å kontrollere og bestemme hvordan den andre foreldren skal være sammen med barnet.

Barnet blir bragt med til det som er formålet - om pappa gjør det på sin måte - så gjør du det på din måte

Dette var egentlig en liten fillesak i en oppdrager rolle - er sikker på at dere får mer alvorlige ting å diskutere etterhvert

Hvis jeg forstår dette riktig, mener du at Pappa må få oppdra på den måten Pappa vil, og Mamma på den måten Mamma vil?

Da er jeg ikke enig, dessverre. Både jeg og min mann ønsker at barneoppdragelsen skal være samkjørt. Med startinnlegget mitt hadde jeg ikke som formål å henge ut min mann. Jeg stilte rett og slett spørsmålet for å få greie på hva som var best, og hvorfor. Nå som denne tråden har fått såpass mange ålreite svar, kan vi begge gjøre oss opp en grei kjøreplan.

Jeg er likevel enig i det en annen bruker også påpekte; Mamma og Pappa må gjerne gjøre aktivitetene forskjellig, så lenge målet er det samme!

Endret 23. juli 2012 av Anjah

[Tweak]

Ikke still ja/nei spørsmål om en ikke tåler å få det svaret en ikke vil ha! Det er et mantra her i hus.

Vi stiller enten/eller spørsmål, som vil du ha vann eller melk til maten, vil du ha kaviar eller brunost på skiva osv.

Gi valg der det passer men ikke når det kommer til ting som må gjøres for da vil det jo ikke være et reelt valg en gir barnet. Vi klarer ikke være perfekte hele tiden men vi kan jo prøve å gjøre vårt beste

[jomfrua]

Hei! TS her!

Hvis jeg forstår dette riktig, mener du at Pappa må få oppdra på den måten Pappa vil, og Mamma på den måten Mamma vil?

Da er jeg ikke enig, dessverre. Både jeg og min mann ønsker at barneoppdragelsen skal være samkjørt. Med startinnlegget mitt hadde jeg ikke som formål å henge ut min mann. Jeg stilte rett og slett spørsmålet for å få greie på hva som var best, og hvorfor. Nå som denne tråden har fått såpass mange ålreite svar, kan vi begge gjøre oss opp en grei kjøreplan.

Jeg er likevel enig i det en annen bruker også påpekte; Mamma og Pappa må gjerne gjøre aktivitetene forskjellig, så lenge målet er det samme!

Jeg har ikke tenkt på å følge rutiner og tider for legging osv. Jeg har kun tenkt på kommunikasjon. Om det er naturlig for en person og forme en setning på en måte, så kan det være naturlig for en annen person og gjøre det annerledes.

Jeg synes dette er pirk - ditt barn vil lære hvordan pappa kommuniserer. Om han stiller spørsmål og siden gjennomfører handlingen...........så er det ikke så himla galt - du skal se det går seg til.

Det er verre om du begynner å bestemme hvordan pappa skal prate til barnet og hvilken form for setning som skal brukes.

Barn får erfaringer og lærer andre mennesker å kjenne. Og uansett så tror og mener jeg at dette barnet kommer godt ut av det uansett - selv om du og pappa kommuniserer forskjellig. Det er ikke noe big deal om man stiller spørsmål eller forteller.........barnet vil finne ut av det, det er ikke noe veldig galt i det.

[Horge]

Her i huset prøver vi også å kjøre varianten hvor barna selv får velge, men da altså mellom to alternativer som i praksis er likestilte sett med voksne øyne.

Hvis det er tid for kvelds, så kan alternativene være så enkle som "vil du ha brødskive med pølse, eller vil du ha knekkebrød med leverpostei". Barna føler de får være med å bestemme, og alt går mer knirkefritt. La dem gjerne også få være med å smøre brødskiva, for maten smaker åpenbart bedre når man har laget den selv.

Nå er vi heldigvis ferdig med bleier, men der ble også spørsmålet stilt i form av "skal mamma eller pappa skifte" (det var min favoritt, for barna valgte som regel mor), eller "vil du gå opp trappen selv, eller skal du sitte på ryggen" (ikke min favoritt, ettersom det da som regel ble jeg som måtte ha en unge full av bæsj på ryggen).