Å spørre 2 åringen...

[Anjah]

Diskuterte litt med mannen tidligere i dag. Han har en lei tendens til å alltid spørre guttungen slike ting som f.eks:

-Vil du bli med på badet og bytte bleie?

-Vil du bli med Pappa inn igjen? (Etter leketid ute i sandkassen)

-Vil du legge deg?

Guttens svar er selvfølgelig alltid et klingende NEI.

Jeg prøvde å påpeke at slik spørring er en uting når det likevel er en handling som MÅ og SKAL gjennomføres.

Mannen min på sin side, mener at dette er en del av prossessen

"frihet under ansvar". Han synes det er fint at gutten får litt spillerom.

Hva er mest rett? Og evt hvorfor?

[lovedrug]

Begge har rett syns jeg..=) Gutten må føle at han bestemmer noe selv også,men ikke hele tiden .

Har ikke unger jeg da ,men det er det jeg syns

[Papirfly]

Det funket i hvert fall aldri her... Vi måtte konsekvent si: "Nå skal vi to gå på badet og bytte bleie", eller "Nå skal vi spise mat." Dette gjør vi enda, selv om han er seks år.

Bare for noen dager siden spurte faren: "Vil du ha middag?" Gutten svarte nei. Så sier faren: "Men du MÅ spise middag." Guttens svarer naturligvis: "Men du SPURTE meg jo, og jeg sa nei! Da trenger jeg ikke spise middag!"

Point taken? Synes det er greit å begynne tidlig med at man ikke skal spørre barnet hvis barnet uansett ikke har noe valg. Vi spurte heller hva han ønsket i situasjoner hvor han faktisk fikk velge, f. eks: "Vil du ha rød eller blå genser på deg?" Det er jo viktig for barn å få bestemme i blant.

Endret 22. juli 2012 av everydaywings

[Silfen]

Jeg tror et bedre alternativ er noe sånt som "kom, så skal vi gå og bytte bleie". Jeg er helt for frihet under ansvar og kjører det løpet selv. Men enkelte ting må man og enkelte ting er udiskutable. Jeg kan ikke fordra når unger må diskutere alt ihjel og selv om jeg er veldig glad i frihet under ansvar så er det definitivt ikke noe "vil du?" til alt.

[charactouy]

Å spørre barnet om noe som barnet ikke har et reelt valg på, er ikke frihet under ansvar. Det barnet opplever, er å ha fått gitt uttrykk for sitt ønske - som ikke blir tatt til følge. Hva slags følelse gir det hos barnet etter gjentatte ganger?

Jeg er helt for at barn skal få velge der det er mulig, men det er ikke alltid barnet kan velge. Å skifte bleie, spise eller å ha på tøy etter årstiden, er ikke noe barnet kan velge. Klart det kan velge om det vil skifte bleie før eller etter lunsj (dersom det bare er tiss), om det vil ha leverpostei eller prim på skiva eller om det vil ha rød eller blå lue, men at bleien skal skiftes, maten skal spises og lua skal på om vinteren, er ikke et tema for diskusjon.

[ViljaH]

Gutten har da ikke noe frihet under ansvar, han blir bare lurt. Han får uansett ikke bestemme om det skal byttes bleie, så da lurer pappaen han. Jeg er enig med deg. Spørr når gutten faktisk får bestemme, instruer når gutten ikke får påvirke utkomme. Så lærer gutten seg forskjeølen også. Blir bare unødvendig krangling av sånn kommunikasjon.

[Gjest loren]

Å spørre barnet om noe som barnet ikke har et reelt valg på, er ikke frihet under ansvar. Det barnet opplever, er å ha fått gitt uttrykk for sitt ønske - som ikke blir tatt til følge. Hva slags følelse gir det hos barnet etter gjentatte ganger?

Jeg er helt for at barn skal få velge der det er mulig, men det er ikke alltid barnet kan velge. Å skifte bleie, spise eller å ha på tøy etter årstiden, er ikke noe barnet kan velge. Klart det kan velge om det vil skifte bleie før eller etter lunsj (dersom det bare er tiss), om det vil ha leverpostei eller prim på skiva eller om det vil ha rød eller blå lue, men at bleien skal skiftes, maten skal spises og lua skal på om vinteren, er ikke et tema for diskusjon.

Som om jeg skulle sagt det selv, skal man gi barnet valg så gi det i allefall reelle valg.

[Pooh]

Enig med de over. Spør kun om ting han faktisk kan bestemme ellers blir det jo å lure gutten. Hva med å hjelpe mannen med å omformulere spørsmålene sine litt. F.eks. Vil du gå hjem nå eller om fem minutter? Skal mamma eller pappa skifte bleia ( om begge er tilgjengelige)? Vil du synge nattasangen i stua eller i senga? Ellers bruker jeg ofte tullespørsmål som "vil du pusse tennene fort eller sakte." eller "vil du gå opp til soverommet eller skal mamma bære deg oppned." Da glemmer hun ofte at hun egentlig ikke vil det jeg foreslår fordi hun blir opptatt av de tøysete alternativene. Hun føler også at hun får være med å bestemme samtidig som resultatet blir det jeg ønsker. Ikke alltid det funker da, men forbausende ofte.

[Gjest Eurodice]

Enig med de over. Spør kun om ting han faktisk kan bestemme ellers blir det jo å lure gutten. Hva med å hjelpe mannen med å omformulere spørsmålene sine litt. F.eks. Vil du gå hjem nå eller om fem minutter? Skal mamma eller pappa skifte bleia ( om begge er tilgjengelige)? Vil du synge nattasangen i stua eller i senga? Ellers bruker jeg ofte tullespørsmål som "vil du pusse tennene fort eller sakte." eller "vil du gå opp til soverommet eller skal mamma bære deg oppned." Da glemmer hun ofte at hun egentlig ikke vil det jeg foreslår fordi hun blir opptatt av de tøysete alternativene. Hun føler også at hun får være med å bestemme samtidig som resultatet blir det jeg ønsker. Ikke alltid det funker da, men forbausende ofte.

Hvis du ikke har lagt merke til det, så er det altså snakk om en toåring. Man spør ikke en så liten om han vil det ene og det andre. Jeg har et skrekkeksempel på en slik forhandlingsmor. Jeg skulle hente min datter i barnehagen der hun arbeidet. Jeg var litt tidlig ute, og hun ventet på at det siste barnet skulle bli hentet. Vi satte oss på en benk ute så lenge. Langt om lenge kommer denne moren. Ungen begynte å hyle "vil ikke, vil ikke" da moren skulle skifte bleie på ham. Hun legger i vei med lange forklaringer om hvorfor han må ha på ny bleie og løper etter gutten bortover plenen. Det nyttet ikke noe særlig. Så begynner hun liksom å skulle forhandle med ham. Det var selvfølgelig bortkastet. Så spør hun min datter om han oppfører seg sånn når de ansatte skifter på ham. "Nei" lyder det korte og kontante svaret fra henne.

Slike tafatte foreldre skal få mye å slite med etterhvert som barna blir eldre.

Endret 23. juli 2012 av Arabella

[Gjest O___o]

Det er hyggeligere å bli spurt enn kommandert til noe.

Det gjelder nok også to-åringer

[Gjest Eurodice]

Det er hyggeligere å bli spurt enn kommandert til noe.

Det gjelder nok også to-åringer

Hvis det er mitt innlegg du sikter til, har jeg ikke skrevet et eneste ord om å kommandere eller bli kommandert. Poenget er at mye er udiskutabelt. Man forhandler ikke med et lite barn om bleieskift, tannpuss, klær etter årstiden osv. Har du selv barn?

[Gjest O___o]

Hvis det er mitt innlegg du sikter til, har jeg ikke skrevet et eneste ord om å kommandere eller bli kommandert. Poenget er at mye er udiskutabelt. Man forhandler ikke med et lite barn om bleieskift, tannpuss, klær etter årstiden osv. Har du selv barn?

Jeg siktet til TS sitt startinnlegg.

Det føles bedre å bli spurt - selv om man ikke har et annet alternativ - enn å bli kommandert.

" Kan du...? " - " Vil du...? " er mer positivt ladet enn " DU SKAL " - " DU MÅ ".

Ja - ungen vil sikkert svare med at han ikke vil - men han skjønner / lærer fort at han egentlig ikke har særlig mange alternativ.

Og ungen vil nok suttre like mye - hvis han får høre at han MÅ eller SKAL.

Og gidd å dra " Har du selv barn? "-kortet hver gang noen måtte mene noe annet.

Jeez.

[millabs]

Jeg jobber i barnehage, og tar meg selv i å gjøre den samme tabben.

Jeg tenker det er greit å gi barnet valg der det er greit, men er ting som må gjøres f.eks "nå må du skifte bleie" eller "nå skal du legge deg", så vil jeg personlig si at det ikke er lurt å spørre om han vil legge seg eller vil skifte. Når det er ting som er "MÅ" så ikke spør, men er det ting som ikke er så farlig, så er det fint å spørre, så alt ikke bare blir må gjøre ditt og må gjøre datt. Det er greit å la barn velge hva de vil, men det er med sunn fornuft

[Gjest Magdalene]

Her prøver vi kun å spørre jenta vår om ting der hun faktisk har et valg.

Hva gjør mannen fin om sønnen sier nei til å skifte bleie? Siden han har spurt og sønnen din har all rett til å si nei mener jeg. Da nå han jo få slippe å skifte bleie da...

[Gjest pysepusen]

Her i huset spør vi om det er noe han har et valg på. Vil du ha det eller det på skiva? Vil du ha blå eller grønn genser? Osv... Når bleia må skiftes sier vi "kom så går vi på badet og skifter bleie", når det er middag sier vi "nå er det middag" så kommer han Han skal føle at han får mange valg i løpet av en dag, men enkelte ting er det ikke han som bestemmer, rett og slett

[Gjest regine]

Det er hyggeligere å bli spurt enn kommandert til noe.

Det gjelder nok også to-åringer

Ikke når ditt svar likevel ikke betyr noe. Da skaper man kun frustrasjon hos barnet, og veldig mange kranglesituasjoner som overhode ikke trenger å være det.

Dessuten: det er mange måter å si at noe skal skje på, som ikke er kommandering. Språket har heldigvis flere muligheter enn kommando - spørsmål.

[Gjest Gjest]

Jeg er fæl til å gjøre akkurat det du påpeker, altså gi skinn av at ungene har et valg, når de i realiteten jo ikke har det. Samboeren min irriterer seg grønn over det og mener jeg må gjøre som du sier, altså fortelle hva vi skal, ikke spørre. Er veldig enig og prøver å legge om stilen as we speak

[millabs]

Alt handler om hvordan man formulerer seg. Om det er en ordentlig nedtur å skifte bleie fordi han er i en lek, går det ann å si:"om fem min er det tid for å skifte bleie" da får han leke litt til, men tid på å tenke over hva som skal skje. Å forberede overganger kan være en fordel hvis det er vanskelig.

[Ciara]

Du har rett. Ingen vits å stille spørsmål når svaret er irrelevant, det må man da bare bli mer grinete av. Pluss - med små barn i huset vil det da fort bli slik at man stiller ekstremt mange slike spørsmål. Vi har nok av små "issues" i løpet av en dag uansett om vi ikke skal legge opp til enda flere.

[charactouy]

Det er hyggeligere å bli spurt enn kommandert til noe.

Det gjelder nok også to-åringer

Det går an å være hyggelig uten å forvirre barnet ved å stille spørsmål når barnet ikke har noe valg. Jeg sier ofte "nå skal du få ny bleie" i stedet for "du skal skifte bleie nå". Jeg sier også at "nå får du straks lunsj" i stedet for "nå skal du straks spise". Nå er barnet bare ett ennå, men jeg mener at det er viktig å legge seg til gode vaner tidlig - ikke fordi barnet forstår det, men fordi vi voksne da allerede har en god vane når barnet blir stort nok til å forstå.