Hvem er dum i denne situasjonen? Han eller meg?

[Gjest smule]

Kjære dere.. Jeg trenger råd!

Rett før jul i fjor traff jeg en kar. Vi har drevet å datet frem til nå. Jeg føler ikke vi har vært like seriøse hele veien, og ikke sett hverandre så ofte som man kanskje vanligvis gjør når man er på deiter`n. Likevel har vi jo blitt godt kjent, og trives i hverandres selskap.

Det har jo gått lang tid, så jeg hadde på en måte "lagt i fra meg" at vi noen gang skulle bli kjærester. Han finnes ikke søt å flørtete mot meg, jeg får ingen komplimenter, han tar ikke på meg eller kysser meg ikke spontant. Kosing å kyssing skjer kun når det bygger opp til sengekos. Dette gjør selvsagt at jeg ikke (i mine villeste fantasier) tror at han har noen som helst typer kjærestefølelser for meg. Mer en slags vennegreie ++...

MEN... for en uke eller to siden skjedde det noe. Han spurte om jeg ville bli kjæresten hans!!??!? Dette var etter han hadde hatt et par dagers ferie borte, og jeg ikke hadde hørt en dritt på forhånd om denne "ferien hans". Ikke hørte jeg noe mens han var borte heller. (Det bør vel nevnes at han hadde tatt noen øl når han sa dette. Så han var nok litt brisen.)

Jeg sa ikke ja.. Jeg sa jeg ikke trodde han var intr, så jeg hadde ikke tenkt på oss som kjærester på en god stund. At jeg trengte tid til å omstille meg litt, så skulle jeg svare siden. Jeg tok også opp at han virket så uinteressert, pga han tar lite kontakt osv.

Sååå de to dagene etter han spurte var vi sammen mye mer en vanlig. Jeg sov der to netter etter hverandre, og det har faktisk aldri skjedd før. Men så... Stillhet Har ikke sett han etter dette, det har gått en uke. Meldinger får jeg ikke med mindre jeg sender først. Ringte meg en gang, men jeg kunne ikke prate da. Sier han jobber hele dagen, noe jeg også tror. Men kveldene går med til festing og pokerspilling... det har han tid til, men ikke meg.

Så den ene kvelden jeg oppdaget at han var ute på fest, skrev jeg bare at han ikke trengte å ta mer kontakt, at jeg var lei av prioriteringene hans. Han virket litt sjokkert, men sa ikke direkte noe i mot.

Jeg er skikkelig trist og lei meg på grunn av dette. Føler at alt er så galt, og det er sikkert min feil. Jeg burde vel være mer positiv til kjæresteforslaget... såret han sikkert. Det kom bare litt brått på meg. Så i går (ja, jeg er kanskje dum) unnskyldte jeg meg for sure meldinger, og han svarte at det var helt greit, og at han var ute å spillte POKER nå (suuuuuuuuur ble jeg igjen, men kun i mitt stille sinn)

Ærh... jeg liker ikke denne situasjonen. Bør jeg drite i han? Eller er hans tilbaketrukne oppførsel helt forståelig? Kan jeg forvente at han "kjemper" litt for meg? Det e jo det jeg ønsker at han skal gjøre, men mulig jeg er litt bortskjemt i fra tidligere kjærester her...

Beklager rotete innlegg. Spør gjerne hvis du lurer på noe!! Takker for alle gode råd og synspunkter )

[AnonymBruker]

Drit nå i hele fyren.<br /><br /> Anonym poster: c4464c82a65fad338faf0f3445029c27

[Purple Basil]

Slik du har fortalt det her, så virker han egentlig ikke så veldig interessert. Kommuniserer dere godt med hverandre til vanlig? Det ser ut som at dere har misforstått hverandre litt om han oppriktig mente at dere skulle være kjærester. Synes at du rett og slett burde spørre ham hva han egentlig mente og om han mente det? Hvis du fortsatt får uklare svar, så ville nok jeg nok gått videre.

[Gjest Violetta]

Hvorfor er du interessert i en fyr som er mer interessert i alt annet enn deg? Tror du virkelig at prioriteringene hans vil forandre seg etter at dere har blitt kjærester? Det tror ikke jeg. Om han ikke prioriterer deg nå tror jeg aldri han kommer til å gjøre det.

[Gjest smule]

Ts her. Liker at dere svarer så raskt! Han er ganske sjenert, og har kun ett laaaaaangt forhold bak seg. Jeg unskylder han med dette. At han ikke har dametekke liksom. Mulig han ikke tør å mase. Men jeg tenker jo en del på det, at han sansynligvis aldri kommer til å prioritere meg da, siden han ikke gjør det nå. I starten skal man være ville etter hverandre, eller?

Eller kanskje han forandrer seg... dumt å håpe kanskje.

Jeg er vel interessert fordi vi har det bra sammen når vi er sammen. Selv om det desverre ikke skjer så ofte da.

Jeg har spurt i ettertid om han mente de kjærestegreiene, siden han var full osv... da fikk jeg til svar at ja, han mente det, men nå var det opp til meg. Han hadde mast nok følte han. Han er nok ikke en type som har noe som helst kvinneforståelse desverre. Veldig snill mann som ikke har et vondt hår på kroppen, sånn ellers... Bare litt ignorant kanskje :/

[Jade]

Bli sammen med han om du har kjæreste-følelser for han. Men vær forberedt på at også har andre interesser og prioriteringer enn deg. Dere finner sikkert en middelvei som begge kan leve med :-) Skulle det bli helt feil, så går det jo an å slå opp.

[Neket]

Kan hende han slipper seg mer løs dersom du svarer ja på kjærestespørsmålet hans. Å ikke engasjere seg så voldsomt kan være hans måte å forsvare seg mot å bli såret på.

[I Grosny]

Ts her. Liker at dere svarer så raskt! Han er ganske sjenert, og har kun ett laaaaaangt forhold bak seg. Jeg unskylder han med dette. At han ikke har dametekke liksom. Mulig han ikke tør å mase. Men jeg tenker jo en del på det, at han sansynligvis aldri kommer til å prioritere meg da, siden han ikke gjør det nå. I starten skal man være ville etter hverandre, eller?

Eller kanskje han forandrer seg... dumt å håpe kanskje.

Jeg er vel interessert fordi vi har det bra sammen når vi er sammen. Selv om det desverre ikke skjer så ofte da.

Jeg har spurt i ettertid om han mente de kjærestegreiene, siden han var full osv... da fikk jeg til svar at ja, han mente det, men nå var det opp til meg. Han hadde mast nok følte han. Han er nok ikke en type som har noe som helst kvinneforståelse desverre. Veldig snill mann som ikke har et vondt hår på kroppen, sånn ellers... Bare litt ignorant kanskje :/

Denne gutten må du håndtere seriøst, og du kan ikke forvente at han forstår det du ikke sier TY DE LIG.

Han har ett liv med pokergutta, og det er viktig. Han henger ikke sin lykke bare på deg.

Jeg synes dere kan prate sammen og finne ut av ting. Han har ialfall vært tydelig på at han vil ha deg, og mer kan du ikke forvente av en kar som ikke er romantiker.

[Gjest Mysticgirl]

Han er vel tilbaketrukket pga han ikke vet hvor han har deg. Enten det, eller så er han ikke så mye interessert

[Elizia]

Eller så er han av den typen som ikke er vant til å vise følelser og heller ikke forstår hvordan kvinner tenker (om da noen menn gjør det..). Uansett- hvis du ønsker å bli sammen med han, si det til han og se hvordan han reagerer på det. Kommuniser hvordan du opplever han er og hva du trenger i et forhold. Er du ei som trenger mye kos og bekreftelser, kan det godt være at han ikke er den rette for deg uansett. Lykke til

Endret 22. juli 2012 av Elizia

[AnonymBruker]

Du er gal!

Først trenger du tid å svare på om du vil bli kjæresten hans og så blir du sur når han lever livet sitt mens du er i tenkeboksen??

What the...?

Anonym poster: 70c1a5189c86427a34806d5f4a8bd57f

[Gjest Gjest]

Det virker jo ikke som det er særlig med lidenskap og forelskelse her, så jeg ville drete i hele opplegget.

[Brukernavn]

Dersom du må TENKE over om du vil være kjæresten hans er vel kanskje ikke dette den "o store kjærligheten".....

[floony]

Hadde han jeg liker spurt om jeg ville være kjæresten hans hadde jeg flydd i taket av euphoria og forelskelse. Det virker som om dette mangler hos deg, og egentlig unner jeg alle å føle det sånn. Ikke ta til takke med gode studer, men herlige, intense og lykkelige stunder

[Gjest Katten.]

Om jenta jeg liker, selv om jeg tidvis prioriterer andre ting, utsetter å svare på om hun vil bli kjæresten min over lang tid, ville jeg blitt meget såret. Deretter trukket meg tilbake til hun faktisk hadde tatt et valg.

[Gjest smule]

Hmm... Jeg har følelser for gutten, det har jeg. Jeg er veldig skadeskutt på det området, så jeg virker kanskje "kald". Forelsker meg aldri spontant og hemningsløst lenger, desverre Så når jeg ikke får noen tydelige tegn på forelskelse fra hans side, så tør jeg ikke å slippe løs mine egne følelser. På en måte. Eller tør ikke kjenne etter, da. Så når jeg fikk kjæresteforespørsel fra han så bikket jeg hekt over. Begynte å grine, og var helt fra meg, for jeg trodde jeg ikke var "klar" for det, på en måte. Men så ble jeg vel varm i trøya, og vendte meg til tanken. Kjente at jeg ville ikke være uten han heller... Så ble det litt grining og såre følelser fordi han trakk seg tilbake... Jeg har visst en trøblet sjel Men kommunikasjonen er nok ikke så bra rundt dette følelsesgreiene nei. Ingen av oss er dyktige på det temaet.

Oppdatering: Vi har pratet en del de siste dagene. Ikke om følelser og slikt, vi tør ikke det. Men jeg har iallefall ikke mistet han. Jeg bør vel kvinne meg opp til å ta en prat om dette en dag...

Mvh, TS