Stefar,forventninger og økonomi

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 3år, og jeg er under utdannelse, har noen år igjen, og økonomien er ikke akkurat på topp, men jeg og vesla klarer oss fint.

Har en samboer, han er ikke far til datteren min, men er veldig glad i henne, og presenterer seg som stefar, og mener at han er en stefar for henne.

Vi har ikke felles økonomi, han har en mnd inntekt på ca 25.000 i mnd, og jeg har 8000 i mnd, og han mener han taper så mye hvis vi skal ha felles økonomi, fordi han betaler gjeld og sløser mye, og er vant til å bruke myte penger på seg selv. Jeg har heldigvis venner jeg kan arve klær til vesla av,så hu har nok ordentlige klær og leker, og får fine praktiske gaver av foreldrene mine til vesla (bursdag og jul) som gjør at hu kan ha nok yttertøy av god kvalitet,og gavekort på badeland og lekeland så vesla får oppleve sånt også.

Han kan aldri passe vesla, for han må ordne noe på jobb, plutselig jobbe overtid, mååå skru på bilen eller være sjåfør for noen osv.

Jeg sitter ofte alene på kveldene, jeg og vesla spiser middag alene nesten hver dag (så bestiller han seg mat når han etterlever kommer hjem for han gidder ikke å varm opp rester). Alt husarbeidet er det jeg som må ta, for han sier alltid "skal ta det etterpå/imorra" så skjer det aldri.

Jeg føler at selv om jeg bor med han, og deler utgifter med han, så er jeg alene. Jeg hadde større forventninger enn dette, og lurer da på, har jeg hatt for høye forventninger? Er det bare sånn det er?

Han vil at vi skal få unge sammen, og da mener han at da skal jeg og han sammen forsørge vårt felles barn, og jeg må samtidig forsørge meg selv og vesla alene.

Jeg synes ikke dette er rettferdig, og jeg taper penger på at jeg bor sammen med han, for studielån er behovsprøvd på husholdningens inntekt, og han har noen å dele utgiftene med så han tjener jo på det. Men innimellom føler jeg meg bare som en romkamerat for han, som han kan ha sex med og kose med.

Så, har jeg for høye forventninger, er det bare sånn det skal være, eller er dette urettferdig? <br /><br /> Anonym poster: fa6c1bb04def9ff45f86d6b9c8d02b09

[Chelmon]

Han høres veldig egoistisk ut. Har du fortalt ham hvordan du føler det?

Dersom man har barn sammen synes jeg det hører med å ha felles økonomi. Det han sier er jo at han vil forskjellsbehandle barna, det er aldri greit.

[xinnia]

Dette hadde jeg aldri godtatt!! Spandere han aldri noe på deg og vesla??

Håper ikke du får barn med han, for han sier jo klart og tydelig allerede nå at han vil forskjellsbehandle de- så slem kan du ikke være mot vesla!

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg flyttet for meg selv- også kan dere eller være kjæreste med hver deres bolig inntil han forstår at du og vesla hører sammen og at dersom han ønsker å dele livet sitt med deg-så innbefatter det vesla og at han må ta vare på dere begge 2!!

[Løvetanten]

Og dette er ellers et ok forhold??

[AnonymBruker]

Ja, har fortalt han det, men da spør han om han ikke skal få betalt gjelden sin, og han skjønner ikke hvorfor han skal betale for meg. Og han mener at det blir urettferdig hvis han skal jobbe for pengene og så måtte betale for alle her.

Jeg nekter å få flere barn hvis det er fare for forskjellsbehandling, da kan jeg fint klare meg med hun jeg har, problemet er at han ikke skjønner hvorfor han skal forsørge vesla når det ikke er hans barn. Han sier at jeg tok valget å beholde hu så da er det mitt ansvar å forsørge hu, ikke hans.

Jeg mener ikke at han skal forsørge oss alle alene, men at vi som familie burde kunne ha felles økonomi, og noe å leve av begge to.

Nå er det sånn at han har en styla bil han fikser på og koster på hele tiden, og jeg kjører et lite vrak som jeg frykter ikke går så mye lengre, han handler seg klær for 3-4000 i mnd, og spiser ute ca 3 dager i uka, utenom lunsj, som han spiser ute hver dag, og jeg arver klær av venninner, vesla arver av barna til vennene mine og vi sparer inn det vi kan på mat, for å få betalt alle regninger.

Han mener at hvis jeg ikke har råd til alt så må jeg mase på foreldrene mine for å få støtte, noe jeg ikke får.

Er det jeg som har for høye forventninger, eller er dette urettferdig?

TS<br /><br /> Anonym poster: fa6c1bb04def9ff45f86d6b9c8d02b09

[Gjest Glenfarclas]

Makan til kjiping, så gnien hadde ikke jeg vært om jeg var stemor. Ikke hadde jeg vært så ubrukelig i huset heller. Denne fyren snylter jo på livskraften din.

[AnonymBruker]

Og du er sammen med denne purreløken,fordi......................?

Anonym poster: fbdc508e3ac3ba7b71fed23cc8344e06

[Løvetanten]

Han er helt klart ingen keeper.

Hadde det vært meg så hadde jeg vært ute av døra før han fikk fylt neste tank på gatebilen sin...

Tenk å oppføre seg sånn? "Du valgte å beholde henne"? Makan...

Og så forvente seg at dere skal stifte familie??

Ghør deg selv en tjeneste og finn deg en ordentlig mann, ikke denne trasige dotten som helt klart lever i sin egen verden.

[Gjest loren]

Jeg har et barn selv, og jeg vet at det der hadde jeg ikke godtatt.

Som det blir nevnt så sier han jo at han vil forskjellsbehandle barna om dere får felles, som mor hadde ikke det vært aktuelt for meg. Velger man en kjæreste med barn velger man barnet også. Jeg mener ikke han skal betale alt, men utfra hva du skriver bidrar han svært lite både økonomisk og ved tilstedeværelse. Tenk også gjennom om du ønsker fler barn i en familie hvor du beskriver far som lite tilstede.

Bor man sammen så mener jeg man må kunne dele såpass at begge har det greit nok økonomisk når det er mulig (jeg har selv vært den som tjente mest da esken min gikk skole, alle pengene gikk inn i samme pott og ble fordelt derfra)

[Wildy]

Og du er sammen med denne mannen fordi?

Min samboer er ikke far til mine to tenåringsjenter. Han tjener også veldig mye bedre enn meg. Han betaler stordelen av f.eks ferier; ganske enkelt fordi skulle vi delt 50/50 måtte ferien ha vært veldig mye billigere for at jeg skulle få det til. Han sponser gjerne jentene med ting de trenger; ser han at en sykkel begynner å bli for liten er det avgårde til sportsbutikk for å kjøpe ny. Han bringer og henter unger når jeg er på senvakt, fikser pizza når gjengen samles her hjemme for å se film. Hender han og jentene stikker avgårde for en helg også. Jeg haaater fornøyelsesparker; han og jentene elsker det. De får en knallhelg; jeg får være hjemme i fred og ro; alle er fornøyd.

Er jeg blakk får jeg penger av ham, og omvendt. Han har totalt mer penger enn meg, og betaler derfor også en større del av utgiftene. Vi bor sammen og fungerer som en familie; ansvar for hus og hjem er alles ansvar; og de pengene vi har fordeles slik at alle har det bra.

[AnonymBruker]

Jeg reagere mest på at han vill forskjellsbehandle og det at han ikke bidrar med husarbeid og ikke er tilstede i livet ditt...

Anonym poster: c33fed105bf1cbd34ebd485395ad836e

[momo]

Jeg var sammen med en lignende mann i nesten 2 år, det var ekstremt viktig at han ikke skulle betale en krone for meg eller barna. endte opp med at jeg heller spanderte på han iblandt. Og den korte tiden vi bodde sammen så gjorde han overhodet ikke husarbeid, og var nesten ikke hjemme, for han hadde jo ikke barn, så han trengte jo ikke å være hjemme. Han kunne trene og fly med kompiser når det passet seg for han.

Han hadde og et stort ønske om at vi skulle få felles barn. Men det var ikke aktuelt med den holdningen der.

Og det at han var så egosistisk var og grunnen til at det ble slutt.

Og jeg som enslig mor trenger ikke å bli forsørget av en mann, jeg klarer å forsørge meg og mine barn selv. Men jeg er og student, så er jo ikke rik, og hadde jo da vært koselig om mannen en gang igblandt kunne spandert kino eller badeland. Og jeg synes mannen må også vise noe interesse for stebarna, prøve å få et godt forhold til de. Jeg forventer heller ikke at en mann skal passe barna mine så jeg kan fly på byen eller lignende. Men innimellom er det jo et viktig møte eller noe veldig spesielt, og da hadde det jo vært hyggelig om mannen kunne passet barna.

Og husarbeid får man faktisk dele på.

[Gjest chiki]

Hvorfor i all verden er du sammen med han?

Han virker veldig urettferdig! Du taper jo faktisk en god del penger på å være sammen med han! Du taper stipend, bostøtte og sikkert enda mer til

[LukaFrost]

Enkelte skjønner ikke konseptet samliv. Finner man noen med barn fra før kan man ikke bare ignorere dette barnet.

[Gjest Regine]

I tillegg til alt de andre har sagt, så taper du økonomisk på å være samboer, fordi du mister stønaden som eneforsørgere. Den ekstra barnetrygden ryker etter 12 mnd samboerskap, du sier selv du taper på det ifht Lånekassen. Han, på sin side, tjener derimot på det, fordi han har noen å dele utgiftene med. Og du lurer på om det er rettferdig???

Du hadde helt klart hatt det enklere både økonomisk og på andre måter ( slippe å være husholderske, bla) om dere bodde hver for dere. Og hvilke verdier er det egentlig du ønsker at ungen skal vokse opp ed? At vi deler, eller mitt- mitt-mitt?

[Gjest Gjest]

Økonomisk har ditt barn to foreldre som forsørger datteren din, barnets far og du. Han har per i dag ingen barn han må ta seg fri fra jobben for å passe. Og JA: han har helt rett i at DU valgte å beholde et foster som ville ha foreldere som ikke levde sammen. Er faren en komplett idiot som ikke tar ansvar, så burde du ikke ha ligget med han, i hvertfall ikke ubeskyttet i tiden du hadde eggløsning.

Ditt barn- ditt og din eks DNA - og DERES ansvar, ikke samboeren din sitt.

Når han får egne barn er det hans ansvar, anvaret for ditt særkullsbarn vil likevel ligge hos deg og din eks.. Dvs det blir dete to som skal betale mat, klær ol. Når deres barn er sykt er det dere som må finne løsninger..

Men tror helt ærlig at du får en annen samboer når han blir far.

Men, vil si at om du forventer at han i dag skal bære deler av den økonomiske belastningen for ditt barn , - så er du urimelig.

Hadde det vært slik så skulle barnebidrage fra biofedre opphørt i det en alenemor får samboer, - og det gjør det ikke ( blir ikke redusert en gang selv om boutgiftene reduseres.. Mange opplever at bidraget øker)

[Gjest Magdalene]

Jeg reagerer ikke på at han ikke spanderer noe særlig på barnet ditt, men at han aldri spanderer på DEG, kjæresten hans.

I min verden bidrar man etter evne når man lever sammen. Uavhengig om den ene har barn eller ikke.

[Gjest Stemorra]

Skjønner ikke helt hva folk reagerer på her.. En ting er om du er misfornøyd med forholdet deres, da må du ta opp det du ønsker å forandre også snakke om det. Det samme gjelder om du ikke er fornøyd med de grunnleggende tingene. Hvordan livet er og evt skal bli fremover..

Selv er jeg stemor og vi får en felles snart. Vi har ikke felles økonomi. Vi har felles regninger og utgifter som deles 50/50. Utenom dette er det opp til hver enkelt hva den har rÅd til og ønsker. Selv når vi får felles barn. Vil jeg ta med vårt barn på ferie og han ikke kan ha mulighet til å ta med sine barn så må han velge om han skal være med oss, ha sine barn med seg ett annet sted eller noe annet som passer. Ser ikke på det som forskjellsbehandling eller urettferdig. Sånn er livet. Jeg er spandabel og bruker penger på alle hele tiden - men når jeg har penger til det. Ser ikke grunnen til at jeg skal finansiere ferie til hans barn eller lignende....?

[AnonymBruker]

Din samboer har på ingen måte forsørgeransvar hverken for deg eller din særkullsdatter.

At han tar ansvar for egen økonomi å velger å betale gjeld må jo være et pluss.

Hvis du kun har 8000,- i mnd, så skjønner jeg at han ikke vil ha delt økonomi. Han vil jo da være den som bidrar men 2/3 mens du bidrar med 1/3 for deg og ditt barn.

Ts, du må begynne å ta ansvar for ditt eget liv og barnet ditt. Har du ikke råd til å studere, ja da må du legge studiene på hylla å ikke forvente at andre skal finansiere dine studier og forsørge deg og ditt barn.

Anonym poster: e0358c13eb766d2c67e1792ab24e216f

[Gjest Glenfarclas]

Ser ikke grunnen til at jeg skal finansiere ferie til hans barn eller lignende....?

Fordi det er hyggelig at alle kan være med, inkludert dine barns halvsøsken.