Jeg revurderer kjæresten stadig, er det vanlig?

[Gjest anonym]

Jeg har en flott kjæreste. Personlighetsmessig er han stort sett alt jeg kan ønske meg. Vi er flinke til å gjøre ting sammen, og han gjør meg glad. Problemet er bare at jeg ved hver minste irritasjon revurderer han og forholdet vårt. Jeg går ofte å lurer på om jeg vil gjøre det slutt eller ikke.

Vi er i midten av 20-årene, og jeg tenker stadig at jeg ikke ønsker å kaste bort tid på en det ikke vil vare med. Er det vanlig å være så usikker? Eller skyller jeg han en jente som er helt sikker på at det er han hun vil ha?

Noen tanker rundt dette?

[Tropic]

Jeg revurderte forholdet støtt og stadig da jeg var sammen med x'n. Nå med min nåværende kjæreste gjør jeg det aldri!

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at du revurderer det til stadighet? Ligger det noe mer bak? Grunnen til at jeg spør om dette, er fordi jeg kjenner meg delvis igjen i det du skriver. Jeg kan tidvis tenke "er dette mannen jeg vil ha resten av mitt liv?" e.l., MEN det er fordi det ligger noe mer bak.. Jeg hadde aldri disse tankene før han var utro mot meg. Derfor -er det noen grunn til at du tenker som du gjør?

Anonym poster: 04bc8ea5679ed2026611d20fb9f51300

[Gjest Gjest]

Har AKKURAT samme problemet! Grunnen til at jeg stadig revurderer forholdet er at han ofte blir sint på meg uten grunn, men det vet jeg samtidig at er fordi han har litt problemer liksom... så jeg ender ofte med å unnskylde oppførselen og etterpå har vi det helt bra! Ingen forhold er vel perfekte og helt glansbilder hele tiden, men jeg er faktisk litt nysgjerrig på HVOR perfekt det er vanlig at det er... Hadde ikke noe godt svar til deg, men du er ihvertfall ikke alene om å tenke på det:)

[linedance]

Har AKKURAT samme problemet! Grunnen til at jeg stadig revurderer forholdet er at han ofte blir sint på meg uten grunn, men det vet jeg samtidig at er fordi han har litt problemer liksom... så jeg ender ofte med å unnskylde oppførselen og etterpå har vi det helt bra! Ingen forhold er vel perfekte og helt glansbilder hele tiden, men jeg er faktisk litt nysgjerrig på HVOR perfekt det er vanlig at det er... Hadde ikke noe godt svar til deg, men du er ihvertfall ikke alene om å tenke på det:)

Kan det hjelpe å snakke om det han sliter med? Sinne er en helt vanlig reaksjon som kan utløses når det er noe man sliter med, men da kan det være nyttig å prate om dette da kanskje

[Gjest Gjest]

Da er han ikke den rette for deg. Jeg har vært der flere ganger. Det har holdt en stund, med han ene holdt det faktisk i 16 år. Men jeg tenkte ofte sånn som deg. Grunnen til at det holdt så lenge, er frykten min for å være alene. Hadde to stykker etter det, og begge to hadde jeg også samme følelsen med. Men med årene så er man flinkere til å ta tak i ting litt raskere. Jeg har det MYE bedre alene enn å være sammen med en jeg får sånne fornemmelser for. Og nå tenker jeg sånn, at enten så forblir jeg alene, eller så dukker det opp en som jeg IKKE får den følelsen med. Får jeg den følelsen, er det ikke verdt det. De kan være så snille og fantastiske som de bare vil, men det er snakk om kjemi.

[Gjest Gjest]

Du er ikke alene. Jeg tenkte slik med eksen og jeg tenker slik nå. Jeg er en grubler, jeg vurderer alltid alle muligheter, jeg vurderer den ihjel. Jeg er flink til å planlegge og ordne, slik at jeg aldri blir tatt av overraskelser. Men følelser og forhold (og fremtiden med familien) kan ikke planlegges like nøye. Derfor slår det meg ofte at jeg kanskje burde være alene, ikke fordi "det kan finnes noe bedre", men fordi det er enklere å bare skulle forholde seg til seg selv. Fyren er super, men noen ganger blir jeg lei av div. egenskaper, og det er da tvilen kommer. Jeg tenker likedan om studiet mitt og forskjellige andre ting. Siden jeg vet at dette bare er sånn jeg er, så blir jeg i forholdet. Hittil har jeg analysert kjemien, samspillet, fremtiden og alt det ihjel, og siden jeg ikke har funnet en deal breaker så må det jo være bra;) nå høres jeg sikkert forferdelig ut, men jeg er veldig glad i min samboer og han er like glad i meg. Kanskje du og er en tenker?