Mars/April 2013.

[Niennas]

Drit i sjefen din, Little Princess! Bare vær helt kald når du sier det, også får du det unnagjort. Jeg synes ikke han fortjener noe av din lojalitet når han oppfører seg sånn mot deg, det er faktisk ikke verdens undergang med en gravid ansatt. Jeg tror jeg ville meldt ham!

[Citrus]

Sjefen din er uprofesjonell, slem og jeg kan ikke forestille meg at han på noen som helst måte er et bra menneske. Ikke ha dårlig samvittighet, du er bare gravid - og ca 70 % (tror jeg ca.) er sykemeldt ila graviditet - altså helt normalt. Sjefen din har strengt ikke på dette tidspunkt noe som helst med hvorfor du blir sykemeldt, diagnose fremkommer ikke på den melding han ser. Så strengt tatt kan du være sykemeldt pga "konflikt med arbeidsgiver", mens han tror det er "svangerskapskvalme" - og det skal ikke ha noen ting å si.

Stå på - forsøk å ikke dvele i samvittighet. Det betyr nok mer å få et vakkert lite nurk, enn å gjøre en dårlig sjef fornøyd?

[Citrus]

Så utrolig provosert man kan bli av dumme, totalt fremmede sjefer (hormoner, empati eller en god miks?)

[Citrus]

Note to self: svangerskapskvalme er ikke forenelig med tråden " har du noe gang funnet noe i maten din, som IKKE skal være der" på mat og drikke forumet....

[Niennas]

Tips, Citrus: IKKE begynn å se på EpicMealTime! Joda, kanskje den fastfoodlasagna ser god ut i de tre minuttebe du har munchies, men hvis du er så uheldig at du blir kvalm så lover jeg at du kaster opp!

[Frøken Vims]

Jeg var på jobb i dag, begynte på 50% sykemelding for å se an hvordan jeg skulle klare meg. Meeeen det gikk ikke bra, jeg stod på jobb lettere apatisk og lidelig kvalm og klarte ikke å gjøre noe som helst, så jeg ble sendt hjem etter 3 timer. Da var jeg ødelagt..

Så nå må jeg ringe legen i morgen og be om 100% sykemelding for en stund framover, helst ut svangerskapet som Niennas sier. For jeg føler det ikke lengre er et alternativ å være på jobb halvtid -jeg må ta hensyn til kollegaene mine også-, men jeg gruer meg så utrolig til å måtte ringe sjefen min å fortelle det at jeg blir helt matt ved tanken..

Hva skal jeg si?? Han syntes jo ikke "grunnen" min er bra nok uansett.. Ååå dette ødelegger så mye av gleden min!!

Vet du hva? Jeg synes du skal ta lang fart og drite i sjefen din! Og iallefall ikke ha noe dårlig samvittighet! Dette dreier seg ikke lenger om et sjef-ansatt forhold, men om at man møter på drittsekker over alt og at man ikke skal la seg tråkke på. Hvis du uansett har bestemt deg for å finne en ny jobb etter svangerskapspermisjonen hadde jeg benyttet sjansen til å sette han litt på plass. Faktisk ville jeg gjort det uansett!

Hvis han reagerer på samme måte når du forteller at sykemeldingen på 100% blir utvidet ville jeg forberedt en noen motstikk alà typen:

- Så du mener at du er i bedre stand enn min lege å vurdere om jeg er frisk nok til å jobbe eller ikke?

- Du vet at å skjelle meg ut på denne måten fordi jeg er gravid er i strid med norsk lov? (let opp riktig lovtekst som du kan banke i bordet med)

- Du er vel klar over at du på ingen måte har myndighet til å pålegge meg restriksjoner om hva jeg kan og ikke kan gjøre når jeg er sykemeldt. Det er en sak mellom meg og legen min.

- Jeg har vurdert å ta kontakt med arbeidstilsynet/likestilingsombudet for å få vurdert om reaksjonen din, når jeg fortalte at jeg er gravid, er i strid med loven, med tanke på en eventuell anmeldelse.

Vær rolig og saklig, men tøff. Han har brutt loven og kan faktisk havne i trøbbel for dette, og det synes jeg du skal minne han på at du er klar over

BURN, BURN!! (måtte bare få det ut, renner over av graviditetshormoner om dagen )

[Frøken Vims]

Så utrolig provosert man kan bli av dumme, totalt fremmede sjefer (hormoner, empati eller en god miks?)

Samme her, kjenner at denne saken engasjerer meg skikkelig!

[Gjest Little princess]

Dere er jo veldig søte som engasjerer dere så mye i min -elendige- sjef! Men ja, dere har jo rett.. Jeg blir litt konfliktsky når det kommer til problemer med autoritetspersoner (jeg som egentlig er en kruttønne!)

Men jeg har snakket med legen min i dag, og han sykemelde meg 100% videre, jeg kaster opp og er i dårlig form igjen nå om dagen. Jeg prøvde å ringe sjefen for å fortelle om sykemeldingen, men han svarte meg ikke så da sendte jeg en sms istedet, og ble skikkelig lettet over det! Latterlig egentlig..

Så nå får jeg bare vente å se an formen min framover men jeg kjenner det i hele kroppen at jeg ikke ønsker tilbake på jobb.

Endret 21. august 2012 av Little princess

[My84]

Jeg kan også være litt konfliktsky, men dette her skal ingen finne seg i, han må jo være både ond, gal og stokk dum han sjefen din!! Snakk om å skape et trivelig arbeidsmiljø liksom. Godt du ble sykemeldt 100% da. Gi fullstendig f i om han blir grinete, det er du som har retten på din side her.

[Frøken Vims]

Men jeg har snakket med legen min i dag, og han sykemelde meg 100% videre, jeg kaster opp og er i dårlig form igjen nå om dagen. Jeg prøvde å ringe sjefen for å fortelle om sykemeldingen, men han svarte meg ikke så da sendte jeg en sms istedet, og ble skikkelig lettet over det! Latterlig egentlig..

Godt å få det overstått da! Kanskje like greit å si ifra på sms når ting er blitt som de er blitt. Det er lett for meg å si at du skal være tøff å konfrontere sjefen din, men jeg skal være den første til å innrømme at den andre siden av svangerskapshormonene mine er at jeg er en smule mer nærtagen og sår om dagen. Er ikke mye som skal til før jeg tar ting altfor personlig

Ønsker deg god bedring

[Frøken Vims]

Er det forresten noen av dere som er blitt plaget med huden?

Ja, desverre Ikke voldsomt mye, men nok til at jeg ikke akkurat føler meg superfresh om dagen. Har akkurat kjøpt in det arsenalet med hudprodukter for å bote på problemet, håper det hjelper noe!

[Frøken Vims]

Så deilig! Det er en utrolig stor lettelse å få se at alt står bra til med lille. Fikk dere bilde med hjem?

Så deilig frøken Vims!

Hurra, Frøken Vims! Nå ble jeg så glad på dine vegne! Så deilig at du kan puste lettet ut!!

Takk Ja, vi fikk med bilde hjem

Det var helt snålt å se lille knøtt på skjermen, og plutselig ble det mye mer virkelig. Nå tør jeg også å glede meg litt mer, for etter å ha hatt 8-10 blødninger i ferien var det ikke mye håp igjen. Jeg har til og med begynt å tenke på hvordan jeg vil at vogga skal stå inne på soverommet nå

[Gjest asanti]

Ja, desverre Ikke voldsomt mye, men nok til at jeg ikke akkurat føler meg superfresh om dagen. Har akkurat kjøpt in det arsenalet med hudprodukter for å bote på problemet, håper det hjelper noe!

Det som er så utrolig synd er at det er nesten ingenting som hjelper på disse hormonelle urenhetene som kommer i svangerskapet.

[Frøken Vims]

Det som er så utrolig synd er at det er nesten ingenting som hjelper på disse hormonelle urenhetene som kommer i svangerskapet.

Jeg vet Men dyre hudpleieprodukter fungerer bra på humøret da

[Tina_O]

Det som er så utrolig synd er at det er nesten ingenting som hjelper på disse hormonelle urenhetene som kommer i svangerskapet.

Æsj, nå mista jeg litt motet.....:-) Har nok fått litt mer uren hud siste ukene, ja....

Hmm, da jeg var yngre og hadde mer uren hud pleide det å hjelpe å ta sol 1-2 ganger i mnd. Ikke for å bli brun, men huden leger seg bedre. Jeg er egentlig ganske sol-sky da jeg har lyyys hud, men lurer på om jeg skal prøve et par ganger. Kan da ikke skade?

Og så merker jeg nå at kliping er nono! Mer enn noen gang! Huden bruker lengre tid på å leges, og har jeg ikke klart å holde fingrene av fatet og klepet litt her og der, så vises det i laang tid.... Skal prøve å være flink..... Må si det til mannen så han kan rope meg ut fra badet når jeg har vært der leenge og det er helt stille :gjeiper:

[Gjest Little princess]

Jeg har også fått mer uren hud Ikke noe gøy i det hele tatt! Jeg har slitt med huden min siden jeg sluttet på p-pillene for over ett år siden jeg, den har liksom ikke blitt like bra som den opprinnelig var før jeg begynte å spise hormoner. Tror jeg har brukt nærmere 15 000 på hudpleier timer og produkter det siste året

De første 5-6 ukene av svangerskapet hadde jeg helt plettfri hud, så jeg spratt rundt og var overlykkelig over å endelig se fin ut. Meeeen så kom hormonene i uke 6-7 og slo meg i bakken med kvalme OG uren hud.

[Gjest asanti]

Hormonell acne er versting. Og det er virkelig fyfy å klemme, fordi det er veldig lett å få arr av det. Det er veldig vanlig å få acne nå ved kjeve, hake og hals. Typiske området når det trigges av hormoner.

Men, en sunn rutine på rens skader ikke. Selv om at det ikke vil hjelpe 100% så er det bare flott at vi får inn rutinen på det.

Speaking off, peeling og maske neste.

[Tina_O]

Når dere drar på legebesøk, jordmor, tidlig UL og ordinær UL. Hvor mye involverer dere mannen? Og drar dere sammen på diverse kurs?

Tenker å ha med mannen på ordinær UL, men resten tar jeg på egenhånd? Eller? Tidlig UL er jo bare for å roe bekymringshormonene mine, og får jo ikke vite kjønn eller noe da. Og legebesøk og jordmor er vel helt uaktuelt å ta med mannen. Eller?

Og har ikke helt vent meg til tanken at jeg skal på sånn svangerskapskurs eller fødselskurs eller hva det nå er. Ligge å puste og pese og i tillegg ha mannen ved siden av? Vet ikke jeg altså. Har jo ikke noe oversikt over hva man får tilbud om ennå, så bør vel ikke bestemme meg på forhånd:-)

[Citrus]

For oss har det vært naturlig at han er med på alt, bortsett fra om det ikke passer, da er det jo ikke såå vitkig å se meg stå på en vekt på legekontoret. Vi har alltid forsøkt å se på det som om vi er like gravide begge to. Jeg har vært veldig dårlig begge ganger, så det har vært stort behov for mye deltagelse. Ellers hadde jeg krepert av ensomhet.

Var ingen pusting og pesing på gulvet slik man ser på film på det kurset vi var på med nr 1:) Men, hadde det vært det? Null problem. Jeg har født, hatt omgangssyke, besvimt, hatt ekstrem svangerskapsskvalme osv foran mannen min, litt pusting og pesing er ingenting:)

[Tina_O]

For oss har det vært naturlig at han er med på alt, bortsett fra om det ikke passer, da er det jo ikke såå vitkig å se meg stå på en vekt på legekontoret. Vi har alltid forsøkt å se på det som om vi er like gravide begge to. Jeg har vært veldig dårlig begge ganger, så det har vært stort behov for mye deltagelse. Ellers hadde jeg krepert av ensomhet.

Var ingen pusting og pesing på gulvet slik man ser på film på det kurset vi var på med nr 1:) Men, hadde det vært det? Null problem. Jeg har født, hatt omgangssyke, besvimt, hatt ekstrem svangerskapsskvalme osv foran mannen min, litt pusting og pesing er ingenting:)

Ang kurset har jeg null problemer med å puste og pese foran mannen min. Han har sett meg i allverdens situasjoner og kjenner meg bedre enn alle! Men jeg vet ikke om kurset i det hele tatt er noe jeg klarer å se for meg i det hele tatt. Så var kanskje litt off-topic akkurat det:-)

Vet ikke helt jeg, ser liksom på de kontrollene som mer fysiske tester, og kjenner ikke behovet for å ta med mannen på alt. Vi leser jo sammen om barnets utvikling, planlegger ++++. Ser på det som mye viktigere involvering enn legebesøk etc. Men kanskje jeg skuffer mannen da...? Hmm. Jeg får kanskje spørre han - det ser jeg nå, hahaha;-)