Jeg takler ikke sjefen min, rett og slett.

[AnonymBruker]

Det er alltid et og annet menneske i dine omgivelser som du rett og slett ikke takler.

Min "ankepunkt" er sjefen min, ham takler jeg rett og slett ikke. Har store problemer med ham, og det sliter og river i meg når jeg må omgås ham og gjøre gode miner til slett spill - jeg hater at han til stadighet bryter mine intimitetsgrenser og kommer for nært innpå meg.

Jeg takler virkelig ikke å ha ham så nært innpå meg, og så er han...det er noe galt med personkjemien vår.

Og jeg bruker masse energi på å prøve å late som ingenting, til jeg blir tom, både i hodet og i sjelen.

Han tar ikke signalene jeg sender ham. En dag kommer jeg til å eksplodere, helt sikkert! Eller jeg havner på mental-sykehuset...

.....!

Det ville vært en slags trøst å høre om andres "ankepunkter", så jeg vet at jeg ikke er alene om å ha en i omgivelsen som en ikke takler, men må likevel forholde seg til....

Anonym poster: a084a8bb7cba3f4d2c6a129fb8943578

[UneMi]

Sjefen din har vel også en sjef. Syns du skulle tatt en prat med den personen, siden det til og med går utover intimgrensen din.

[Gjest raddika]

Hva gjør han som bryter med dine intimitetsgrenser og hva skurrer mellom dere? Lettere å gi tips med mer informasjon rund problemene dine med han?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker en viss avstand mellom oss, rent fysisk, men han har en tendens til å "egle" seg innpå meg, slik at det blir for nært og for meg litt for intimt.

Jeg er en person som ikke er så veldig komfortabel med å ha folk, og da spesielt de som ikke står meg nær , så inntil meg - jeg vil ha avstand, og det har jeg sendt signaler om ved en rekke anledninger, som at jeg har trukket meg litt tilbake når han kommer for nært for på den måten vise at det ikke er greit at han kommer så nært inntil meg, eller at jeg har rett og slett bedt ham å å flytte seg litt, slik at jeg får rom til å gjøre det jeg skal gjøre, og at jeg liker at det er rom rundt meg.

Men gang på gang, så....

Og han er sjefen, jeg kan ikke gjøre noe. Jeg vet ikke engang hvem som er hans sjef. Han er sjefen for hele det fylket firmaet jeg jobber i, ligger i, så i praksis er han den øverste sjefen.

De øverste sjefene, har ikke sine kontorer i Norge engang...

Jeg prøver å benytte meg av små triks, som å få en kollega til å stå mellom oss, som en buffer, eller jeg kjører albuene litt ut, osv...

Det dreier seg heldigvis ikke om sex-trakassering, bare om manglede respekt for andres grenser og soner. Men det er slitsomt, for jeg ønsker at folk, og sjefen, skal respektere mine grenser. Kanskje noen synes dette bare er bagateller? For meg føles det ikke slik...

Anonym poster: a084a8bb7cba3f4d2c6a129fb8943578

[Aldrisur]

Synes du skal be om å få en samtale med sjefen din på tomannshånd. Så forklarer du ham hvordan du har det i forhold til nærhet osv.

Så lenge dette ikke har noe med sexpress å gjøre, tror jeg ikke det bør bli så vanskelig å prate med ham om det.

Tror du at du klarer det?

[AnonymBruker]

Synes du skal be om å få en samtale med sjefen din på tomannshånd. Så forklarer du ham hvordan du har det i forhold til nærhet osv.

Så lenge dette ikke har noe med sexpress å gjøre, tror jeg ikke det bør bli så vanskelig å prate med ham om det.

Tror du at du klarer det?

Nei, jeg har ikke det motet som kreves for en slik samtale. Og jeg har ikke lyst til å si noe som kan gi meg problemer i fremtiden, for denne jobben jeg har nå, er min første jobb, i hvertfall som ikke er sommerjobb, og dette er snakk om en anerkjent "merke" som arbeidsplassen min har, og det ¨ha gode referanser derfra....jeg kan ikke risikere å ende opp med en sjef med et torn i øyet til meg og kanskje dårlige referanser.

Men så er jeg relativt ny, så det kan hende han har fokus på å hjelpe meg, så det går forhåentligvis over når jeg er helt ferdig "opplært" - han følger med på de nye, spesielt.

Så jeg kan bare håpe på at det går over.

Anonym poster: a084a8bb7cba3f4d2c6a129fb8943578

[Aldrisur]

Ja, du får bite tennene sammen og stå ut, i hvert all til du blir litt bedre kjent. Kan jo hende det blir lettere for deg etter hvert som tiden går.

Håper det ordner seg.

[AnonymBruker]

Ja, du får bite tennene sammen og stå ut, i hvert all til du blir litt bedre kjent. Kan jo hende det blir lettere for deg etter hvert som tiden går.

Håper det ordner seg.

Takk for det, og jeg håper det er slik

Takk for blomsten

Anonym poster: a084a8bb7cba3f4d2c6a129fb8943578

[AnonymBruker]

Jeg har en sjef som ikke på noe vis er verken en god sjef eller et godt menneske.

Etter 3 år har jeg endelig tatt motet til meg for å komme meg vekk. Han har ikke bare kjørt min tiltro til meg selv til bunns, men min kunnskap og tiltro til arbeidet jeg kan utføre. Derfor har jeg ikke trodd på meg selv at jeg kan komme meg inn i noe bedre, før nå.

Så om du ikke gjør noe kommer dette til å gå for langt. Spørsmålet er bare hvordan DU kan takle det best for DEG.

Anonym poster: 6d090a2446d862d5924f62be303a6ddb

[Tulling]

Sa nettop opp min stilling, jobbet der i 4,5 år. Havnet i "krig" med sjefen, etter jeg fikk en ny og uerfaren sjef med null sosiale antenner. Jeg sa det som måtte sies, gjorde det som måtte gjøres. Til slutt satt jeg i en krigssone jeg ikke kom meg ut av. Jeg sa opp, nå er det ca en måned siden jeg var der. Og ser meg selv i speilet at jeg er rakere i ryggen, og selvtilitten er på vei oppad igjen. Har det bedre med meg selv for at jeg sto opp for meg selv.

Du må bare prøve å snakke med han, går det ikke så går det ikke. Merkevare eller ei, du får det bedre. Om du får det bedre DER eller om det blir ett annet sted er ett fett. Tenk på deg selv. Det er bare en jobb. (kansje ikke så lett å se der og da, men i den store sammenheng er det BARE en jobb)

[Thoughtful]

Neste gang han er for nært kan du spørre han om han noen gang har hørt om intimsoner, hvis han er noenlunde grei som person tar han hintet. Hvis han bestemmer seg for å bære nag er det ikke din feil. Om jeg hadde en sjefstilling et eller annet sted ville hvertfall jeg likt å fått beskjed dersom det var noe jeg kunne gjøre annerledes for å få de ansatte til å føle seg komfortable, vi er jo tross alt i Norge 2012.