Forhold/utdanning

[AnonymBruker]

Har en litt kompleks problemstilling, som jeg håper å løse på best mulig måte og derfor kunne hatt bruk for noen innspill..

Har havnet i den kjipe situasjonen at kjæresten har kommet inn på et studie som innebærer flytting til et svært lite sted. Han søkte dette som 2/3 prioritet, men har sagt siden juni at om han kommer inn så takker han nei og jobber i steden, og jeg har "kjøpt" den. Nå er situasjonen realitet, og han ønsker å gå der allikevel, og jeg ønsker ikke å stå i veien, så da får vi bare flytte. Det er litt sårt for meg fordi jeg har en once-in-a-lifetime sjanse her hjemme, men den er dessverre ikke betalt utover litt godtgjørelse, og jeg kommer ikke langt med det om jeg skulle bli igjen her og en av oss pendle i helgene. Annet enn det og at jeg trives veldig godt med å bo på dette stedet har jeg ingenting som holder meg her, planen var å studere og skaffe meg ny deltidjobb her, det kan jeg jo gjøre hvor som helst, egentlig. Jeg skal også studere, men nettbasert og kan ta med meg studiene overalt, så det er ikke noe problem sånn sett. Men så er det det med å få lov til å være lei seg over å gi slipp på den muligheten jeg har fått her, og å flytte fra et sted der jeg trives så utrolig godt. Jeg trenger kjæresten min i den situasjonen, men ønsker samtidig ikke å gi ham skyldfølelse, er det i det hele tatt mulig? Kan nevne at det er et stabilt, langvarig forhold, og vi er i tjueårene, om det har noe å si. Jeg er selvfølgelig irritert over at jeg får så kort tid på å omstille meg, og å måtte betale dobbel husleie i 3mnd på studentøkonomi fordi leiligheten kunne vært sagt opp tidligere om han hadde vært åpen om at han ønsket å gå der, men det har jeg ikke tenkt til å holde mot ham, for det er viktigere at han får oppfylt drømmen sin enn at vi må leve veldig sparsomt noen måneder.

Så er det det med å flytte til et nytt sted som er såpass lite. Han vil jo være tilknyttet studiestedet og sikkert finne mye glede i det, mens jeg ikke får noe nettverk på samme måte pga. nettstudiene. Har sjekket restetorget, men de studiene som ville vært interessante for meg der er dessverre fulle. Har sett litt på mulighetene for deltidsjobb, men per nå er det en eneste stilling ledig, og jeg kjenner flere som har bodd der tidligere som har reist 2timer hver vei hver helg fordi det er umulig å få jobb der eller i nærheten, så det ser ikke akkurat lyst ut. Så hva i all verden skal jeg finne på der? Har kommet frem til at jeg må skaffe meg bil og lappen, men det er jo ikke gjort i en håndvending hverken økonomisk eller rent praktisk. Alle tips til aktivisering som ikke er jobb settes stor pris på. Rent økonomisk får vi det nok til uten jobb også. Kan det finnes enkeltfag jeg kan ta på høgskolen for å få tiden til å gå? Hva som helst av forslag til måter å være litt sosial utenom kjæresten tas imot med stor takk.

Aff.. Dette gir sikkert ikke mening for så mange andre enn meg selv, men jeg er så utrolig frustrert akkurat nå, det eneste jeg er sikker på er at jeg fortsatt ønsker å være sammen med kjæresten min. Det største problemet er nok balansegangen mellom å ha behov for å prate og å ikke bli sytete, og det er vel derfor dette havnet på samliv istedenfor karriere. Hadde jeg bare hatt tre måneder på meg til å tenke og legge en plan, eller muligheten til å omprioritere selv! Kunne omprioritert, men man gjør jo ikke det når man får beskjed om at "Nehei, jeg jobber mye heller enn å studere der, så som jeg har tenkt litt" Men det er for sent å irritere seg over det nå. Kan skrike "Kunne du ikke bare sagt dette litt før?!" så mye jeg vil, men det hjelper ikke på annet enn å få ut litt frustrasjon.

Anonym poster: 452d26b7b8ed7aaa8896a572cc3b2cfe

[Gjest regine]

Skjønner ikke hvorfor du MÅ flytte nå, fordi han har skiftet planer.Og skjønner ikke hvorfor du må leke "være glad leken" når du så åpenbart ikke ønsker dette, i tillegg til at du "kaster bort" ting du kan gjøre.

Hvorfor ikke få deg mer jobb der du bor, slik at du faktisk kan forsørge deg selv? Hvis du er student - hva med studielån?

Jeg syns det høres ut som om du rett og slett gjør ditt livs tabbe hvis du nå, bare ut av ingenting, flytter med han til et sted hvor du ikke får studert mer enn på nett og sikkert ikke jobb - i tillegg til at du går glipp av en sjanse som du absolutt vil ha.

Du kommer til å bli kjempebitter, rett og slett fordi du må gjøre noe som kjæresten din vil, og som overhode ikke er relevant for deg. Og som egentlig heller ikke er noe dere reelt har diskutert på en sånn måte at det er DERES beslutning. Dette er HANS beslutning - og du bare følger med på lasset, til tross for alle kostnader for deg. Sånn bitterhet ødelegger forhold på sikt -det kan jeg nesten garantere deg.

Tror jeg ville revurdert hele prosjektet og heller sett hva du kan få til der du er nå. Ok - da må dere leve med avstand en stund, men verken du eller han er studenter til evig tid, så i verste fall er det snakk om noen år. Da vil du kunne gå veien videre som du hadde tenkt og det samme kan han - dere er fortsatt sammen, men uten å "ødelegge" kariere/jobbframtid for hverandre.

Sånn som du skriver så høres det overhode ikke ut som om du vil greie å leve med dette valget han har tatt for dere - fordi det koster så mye for deg.

Så - tenk deg om både en og fem ganger til før du kaster alt ditt over bord, i stedenfor å finne løsninger som kan passe dere begge. Både på kort og lengre sikt.