Er du forskjellig fra kjæresten din?

[AnonymBruker]

Tenker på dette med å snakke med andre mennesker man treffer på sin vei? Selvbilde? Jeg og kjæresten min er ganske forskjellig; han har et godt selvbilde og synes selv han er flott, snakker med gud og hverman (deriblant damer). Jeg har et skrantent selvbilde, og blir usikker/sjalu hver gang han snakker med andre damer. Tenker at han synes hun er flottere enn meg, at han heller skulle ønske han var sammen med hun, at jeg er kjedelig etc etc. Ja, jeg vet han er sammen med meg..men dessverre tenker jeg hele tiden at det bare er en midlertidig stopp inntil noe bedre dukker opp. Vi er voksne begge to.

Anonym poster: 9834f3f37ec3e9c92ac240694051cc49

[Gjest Fairydust]

Njae, vi er veldig ulike, men samtidig like. Også når det kommer til selvbilde.

[Gjest Gjest]

Vi er like på de fleste områder, men ulike på det punktet der. Begge to kan starte en samtale med hvem som helst, uten at det føles rart. Vi begge fremstår nok selvsikre, men forskjellen er at jeg er selvsikker i nesten alle situasjoner, og han kan fort bli bekymret og småsjalu. Han er en tenker, han dveler lenge ved slike ting. Jeg er ikke bekymret for noe som helst egentlig, så det plager meg litt at han er sånn. At jeg ikke kan ha en dårlig dag uten at han begynner å gruble på om jeg ikke elsker han lenger er en smule irriterende. Så lenge det ikke går over styr kan nok kjæresten din leve med det, men for din skyld burde du at tak i det.

Har vært der selv, man befinner seg ofte i en uutholdeling spiral. Jeg bestemte meg etter bruddet for å og faen i slike ting, og har ikke følt et eneste stikk av sjalusi etterpå, til tross for 8 ulike dater på 4 år: )

[Gjest Frk.Franzen]

Tja. Begge har vel et ganske greit selvbilde, men han har vel kanskje best. Han kan snakke om alt med alle, mens jeg snakker helst med de jeg kjenner fra før. Vi er fra forskjellige kommuner, men når vi er med mine gamle venner fra ungdomsskolen hender det ofte at han tar over samtalen helt.

[Guybrush]

Jeg tiltrekkes av jenter som jeg føler har vært gjennom mye av det samme som meg, som har reflektert og har mye av de samme verdisyn og grunnleggende meninger. Om vi begge har nøyaktig de samme hobbyer osv er langt ifra like viktig. Det litt flåsete uttrykket "soulmate" er vel kanskje passende. Følelsen av at begge ser opp til hverandre, har den samme litt teite humoren, en person man kan ringe når man har opplevd noe snodig fordi man vet den andre vil sette pris på det selv om ingen andre skjønner greia

Det blir helt kræsj om man er på forskjellige steder mentalt sett. Både når det gjelder selvbilde, det å gi og ta og hva man annser som viktigst her i livet.

[AnonymBruker]

Vi er både like og veldig ulike!

Det skaper en morsom utfordring i hverdagen, men siden vi er lik i tillegg er det en berikelse og "se seg selv" fra flere sider og hele veien være litt gjennomtenkt på hva man gjør.

Har vært med folk som har vært like meg og dette har gått på dårlig over lengre tid. Man blir rett og slett kjedelig, samt at man blir fortere ufin har jeg innsett om man er for like.

Iallefall for mitt ståsted.

Anonym poster: 0314acdb78dcf5ce1a5a6326590967a1

[Myosotis]

På utsiden er vi kjempeulike. Alt er annerledes. Øyefarge, høyde, alder, land, hudfarge, ansiktsform osv. Alt er på en måte det motsatte.

Men på innsiden er vi kjempelike.^^ Men... han har nok litt mer selvtillitt og har lettere for å snakke med folk enn meg. Vært sammen i snart 7 år vi. Tror aldri det hadde funka om han var alt forskjellig fra meg.