Gjest Candy Pie Skrevet 19. juli 2012 #41 Skrevet 19. juli 2012 (endret) Jeg hadde, og har vel enda (?) verdens beste pappa. Pappa døde da jeg var 16 år, det er snart 3 år siden. Det må være et av de mest snille, rettferdige og ordentlige menneskene som har vandret her på jorda. Det var alltid interessant å snakke med ham, han var så klok! Han lagde verdens beste mat, og ingenting var mer hyggelig enn å dra på hytta og fiske, spille yatzy og badminton sammen med ham. Vi snakket stort sett sammen hver dag. Jeg ringte ham da jeg gikk tur, vi besøkte ofte bestemor og kjørte turer, spiste og koste oss. Jeg savner ham utrulig mye...jeg trenger han virkelig i livet mitt nå. Ting er tøft for tiden, og jeg har så lyst til å ringe ham, eller gå å besøke ham. Men det går ikke... Jeg håper jeg ser ham igjen en dag. Endret 19. juli 2012 av Candy Pie 2
Gjest Adriane Skrevet 19. juli 2012 #42 Skrevet 19. juli 2012 Pappaen min døde da jeg var 14. Jeg har ytterst få gode minner om ham, og ekstremt mange dårlige. Han var en voldelig, sadistisk og sykelig sjalu drittsekk av en mann, som gjorde sin families liv til et sant helvete. Da han døde følte jeg ingen sorg, kun lettelse.Jeg har alltid ønsket meg en ny pappa, en sånn pappa som mine venninner har, og som så mange her beskriver. Men mamma turte aldri skape seg et liv med en ny mann; hun var skadet for livet - ikke bare fysisk, men også mentalt. Min største skrekk er at pappa venter på oss på "den andre siden" - dersom "den andre siden" virkelig eksisterer.
QueenOfTheSidewalk Skrevet 19. juli 2012 #43 Skrevet 19. juli 2012 (endret) Snill, omsorgsfull, klok, morsom. Han ga inntrykk av at han brydde seg og spurte alltid om hva som var i veien når jeg var lei meg. Når han fikk vite det, så snudde han det om og fikk meg til å le. Han spurte ofte "Hvorfor er det ingen som har oppfunnet det enda?" for så å fortsette i detaljer om hvordan man kunne lage det. Han lagde løsninger for andre. Endret 19. juli 2012 av Evilposelos 2
Hjernesurr Skrevet 19. juli 2012 #44 Skrevet 19. juli 2012 Pappa er snill, men litt utålmodig. Jeg er glad i han. Jeg elsker å diskutere med pappa, fordi han har så mye kunnskap om absolutt alt, særlig historie og økonomi. Av og til syns jeg han er trangsynt, men jeg prøver å akseptere at det er slik han er. Han har tatt meg med på masse fine ferier, noe jeg er veldig glad for. Ikke bare søppelturer til turiststeder i Syden, men virkelig eksklusive ferier til spennende land. Pappa er overvektig, og elsker Cola. I morgen skal han slanke seg, det sier han alltid. Han er god på logisk tenkning og flink til å ordne opp det meste i dagliglivet. Han kan være litt kritisk, og blir lett provosert. Han er av den typen som ikke tar fem øre for å klage på maten på restaurant dersom den smaker vondt. Vi er ganske forskjellige, men like på en del områder. 2
Gjest Bud Skrevet 19. juli 2012 #45 Skrevet 19. juli 2012 Har ikke kranglet mer med noen enn med pappa. Den arrogante besserwisseren av et stabeist! (det sier pappa for øvrig om meg også) Likevel skylder jeg han dypt for det meste jeg kan, mine holdninger og ikke minst livet! Pappa er flink til det meste, så mine mål er å bli et par hakk bedre kun for å ha noe å slå i bordet med Pappa ruler!
Zakuro Skrevet 19. juli 2012 #46 Skrevet 19. juli 2012 Hmm... Faren min er en skikkelig lesehest og kan mye om kriger, geografi og generell historie. Interessert i skip og våpen også. Likte å gå tur i fjellet med fiskestang og telt:)
Gjest Nyyx Skrevet 19. juli 2012 #47 Skrevet 19. juli 2012 Pappaen min er den eneste som jeg deler min kjærlighet for historie med i familien. Vi kan sitte å diskutere hele natta, enten over tlf eller ansikt til ansikt. Han er verdens snilleste pappa. Møtte opp da jeg hadde historie eksamen og leste med meg, bare fordi det var morsomt. Han bryr seg veldig om meg, og alle andre. Det er veldig fint Pappaen min har lært meg å si "takk" og "vær så snill", og formet meg veldig. Han er sponsoren min i den idretten jeg holder på med. Han gjør masse fine ting for meg, og er egentlig den fineste pappaen jeg vet om. Han syntes fortsatt at jeg er for tynn og må legge på meg litt (høhø..) Han mener også at jeg kan bli alt jeg vil, og at jeg er den smarteste i familien vår. Jeg er så glad i pappaen min Og jeg blir glad når folk sier at jeg ligner på pappa.. 1
Gjest gnækvåg Skrevet 20. juli 2012 #48 Skrevet 20. juli 2012 Han bruker å si 'helvetes makt' når han hoster sånn at han må spytte.
Gjest Maneater? Skrevet 20. juli 2012 #49 Skrevet 20. juli 2012 (endret) . Endret 31. mai 2020 av Maneater?
Gjest gnækvåg Skrevet 20. juli 2012 #50 Skrevet 20. juli 2012 Faren min elsker kokosboller, melkesjokolade og musikk. Han er utrolig glad i å spille gitar, så han har musikkutstyr til flere tuuusen kroner. Han er glad i og sitte i stua med pc'n foran seg mens han myser og leser på snekkerforumer. Han elsker å pusse opp/hjelpe andre med det. Ordentlig handyman! Når jeg var liten så hadde jeg ekstremt flokete hår, da var det pappaen min som måtte børste det ut. Hver gang jeg sitter i stua å ser på tv'n å han skal legge seg, slår han av kjøkkenlysene mens han sier "natta, gla i'deg!" Han hjelper meg og søsknene mine med alt vi trenger hjelp til. Er veeeldig opptatt av at jeg ikke må ha fravær på jobb(Sliter psykisk så der klaffer det vel ikke helt). Han har den herligste latter`n når han først setter igang å ser komedier på tv, og det tar lang tid før han slutter og le. Jeg elsker pappaen min:) nesten helt som pappaen min...bortess fra at min ikke er hjelpsom i det hele tatt (men motiverende) og har en helt forferdelig (men sjarmerende) Einar Førde kaffetann-latter-uten-stemmeband-men-med-kssh-lyd-fra-munnvikene. Han bruker cowboyhatt (lol) når han skal spille gitar og bruker minimum 15 (femten!) minutter på å stemme gitaren før han skal spille, og så så dalker, blåser, titter han 15 (femten!) minutter med en LP-plate før han får satt den på play. Når det var leggetid så kom han alltid opp å slo på lillelyset og fikset gardinene før han gikk ut, lente seg mot dørkanten, foldet hendene å ba aftenbønn med lav stemme. Husker en gang han sa feil...'fader vår, du som bor i våres gård...øh, *kshkshksh* (latteren hannes)'... 2
Sluagh Skrevet 23. juli 2012 #51 Skrevet 23. juli 2012 (endret) Pappa drikker uhorvelige mengder kaffe. Pappa tar meg med på cafe når jeg besøker han og da spiser vi eplekake og drikker kaffe. Pappa skjemmer meg bort enda jeg er et stykke over 30... Pappa er en handyman - det er ikke den ting han ikke kan lage eller har klart å fikse Pappa stiller alltid opp - selv om han bor i et annet land. Han har faktisk reist til Norge bare for å være hos meg når jeg var syk. Pappa blander altfor sterk drink til meg! Jeg må spe den ut utover hele kvelden den sjeldne gangen vi tar oss en skarp en i godt lag... Pappa liker "køntri" og tar seg gjerne en sving og sang enda han synger like dårlig som meg. Vet hvor jeg har sangstemmen fra om ikke annet... Pappa elsker å lage til kosekvelder med snacks og stearinlys! Pappa er best i verden. Jeg skulle ønske vi bodde i samme land slik at jeg kunne stukket innom han oftere. Nå må det planlegges og det skjer kun ett par ganger i året. Jeg snakker med pappa hver uke, gjerne to-tre ganger pr uke. Jeg er så pappajente og pappadalt! Endret 23. juli 2012 av Sluagh 1
ferdig Skrevet 24. juli 2012 #52 Skrevet 24. juli 2012 min far begravde jeg uten en tåre for ca 12 år siden, han gjorde meg aldri noe vondt om du ser bort i fra lit juling i barndommen ( den tiden var det lov og gi barna juling) og noen sårende ord nå og da. når jeg selv ble far var vi en gang på familie greier hos min far, jeg og mit barn drev da ute og sparket fottball hvorpå min far kom og sparket litt med os, det var første gangen jeg sparket ball med min far! etter at han døde gikk det noen år hvor jeg tenkte minnimalt på han, men etter hverdt har han begynt og komme mere frem i minne tanker og jeg begynner og huske de gode tingene ved han, slik som at han var utrolig smart, uanseth hva du lurte på så visste han svaret, hvordan stramme registerskjeder på en toyota, hvordan bytte vinduer på et hus, hvordan regne med ukjente, hva er kaliumperganamat osv osv, full av kunskap var han. og jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde hatt han og rødføre meg med videre i livet. Jeg skulle ønske at jeg var like flink som han til mye men er glad jeg er mye flinkere enn han til og være en god far for minne barn. i dag trur jeg at jeg skal handle noen blomste og plante på grava hans, er vel et år siden jeg var der sist nå...
Gjest Doh Skrevet 24. juli 2012 #53 Skrevet 24. juli 2012 Pappa er alkoholiker. En "velfungerende alkoholiker" med jobb og som ikke sitter med flaska i handa hele tida, men han er en alkoholiker. Klarer ikke ta ett glass cognac og dette var det eneste jeg grudde meg for før bryllupet mitt. Han tar aldri kontakt og når vi møtes spør han aldri om hvordan det går eller noe annet. Jeg har sjeldent noe å snakke med han om. På julaften sa han ikke hadet da han gikk engang. Jeg tror ikke jeg kjenner pappa lenger.
Gjest Badabing Skrevet 24. juli 2012 #54 Skrevet 24. juli 2012 Så trist med dere andre som også har fedre som har rusmisbrukere, men der de er for preget av sitt misbruk. Selv om min far har forsvunnet i perioder og har havnet på sykehuset pga overdoser, har han alltid vært en sabla fin fyr, som er interessant, kunnskapsrik, har en spesiell godhet for både mennesker og dyr, men som bare ikke er god mot seg selv. Han vokste opp på Waisenhuset (http://www.barnasrett.no/Relevante%20Saker/waisenhuset.htm) og har mye sorg han sliter med. Han er en myk fyr. Jeg er så glad i pappa'n min. <3 1
Gjest Skogmann Skrevet 24. juli 2012 #55 Skrevet 24. juli 2012 Jeg står i all gjeld og takknemlighet til min far som lærte meg å elske naturen! Han tvang meg med på skiturer og gåturer i fjellet, på vidda og i marka. Jeg hatet han da jeg var 4 pga dette, men nå.... nå elsker jeg han for det! Virkelig, det er det aller beste min pappa har gjort for meg i hele mitt liv, det er å overføre den gleden til meg. Ellers er pappaen min veldig god, han er morsom å snakke med og har alltid så mange rare historier på lager. Han har akkurat begynt å få grå hår, men det snakker vi ikke noe om. Åh, nå savner jeg pappaen min, jeg. Får ikke sett han på kanskje fler måneder Godt å høre. Jeg har nemlig planer om å drasse med mine fremtidelige unger, uansett kjønn, ut i allslags vær. :D
Gjest Mikako Skrevet 24. juli 2012 #56 Skrevet 24. juli 2012 Pappa sier at barna har godt av å løsrive seg fra foreldrene sine. Dette gjør han med å skaffe seg ny familie, flytte til andre siden av landet, og sende sms til bursdagen. En sjelden gang ringer han for å snakke om hvor fantastisk han er. Spørsmålet om hvordan jeg har det dukker aldri opp.. Pappa er også den som virkelig har gjort meg til et selvstendig menneske i ung alder. Og han har lært meg hva jeg ikke ser etter i en far til mine egne barn.
Delusion Skrevet 24. juli 2012 #57 Skrevet 24. juli 2012 Min pappa er en liten nerdete svenske, som liker å bruke kveldene for seg selv under kjøkkenlampa med tegneserien "Billy", eller å skru og dille på ødelagte tekniske duppeditter. Han kan mye om alt, og liker å fortelle om når han var ung og smuglet dongribukser, eller da Elvis døde og avisforsiden var helt blank, utenom teksten "Kongen er død." Det finnes ikke et vondt bein i kroppen hans, og alle vennene mine synes han er verdens søteste, spesielt når han alltid skal invitere alle på en kopp kaffe, og smile sjenert og spørre hvordan folk har det. Når jeg var liten elsket jeg å sitte å se på pappa tegne, når jeg spiste kveldsmat, og jeg kunne fortelle hva han skulle tegne underveis. Han har en litt syk sans for humor, og mamma rister ofte oppgitt på hodet når hun hører latterens hans idet han åpner en mail fra en kollega, og internetthumoren spretter frem med sine bilder og videosnutter. Pappa sovner overalt, og jeg måtte ofte banke ekstra hardt på baderomsdøra midt på natten, fordi pappa som regel ville legge seg litt ned på det varme flisgulvet før han la seg. Det var jo så varmt og godt der. Så da sovnet han. Også på stuegulvet foran tven, istedenfor sofaen. 1. april et eller annet år, spratt pappa opp fra kjøkkenstolen og gapte "en ELG!!" og pekte ut vinduet. Vi barna, sprang bort til vinduet og speidet etter denne elgen, men så ingenting. Da hoppet pappa opp og ned og gliste fra øre til øre og sang "April april din dumma sill, jag kan lura dig vart jag vill"! Til dags dato, har jeg aldri sett han så fornøyd. Pappa har astma, diabetes (pga en mislykket operasjon), en magesykdom (avhengig av masse medisiner hver dag), kraftig atopisk hud (hendene ser oppspiste ut), alle mulige allergier, svakhet i ryggen og øyeproblemer. Jeg har aldri hørt han klage på livet en eneste gang. Pappa 2
Auroressa Skrevet 25. juli 2012 #58 Skrevet 25. juli 2012 Min far er alkoholiker og spilleavhengig, aldri vært der for meg. Ikke mer og si.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå