Snakk om far din

[Gjest Pet]

Far min er en eldre gubbe. Hver dag koker han seg en kopp rød coop før han pisser i vasken. Så sykler han bort på kroa og spiser frokost og etter det fyker han visstnok bortom ligningskontoret og saksbehandler en eldre sak med damene der (ikke alltid han slipper inn). Så er det en tur innom hjemmet for å avlevere Kremtopper til onkel Pål og så må han se toget passere stasjonen (09:42). Hvis det er i rute så sykler han hjem, hvis ikke er det innom stasjonen (betjent sådan) for å klage. Vel hjemme så er det å sparke borti filleryene med et irritert uttrykk (kattene har rotet dem til) , for så å fyre opp i vedovnen og lunke på kaffen. Så skal han lese avisa og vente på postmannen. Når postmannen kommer nede i svingen sykler han ut på veien for å spørre om det var mye gjørme nede i veien og hvis det var det så ringer han kommunen og klager på veien.Etter det så ringer han meg på jobben og spør hvorfor jeg ikke har ringt ham. Så sier jeg at han skal gå en tur og se til kaninene og da gjør han som regel det. Så sover han litt. Etter det koker han seg ofte betasuppe og så ser han på dagsrevyen. Så tipper han og ringer til meg, broren min, søsteren sin og fetteren sin. Da er han som regel opplagt, men noen ganger litt amper pga at det er dårlig vær eller noe. Så skyller han opp undertøyet sitt i servanten og så går han og legger seg. Er veldig glad i faren min!

[Idril_M]

Jeg har hele livet vært pappajente og noen av grunnene er:

- han stråler som en sol hver gang han ser meg

- han er en menneskelig kalkulator

- han er mer på de lengste, særeste tullediskusjonene

- vi har samme enorme nese

[Gjest loren]

Pappan min er den snilleste, mest godhjerta gjestfrie mannen jeg vet om! Han lekte masse med oss som små og barnebarna elsker å komme hjem til mamma og pappa. Jeg er utrolig glad i pappan min!

[Brimi]

Faren min er flink til å skape latter en gang iblandt og er flink med barn så lenge de ikke gjør noe galt. Men det er også alt. Jeg tror jeg aldri har hatt en ordentlig samtale med han. Han har vel sagt maks 5 ganger i livet mitt at han er glad i meg. Jeg er snart 20. Han er en handyman og da. Han tror ikke på noe av det jeg sier. Når jeg bodde hos han og stemoren min så ble jeg behandlet som et barn. Fikk ikke lov til å være alene hjemme en helg engang. I en alder av 19 og et halvt år! Blabla, nå får jeg stoppe. Takk TS, nå fikk jeg ut endel^^

[kaktusfruen]

Skulle nesten tro vi hadde samme far!

Føler med deg! Det er ikke lett å forholde seg til en slik pappa..

[sirisilkeserk]

Føler med deg! Det er ikke lett å forholde seg til en slik pappa..

Takker for det.

Som du sier er det ikke lett og forholde seg til men man lærer nok etterhvert og akseptere at det er sånn det er.

Til syvende og sist er det nok fedrene våres som lider mest under det.

Nei vi får heve oss over det og håpe vi aldri blir sånn.

Du har min hele og fulle sympati

Klem fra meg.

[Honnikorn]

Jeg elsker pappan min! Det var han som stakk til meg litt penger når jeg bodde borte på internat og var blakk, han lagde alskens rare ting til oss som barn, han tegner og maler og er svært kunstnerisk av seg. Han lager alltid mat når jeg er på besøk fordi han synes jeg er for tynn og så må jeg alltid fikse dataen hans fordi han har klikket på noe han ikke skal klikke på. Vi har samme humor, samme behov for å uttrykke oss kunstnerisk og samme syn på livet.

Jepp, jeg elsker pappan min! ♥

[lighters]

Aww så søt tråd. Skulle ønske jeg kunne si like mye fint om pappan min. Pappa er veldig flink til det han driver med, og sin nye familie, men jeg blir vel noen ganger litt glemt. Når han har fått i seg litt er han verdens hyggeligste og sier koselige ting, men når han er edru kommer vi ikke like godt overens. Men sånn er det, alle kan ikke være like nære hverandre.

Heldigvis har jeg en kjempesnill stefar som alltid hjelper meg. Hvis det er noe med bilen min, kommer han på jobben min(eller hvor jeg er) for å fikse det eller låne meg sin bil så han kan ta med seg min hjem og fikse den. Han er verdens snilleste!

Enig i å lage en tilsvarende om mødre :D

[skruf]

Faren min er........vel noe for seg selv!

Han er 61 år og alenefar for mine to halvtenåringsbrødre, så han vil gjerne være litt kul (type trene seg skakk for å ha fin fasong og kjøpe litt halvmoteaktige klær som ser litt malplassert ut), samtidig så er han litt gammeldags.. Jeg er eneste jenta blandt 5 brødre, og pappa tror jeg fortsatt er den uskyldige lillejenta hans...(ble sjokkert da jeg skulle ha barn) selv i en alder av 36.. Han ringer hver dag for å høre hvordan jeg har det, og tar jeg ikke tlf så blir han stresset.....men på en god måte.

Vi bor ca 50 mil (kanskje liksågreit) unna hverandre, og han sender meg blomster og gaver titt og ofte. Hver gang han er ute å reiser så kjøper han med parfyme til meg så han sender i posten.....(for kvinner liker jo parfyme;-)

De gangene det har vært litt krise (bl.a en episode der jeg hadde et katastrofesnitt) så kastet han seg på flyet og kom hit, helt uten bagasje..

Og for ikke å minnes; da jeg var meget lita så satt han ved senga mi og spilte gitar helt til jeg sovnet.....

Faren min kan være litt for mye av og til, men jeg er oppriktig glad i han, og jeg har alltid vært ei pappajente! Selv om han ser litt dust ut i trange t-skjorter.......

Endret 18. juli 2012 av maya76

[AryaUnderfoot]

Har utrolig mange fine minner om faren min når jeg var liten, mye sang og glede og fjelltur hver søndag.

Nå snakker vi såvidt sammen en gang annenhver måned og vi har ikke hatt en normal samtale siden jeg var 16. Han er gammeldags og "stuck in his ways" og det har desverre ført til at vi ikke klarer å bli enige om noe. Han er nok den som har fått meg til og føle meg mest verdiløs, når det skulle vært omvendt. Jeg er veldig trist for at det er blitt sånn mellom oss.

[Sofie_22]

Pappaen min er verdens beste! Han er der alltid for meg og stiller opp døgnet rundt om det skulle være noe. Husker i fjord sommer da jeg følte meg utrolig dårlig midt på natta. Med litt dårlig samvitighet for å ringe noen midt på natten ringte jeg pappa. Han insisterte på å komme med en eneste gang for å kjøre meg til legevakten (han bor ca 30 min unna). Han har det med å bli litt i overkant bekymret hvis jeg føler meg dårlig, men tanken er alltid god. Har jeg en dårlig dag er han en av de som merker at det er noe. Han stiller alltid opp for andre hvis noen trenger hjelp, og har kanskje litt vanskelig for å si nei.

Pappa er min beste, og jeg ville ikke ha byttet han med noen annen pappa

[SemperFi]

Faren min er min klippe. Vi to er ganske like, som trykket rett på kopi når det kommer til utseende (prikk lik som han på hans alder).

Han stiller alltid opp og backer meg hele tiden, takket være han ble jeg inspirert til å ta opp ingeniør studiet for å oppfylle drømmene mine.

Gjennom oppveksten jobbet han mye, pappa ga slipp på sin ungdomstid når familien flyktet fra hjemmelandet. Vi to kan sitte og se på tom & jerry på TV'n sammen, eller bare nyte stillheten som er.

Han stiller også alltid opp for alle andre, jeg som han, noen ganger litt for snill og stoler litt for mye på folk.

Jeg er veldig glad i faren min. Han har ofret mye for familien.

[Hirondelle]

Jeg står i all gjeld og takknemlighet til min far som lærte meg å elske naturen! Han tvang meg med på skiturer og gåturer i fjellet, på vidda og i marka. Jeg hatet han da jeg var 4 pga dette, men nå.... nå elsker jeg han for det! Virkelig, det er det aller beste min pappa har gjort for meg i hele mitt liv, det er å overføre den gleden til meg.

Ellers er pappaen min veldig god, han er morsom å snakke med og har alltid så mange rare historier på lager. Han har akkurat begynt å få grå hår, men det snakker vi ikke noe om.

Åh, nå savner jeg pappaen min, jeg. Får ikke sett han på kanskje fler måneder

[Bloodflowers]

For en koselig tråd!

Jeg har et utrolig godt forhold til faren min, og er ei skikkelig pappajente Det beste jeg fikk ut av skilsmissen til mamma og pappa, var et bedre forhold til han. Han støtter meg i alt jeg gjør. Jeg kan prate med han om så og si alt mulig uten at han dømmer meg, og takket være han, kom jeg meg igjennom en meget tung tid i livet. Han er ikke så sprudlende av seg, og viser sjeldent at han er i godt humør, selv om han er det.

Pappaen min er kanskje litt overbeskyttende overfor hans lille jente. Han er skeptisk hvis jeg går i Oslo alene, og liker ikke at jeg er sent ute på natta, selv om jeg om få dager fyller 21 år. Han blir også skeptisk når jeg prater om gutter. Han vet ikke hva godt han kan gjøre for meg og skulle gjerne gitt meg alt jeg trengte.

Pappa er verdens beste for meg, og jeg kunne aldri drømme om å bytte han ut med noen andre.

[skreppamedleppa]

Pappaen min var en snodig kar. En tynn litt ranglette type som spiste 8 skiver til lunsj og mamma av og til var bekymrett for om han hadde bendelorm. Han røykte eventyr blanding 3 og jeg husker godt pakken med en rev på som låg på stuebordet når han la kaball og jukset litt innimellom men aldri innrømte det.

Han var et A menneske av dimensjoner og en arbeidsnarkoman. Glad i sjøen, jobbet på kongeskippet og historien om da han sølte mel på kong Olav ble fortalt ofte da han skulle komme med en klassiker. Så jobbet han på ferje i HSD og på fritiden kjøpte han en sandskute med sin bror og fratet alt mulig for andre folk, alt fra sauer til fiskenøtter sand og singel. Han var den mannen folk rinkte til i lokal sammfunnet enten de skulle bygge en kai eller ha skog sagd ned. Pappa fikset slik fedre gjør.

Han lærte meg å sløye fisk på kaien, og tok meg på shopping da jeg skulle ha kjole til ungdomsskole ballet. Han skar en stokk til meg da jeg var liten så jeg kunne skremme vekk alle trollene i skogen i stede for å le av meg. Og når jeg var urolig i båten vi hadde bandt han meg fast med tau så jeg skulle sitte i ro.. Han var en rolig og sindig mann humørmessig foruten om når han kjørte bil, mamma hang fast med nebb og klør mens pappa brandt gummi oppover fjellsidene når vi kjørte på ferie. Og at vi i det store og det hele fikk den mannen med på ferie er rart, han måtte ha noe å gjøre, det klødde i både armer og bein om han satt i ro.

I begravelsen hans sa svogeren min at det værste man kunne si om min far var at han var snill, man roser alltid de døde, men jeg velger å tro på min svoger.

[Paine]

Faren min har sunget på de samme strofene de siste 40 årene, kommer aldri på et navn, og er et arbeidsjern uten like. Gjennom barndommen min jobbet han enorme mengder overtid bare for å kunne gi oss barna julegaver og en fin sommerferie. En god tanke, samtidig som det er litt trist at mitt fremste pappaminne fra barndommen er at han ikke kommer hjem til middag fordi han må jobbe sent.

Ellers er han enkel å glede og er som et barn i en voksen kropp. Han er sjenert, men så fort han får i seg et par Irish Coffees blir han festens midtpunkt, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har ledd så jeg har hylt av pappaen min.

En vidunderlig kar som jeg er veldig glad i.

[kaktusfruen]

Takker for det.

Som du sier er det ikke lett og forholde seg til men man lærer nok etterhvert og akseptere at det er sånn det er.

Til syvende og sist er det nok fedrene våres som lider mest under det.

Nei vi får heve oss over det og håpe vi aldri blir sånn.

Du har min hele og fulle sympati

Klem fra meg.

Ja, jeg prøver å akseptere det, men ettersom han bare har blitt mer ekstrem med årene er det ganske vanskelig. Likevel er det sant som du sier at det er verst for dem selv. Min far har ingen venner lenger og nekter å forstå at det er han som er problemet

Jaja, håper og tror ingen andre i familien tar etter pappa.

Klem tilbake

[Bollocks]

Pappa er best i verden. Han er 64 år, blid, sprek, spiller i band og blir nesten aldri sur (men når han blir sur, så er det ILLE og varer LENGE). Jeg blir alltid stolt av å presentere meg som hans datter. Det eneste negative med han er at han bryr seg så mye om andre at han glemmer seg selv, pluss at han er en klossmajor. Han prøver å være "hip", men øh... ja, ikke bra resultat.

[Gjest tommeltott]

Pappa'n min er en dust. Lover og lyver, manipulerer, egoistisk, gidder ingenting, bruker søsknene mine som grunn for å kontakte meg (han sa engang at søstera mi var veldig syk, som viste seg å ikke stemme...), kommer med trusler (sa han skulle drepe meg og mamma en gang når jeg var lita..), og deretter later som ingenting, skjenker mindreårige... rett og slett, DUST uten like. Ingenting positivt å si om han.

Var litt godt å få det ut!

[Gjest NozMonster]

pappan min er noe over 60, men det hindrer han ikke i og enten jogge, sykle eller ta en langrennstur hver bidige dag, mellom 2-3-4-5 mil. Jeg kan ikke fatte hvordan han rekker alt han gjør hver dag, Han jobber 6 dager i uken, mellom 8-14 timer, utenom da han er ute på reise, for da jobber han mer. Han reiser mye i jobben! Han bruker også store deler av dagen på å hjelpe enten meg med noe, mamma med noe eller naboene med noe. De eneste gangene han er i ro, er enten på do eller når man sover.

Han fortjener virkelig heder og ære for hvordan han er mot absolutt alle, kjente og ukjente!

Han er vanningeniør, og da jeg var veldig ung, dro han til zambia i noen mnd for å lage et vannrenseanlegg på et sykehus der, siden de ikke hadde rent vann der. Dette gjorde han fordi firmaet gikk bra og han syntes at det var en fin ting å bruke overskuddet på.

Det eneste jeg kommer på, som jeg misliker, er at han ikke tar imot hjelp selv. Han bruker heller aldri penger på seg selv- han leier en hybel til 2500 i mnd, og sørger heller for å gi meg max beløp på BSU hver jul

Endret 19. juli 2012 av NozMonster