Gjest gnækvåg Skrevet 18. juli 2012 #1 Skrevet 18. juli 2012 Min har brillene ned på nesa og ser nesten aldri i gjennom de. 2
Gjest Madelene1 Skrevet 18. juli 2012 #2 Skrevet 18. juli 2012 (endret) Min pappa er verdens beste! Er noen få ting som irriterer meg litt. 1. Han har et lite spyd igjennom øyenbrynet. 2. Hvis jeg sier at jeg er glad i han, så skal han alltid klemme kjeeempe lenge, samtidig som han er våt i øynene. 3.Han vil ikke være venn med meg på facebook, siden jeg er hans datter. 4. han bor i Sverige og forstår ikke alt jeg sier om jeg snakker fort. Utenom de filletingene der, så er han verdens beste og jeg ville ikke byttet han ut for noen! <3 Endret 20. juli 2012 av Madelene1 6
Gjest Uanonymbruker Skrevet 18. juli 2012 #3 Skrevet 18. juli 2012 Pappan min er 55 og likner på julenissen og ler så han rister med hele kroppen, og han blir aldri sint han blir "bare skuffet" Ingenting er så vondt som den setningen "jeg er ikke sint, jeg er skuffet" Så jeg og pappa har aldri kranglet. Han stiller opp når som helst på døgnet, hvor som helst i norge og hjelper til og fikser og ordner det han kan mens han brumler og smiler og nynner på meatloaf. Jeg vil ha en mann som pappan min (herregud dette hørtes ut som en stil fra en 11åring) 8
Aldrisur Skrevet 18. juli 2012 #4 Skrevet 18. juli 2012 Pappan min er 55 og likner på julenissen og ler så han rister med hele kroppen, og han blir aldri sint han blir "bare skuffet" Ingenting er så vondt som den setningen "jeg er ikke sint, jeg er skuffet" Så jeg og pappa har aldri kranglet. Han stiller opp når som helst på døgnet, hvor som helst i norge og hjelper til og fikser og ordner det han kan mens han brumler og smiler og nynner på meatloaf. Jeg vil ha en mann som pappan min (herregud dette hørtes ut som en stil fra en 11åring) Nei, det gjorde det ikke. Det hørtes utrolig koselig ut skal jeg si deg! Heldig du som har en så fin pappa. Men jeg husker på det Uanonym: Det er onsdag (ONS) i dag 2
Gjest gnækvåg Skrevet 18. juli 2012 #5 Skrevet 18. juli 2012 (endret) Jeg husker før når vi brukte å mase om penger ifra stua så brukte han å svare 'knæpp kjæften igjænn!' fra kjøkkenet før vi hadde fått spurt. Eller 'Ikke byjnn!' Kompisen min brukte å få meg til å spørre bare for å høre fattern banne. Endret 18. juli 2012 av Vanemagi 1
HedvigR Skrevet 18. juli 2012 #6 Skrevet 18. juli 2012 Faren min er fantastisk. Han har klart å beholde barnet i seg, og finner glede i det meste. Men aller mest snorkling, fisk og mat. Han er utrolig rastløs og sitter aldri mer enn ti minutter i løpet av en dag vil jeg tro. Han har påvirka meg veldig positivt på mange måter. Har en utrolig forkjærlighet for musikk, gode artister og band som han hele tiden introduserer meg for. Han er også glad i reptiler og krypdyp, og lærer meg mye om dem. Og andre dyr. Og om matlaging, han er en av de beste jeg vet om til å lage mat. Han er besatt av å reise til Egypt, og drar minst to ganger i året. Har fått seg mange venner der, som gjør at vi får masse gratis Han blir superbekymra hvis noen av barna er syke, selv om det bare er en liten forkjølelse. Derfor pleier jeg ikke fortelle ham om det hvis jeg føler meg dårlig Han er superpappa :D 1
Gjest Søgni Skrevet 18. juli 2012 #7 Skrevet 18. juli 2012 (endret) Han liker Tottenham,Vømmøl,Åge og fred og ro, er meget rolig og avslappet, har svart humor, ringer meg for å fortelle en vits, lager verdens beste bacalao, vet mangt om mye, avskyr syting og snobberi, og synes han har en jålete datter. Dessuten: Hvis han blir millionær så skal broren min få en bil og jeg skal få et motorisert kosteskaft. Det har han lovet. Endret 18. juli 2012 av Søgni 2
Gjest Uanonymbruker Skrevet 18. juli 2012 #8 Skrevet 18. juli 2012 Nei, det gjorde det ikke. Det hørtes utrolig koselig ut skal jeg si deg! Heldig du som har en så fin pappa. Men jeg husker på det Uanonym: Det er onsdag (ONS) i dag 1
TheHairyToothfairy Skrevet 18. juli 2012 #10 Skrevet 18. juli 2012 Jeg var 16 år da jeg møtte min far. Jeg kjenner ham ikke. Men jeg vet godt hvem han er, for vi ligner veldig. Den samme rastløsheten. Behov for eventyr og opplevelser. Lynende intelligent, full av humør og dønn direkte og ærlige. Vi kjører begge lastebiler innimellom. Vi er begge like flinke til å skape penger og vi har samme syn på hva som er rett og hva som er galt. Vi er begge langsinte og går ikke av veien for å lage et helvete for de som skader oss eller de vi er glad i. Og alt dette er så rart, for jeg kjenner ham ikke. Han har ikke hatt noen innflytelse på meg under min oppvekst. Han er grunnen til at jeg må tro på familiære arvetrekk. Men jeg lover, jeg er langt mer trofast. 1
kissi Skrevet 18. juli 2012 #11 Skrevet 18. juli 2012 Pappaen min er sjenert, og ikke god til generell småprat. Han snoker og blander seg i alt som skjer i livet mitt. Han viser ikke følelser, så en bamseklem eller en "glad i deg" er det ikke så lett å få. Men han er verdens snilleste! Han gjør alt han kan for å hjelpe meg, uansett hva det skulle være. Han er et vandrende atlas og leksikon, og han har alltid vært løsningen min hvis det har vært noe jeg lurte på. Selv om han ikke er åpen om følelser viser han på andre måter hvor glad han er i meg. Så innimellom passer jeg på å fortelle ham hvor glad jeg er i ham og hvor mye jeg setter pris på alt han gjør for meg. 2
kaktusfruen Skrevet 18. juli 2012 #12 Skrevet 18. juli 2012 Det er litt trist at min far faktisk er den personen jeg vet som: 1. er mest dømmende, 2. er mest egoistisk og 3. har minst selvinnsikt. Jeg er jo glad i min far, men jeg klarer nesten ikke å ha en normal samtale før vi begynner å krangle eller diskutere:/ I motsetning til resten av min familie klarer jeg ikke å holde kjeft når han enten snakker stygt om andre eller kommer med en eller annen belærende kommentar. Han har aldri innrømmet en eneste feil i hele sitt liv (!!!!); til tross for at det motsatte står svart på hvitt. I tillegg er han svært egoistisk, og har brukt alle pengene han tjener på en hobby han har, ikke på familien... 1
Gjest Fairydust Skrevet 18. juli 2012 #13 Skrevet 18. juli 2012 Pappa er en av de mest intelligente personene jeg kjenner. Han elsker bløtkake, sykkel og er kjempeflink på kjøkkenet. Han er evig optimist og starter gjerne fire forskjellige prosjekter på en gang. Ofte tar det lang tid for han blir ferdig med prosjektene, men når de er ferdige blir man sjokkert over det gode resultatet! Jeg forbinder han med hjem siden han er den mest stabile personen i livet mitt, så når jeg lengter "hjem" ringer jeg han.
Sissa Skrevet 18. juli 2012 #14 Skrevet 18. juli 2012 Min far er alkoholiker og er på puben hver dag. Han er heldigvis ikke av den rølpete typen, men han trenger noen pils iløpet av dagen. Har ikke hatt så mye kontakt med han når jeg var liten, men har tatt det opp igjen nå det siste året og er utrolig glad for det. Han har jo ikke den beste livsstilen siden han røyker og drikker mye, og spiser veldig dårlig, så vet jo aldri når jeg mister han. Men han veldig snill og god, og jeg er utrolig glad i han! :happy: 1
sirisilkeserk Skrevet 18. juli 2012 #15 Skrevet 18. juli 2012 Det er litt trist at min far faktisk er den personen jeg vet som: 1. er mest dømmende, 2. er mest egoistisk og 3. har minst selvinnsikt. Jeg er jo glad i min far, men jeg klarer nesten ikke å ha en normal samtale før vi begynner å krangle eller diskutere:/ I motsetning til resten av min familie klarer jeg ikke å holde kjeft når han enten snakker stygt om andre eller kommer med en eller annen belærende kommentar. Han har aldri innrømmet en eneste feil i hele sitt liv (!!!!); til tross for at det motsatte står svart på hvitt. I tillegg er han svært egoistisk, og har brukt alle pengene han tjener på en hobby han har, ikke på familien... Skulle nesten tro vi hadde samme far!
Gjest Badabing Skrevet 18. juli 2012 #16 Skrevet 18. juli 2012 Jeg har ikke finere "kjærlighetsbrev" enn de jeg har fått av pappa'n min. Han høres ut som Neil Young når han spiller og synger. Han bestiller cappuchini og ekspresso, og det hjelper ikke om vi retter på ham. Han gir hunden min makrell i tomat ved bordet når han tror jeg ikke ser det. Han tror jeg kan bli alt. Operasanger, modell, sangerinne, verdens beste kvinnelige gitarist, forsker osv. Han har i alle fall troen på meg.. Han er et av de mest følsomme mennesker jeg kjenner. Han er fortsatt ulykkelig forelsket i mamma, 20 år etter skilsmissen og har tatovert navnet hennes på armen. Han har vært narkoman det meste av livet mitt. 5
Annabel Skrevet 18. juli 2012 #17 Skrevet 18. juli 2012 Min far døde da jeg var 16. Men han var en utrolig bra mann, som ofte fortalte meg hvor glad han var i meg, og hvor stolt han var. Han var dessverre alkoholiker, så foreldrene mine ble skilt da jeg var veldig liten. Dette førte til at kontakten ikke alltid var den beste, men helgene jeg tilbrakte sammen med han og besteforeldrene mine på hans side, var alltid veldig fine, og jeg har mange gode minner derifra. Han skulle alltid prate med meg om ting jeg ikke kunne prate med mamma om, og fortalte meg alltid om hvor farlig alkohol var, nettopp fordi det var den som hadde ført til at livet hans hadde blitt som det var. Han hadde mistet dattera si, og kvinnen han var gift med pga. ting gikk som det gikk. Så, selv om han ideelt sett ikke var verdens beste far, har jeg kun gode minner sammen med han, og jeg vil alltid kun se han for den fantastiske pappan han var for meg, og ikke de andre problemene jeg vet han hadde. Savner han utrolig mye og skulle ønske jeg hadde tilbragt mer tid i sammen med han, men jeg vet også at han har det bra der han er nå :-) 4
yes2yes Skrevet 18. juli 2012 #18 Skrevet 18. juli 2012 Veldig fin tråd, må jeg si. Noe liknende burde komme om mødre og. På linje med de fleste andre i denne tråden, syne jeg at min far er evig elskverdig og en solid brikke i mitt liv, uansett hvor voksen og selvstendig jeg måtte være. Ufattelig kunnskapsrik er han og, og så langt i livet har jeg ikke støtt på temaer han ikke kan si i alle fall noe grunnleggende om. Å lage mat har han lært av min mor, og de er forsåvidt gode nok, men han er langt mer praktisk hva gjelder mekanikk, våpen, håndverk og teknologi. Var og vil alltid være svært beskyttende mot søskenflokken min, og i barndommen var han bestemt og vi hadde klare premisser å forholde oss til, noe jeg nå er evig takknemelig for å ha erfart. Ikke en som 'bestandig sprudler av latter og smil', men absolutt tilgjengelig og blid når det egner seg aller best, og mangel på tips og råd er det ikke her i gården. Ser forøvrig hysterisk rar ut med lesebriller eller lue, og vil man se han i annet enn t-skjorte/skjorte og olabukser, så man man pent be om det på forhånd. Uansett er han for meg uvurdelig så lenge jeg lever. 2
Gjest Corto Maltese Skrevet 18. juli 2012 #19 Skrevet 18. juli 2012 Min far er en drittsekk som jeg ikke har noe godt og si om.
Cuddlegirl Skrevet 18. juli 2012 #20 Skrevet 18. juli 2012 Han er glad i motorsykler, og å reise å fiske.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå