Hvor maskulin/ feminin er du og kjæresten?

[AnonymBruker]

Og hvor viktig er det for at forholdet skal fungere?

Inspirert av tråden om hun som vil dumpe kjæresten fordi han er så lav at hun ikke føler seg feminin.<br /><br /> Anonym poster: 5f3967e02a657a0eab8a1d4af8e4764c

[Gjest Littleangel66]

Alt med måte, mener jeg...

[AnonymBruker]

Kjæresten er omtrent 10 cm høyere enn meg, så vi scorer poeng der

Han er veldig V-formet i overkroppen, med smale hofter og brede skuldre. Han er veltrent og har et guttete, pent ansikt. Han har "gutteinteresser" i form av fotball, trening, biler, tekniske ting, tv-spill og er sivilingeniør.

Jeg har timeglassfasong, men er over 170 cm og bred både over skuldrene og hoftene. Selv om jeg er slank og veltrent kommer jeg aldri til å bli liten og nett, eller petit. Jeg har kort hår, men pent ansikt med feminine trekk. Jeg er blandet i interessene, og liker "guttete" ting som tv-spill, sci-fi og hard rock, men også "jentete" ting som Gilmore Girls, å pynte og stelle meg og å bake.

Sammen med kjæresten føler jeg meg alltid jentete og feminin. Det har nok mye å gjøre med at han er både høyere og generelt større enn meg. Det er ikke noe jeg tenker på ofte, og jeg tror ikke jeg hadde tenkt på det i det hele tatt hadde det ikke vært for ekskjæresten min.

Sammen med min forrige kjæreste følte jeg meg sjelden som en jente-jente. Han var lavere enn meg, hadde mindre hender enn meg og var i noen sammenhenger svakere enn meg. Han gråt også fryktelig mye. Jeg er sippete og liker absolutt menn som viser følelser, men han var ei sippekjerring av dimensjoner. Vi kunne ikke se triste filmer fordi jeg måtte holde ham i armene etterpå, når vi reiste fra hverandre for lengre perioder var det jeg som måtte trøste ham og si at det gikk bra å være fra hverandre, når vi kranglet var det han som tok til tårene først. Det var ikke derfor det ble slutt mellom oss, men høyde- og kroppsaspektet i tillegg til grininga var ikke noe pluss, for å si det sånn.

Anonym poster: 543047507f06ff0cba9275153eb54140

[AnonymBruker]

Alt med måte, mener jeg...

Ikke altfor feminin eller maskulin og ikke for lite?<br /><br /> Anonym poster: 5f3967e02a657a0eab8a1d4af8e4764c

[Gjest Littleangel66]

Jeg er litt guttejente, liker bil, tåler å få skitt under neglene,

bruker ikke en time på badet hver dag, bruker sminke kun på fest, kler meg så jeg føler meg komfortabel.. En dag jeans og topp, en annen joggebukse og t skjorte.. Kommer an på dagsformen, hva jeg skal osv..

Ofte pynter jeg meg for min kjære, når det kun er oss to alene..

Min kjære er ganske maskulin, bruker arbeidsklær mye av dagene, har arbeidsmuskler (som jeg synes er fint, liker IKKE steriode muskler, less is more) men pynter seg hvis vi skal noe, eller skal ut/bort.. Han er litt høyere en meg, akkurat passe i mine øyne...

Synes det er morsomt å dolle seg opp når jeg/vi skal ut på noe/ på fest, siden det er sjelden jeg pynter meg.. Så for de som lurer, så går jeg ikke rundt uten å ha sett meg i speilet hver dag... Jeg prøver å se ut som folk, selv om jeg ikke sparkler ansiktet hver dag!

Endret 19. juli 2012 av Littleangel66

[Gjest Mia]

Han er rundt 10 cm høyere enn meg, og veldig maskulint bygget (brede skuldre, smale hofter, flat mage). Han er også utpreget maskulin både i jobb og interesser, er rett og slett veldig mann. Jeg er nok en skikkelig jente-jente, under 170, slank men med former, langt hår. Interessene mine er mye "mykere" enn hans (blant annet hest og hund), men særlig førstnevnte interesse krever nok endel mer muskelkraft og at man tåler å bli skitten under neglene enn mange andre jentete interesser. Dessuten trener jeg mye og hardt, i typiske guttete former (triatlon bl.a). Vi fungerer utmerket sammen, og jeg elsker at jeg føler meg veldig feminin sammen med han!

[AnonymBruker]

Nå er han ikke kjæresten min, men han jeg har falt for og holder på med er ganske maskulin av seg. Han barberer seg sjeldent (men har ikke laaangt skjegg, bare veldig mye av den sexye 'five-o-clock shadowen'). Han er høy og mørk, 32 cm høyere enn meg, dvs at jeg til vanlig blir regnet som liten uansett, mens han er veeeldig høy. Om det får meg til å føle meg feminin? Absolutt. Veldig. Jeg drukner på en måte i armene hans, og hendene hans er mye større enn mine. Herlig!

Nå kan jeg ikke si at dette blir en standard for meg - at det er viktig og at jeg MÅ føle meg slik - men ingen av de andre guttene jeg har vært med har klart å få meg til å føle meg like feminin.

Anonym poster: 4bdd06b33af5e5785b8131cb21f30f7c

[Alvina]

Og hvor viktig er det for at forholdet skal fungere?

Inspirert av tråden om hun som vil dumpe kjæresten fordi han er så lav at hun ikke føler seg feminin.<br /><br /> Anonym poster: 5f3967e02a657a0eab8a1d4af8e4764c

Han som er kjæresten, er mannen og maskulin, har god klesmak og er både snill og litt småsjefete. Men mest snill heldigvis.

Mens jeg ser ut som en gammel krigsveteran, og kun bruker leppestift fire ganger i året, og noen ganger litt pudder. Iflg min ene sønn oppfører jeg også meg som en gammel krigskadet pensjonert geriljasoldat...noen ganger. Men jeg er feminin, selv om jeg ikke dynker meg med parfyme og kan pynte meg i klesveien til de grader noen ganger, det er unntaket, men som regel har jeg en klassisk stil i klesveien. Andre dager kan jeg ha hull i buksa og ha på meg en slitt t-skjorte og en forkjølet jakke...

Men jeg har halvlangt hår, og trenger ikke bruke sminke for å få oppmerksomhet fra menn, har kvinnelige former, og hva ellers.

Har komplekser jeg som andre.

Men han er heller ikke perfekt, men jeg forelsket meg ikke i han fordi han ikke er 1,80 høy. Jeg bare forelsket meg i han jeg.

Har vært sammen med menn som har vært 1,59 høye. Har aldri brydd meg om utseendet. Personligheten og kjemien må jo stemme. Men dumme menn har jeg aldri hatt i senga. Mens vi kan være politisk uenige, da lar man bare være å snakke for ofte og for mye om viktige politiske saker.

[Flanør]

Jeg er litt guttejente, liker bil, tåler å få skitt under neglene,

bruker ikke en time på badet hver dag, bruker sminke kun på fest, kler meg så jeg føler meg komfortabel.. En dag jeans og topp, en annen joggebukse og t skjorte.. Kommer an på dagsformen, hva jeg skal osv..

Ofte pynter jeg meg for min kjære, når det kun er oss to alene..

Min kjære er ganske maskulin, bruker arbeidsklær mye av dagene, har arbeidsmuskler (som jeg synes er fint, liker IKKE steriode muskler, less is more) men pynter seg hvis vi skal noe, eller skal ut/bort.. Han er litt høyere en meg, akkurat passe i mine øyne...

Synes det er morsomt å dolle seg opp når jeg/vi skal ut på noe/ på fest, siden det er sjelden jeg pynter meg.. Så for de som lurer, så går jeg ikke rundt uten å ha sett meg i speilet hver dag... Jeg prøver å se ut som folk, selv om jeg ikke sparkler ansiktet hver dag!

Måten du omtaler deg selv som guttejente på forteller meg at du ikke skammer deg over det (og hvorfor skulle du det?) Og hvis også typen ser at du er litt guttejente så aksepterer han det, siden han er kjæresten din. Men hva om han hadde vært jentegutt slik du er guttejente? F.eks. at han liker dårlig å få skitt under neglene, foretrekker å se serier om relasjoner eller interiør- og oppussingsprogram på tv heller enn bil, bruker en time på badet, lar stil komme foran komfort når han kjøper klær. Ville du ha akseptert det, slik han aksepterer at du er guttejente?

[Gjest Littleangel66]

Måten du omtaler deg selv som guttejente på forteller meg at du ikke skammer deg over det (og hvorfor skulle du det?) Og hvis også typen ser at du er litt guttejente så aksepterer han det, siden han er kjæresten din. Men hva om han hadde vært jentegutt slik du er guttejente? F.eks. at han liker dårlig å få skitt under neglene, foretrekker å se serier om relasjoner eller interiør- og oppussingsprogram på tv heller enn bil, bruker en time på badet, lar stil komme foran komfort når han kjøper klær. Ville du ha akseptert det, slik han aksepterer at du er guttejente?

Jeg skammer meg ikke over at jeg er meg selv.. Jeg bruker ikke tid på å fake hvem jeg er...

Om min kjære hadde sett på interiør og oppussingsprogrammer på tv hadde ikke gjort meg noe..

Men dersom han ikke hadde tålt å få skitt under hendene og brukte mange timer på badet (i værste fall sminka seg) hadde det nok tært på forholdet...

At han kanskje lot stil komme foran komfort når han handler klær, hvorfor ikke?

Han har god stil, når han ikke har arbeidsklær på, syns jeg...

Han har akseptert meg for den jeg er, men han har noen venninner som er mye mer guttejente en hva jeg er.. Jeg går ikke med gutteklær, eller har kort hår...

Har langt hår, er liten og har et "vanlig utseende"...

[Flanør]

Jeg skammer meg ikke over at jeg er meg selv.. Jeg bruker ikke tid på å fake hvem jeg er...

Om min kjære hadde sett på interiør og oppussingsprogrammer på tv hadde ikke gjort meg noe..

Men dersom han ikke hadde tålt å få skitt under hendene og brukte mange timer på badet (i værste fall sminka seg) hadde det nok tært på forholdet...

At han kanskje lot stil komme foran komfort når han handler klær, hvorfor ikke?

Han har god stil, når han ikke har arbeidsklær på, syns jeg...

Han har akseptert meg for den jeg er, men han har noen venninner som er mye mer guttejente en hva jeg er.. Jeg går ikke med gutteklær, eller har kort hår...

Har langt hår, er liten og har et "vanlig utseende"...

Det der var jo bare eksempler. Spørsmålet mitt var ganske enkelt om du ville vært like tolerant hvis han hadde vært jentegutt som han tydeligvis er overfor deg som guttejente?

[Gjest Maria_Marihøne]

Mannen min er vel det man kan kalle maskulin, med typiske gutteinteresser og veldig ujålete.

Jeg er kanskje ikke den mest feminine omkring, men vil ikke omtale meg som guttejente heller.

Hvor viktig dette er i vårt forhold er vanskelig å svare på, men det er jo en grunn til at jeg falt for akkurat han.

[Flanør]

Mannen min er vel det man kan kalle maskulin, med typiske gutteinteresser og veldig ujålete.

Jeg er kanskje ikke den mest feminine omkring, men vil ikke omtale meg som guttejente heller.

Hvor viktig dette er i vårt forhold er vanskelig å svare på, men det er jo en grunn til at jeg falt for akkurat han.

Hvis han er maskulin fordi han har typiske gutteinteresser så betyr vel det at hvis en mann ikke har typiske gutteinteresser så er han mindre maskulin, i hvert fall for deg? La oss si han liker å lese (fremfor å se film eller spille Playstation). Det er velkjent at kvinner leser mye mer enn menn (selv om de helst leser mer lettfordøyde ting som ikke krever noen hjerne). Ville han ikke da vært mindre maskulin? Ikke en ekte mann?

Og hva legger du i ujålete? Lite interessert i klær? Er man da jålete som mann hvis man er interessert i klær?

[Gjest Littleangel66]

Det der var jo bare eksempler. Spørsmålet mitt var ganske enkelt om du ville vært like tolerant hvis han hadde vært jentegutt som han tydeligvis er overfor deg som guttejente?

Det er vanskelig å svare på det, når en ikke har vært i den situasjonen,

men ja, jeg tror ganske sikkert at jeg hadde vært tolerant om han var jentegutt...

[Gjest Maria_Marihøne]

Hvis han er maskulin fordi han har typiske gutteinteresser så betyr vel det at hvis en mann ikke har typiske gutteinteresser så er han mindre maskulin, i hvert fall for deg? La oss si han liker å lese (fremfor å se film eller spille Playstation). Det er velkjent at kvinner leser mye mer enn menn (selv om de helst leser mer lettfordøyde ting som ikke krever noen hjerne). Ville han ikke da vært mindre maskulin? Ikke en ekte mann?

Og hva legger du i ujålete? Lite interessert i klær? Er man da jålete som mann hvis man er interessert i klær?

Vet da søren, jeg. jeg syns han er maskulin hvertfall

Men ja, det er enkelte interesser som for meg er mer maskuline enn andre. Med ujålete mener jeg at selv om han kler seg ordentlig, og er ren og pen, så bryr han seg lite om hva som er in og ikke f.eks, bruker minimalt med produkter, lar skjegget gro...

Trenger ikke å være veldig jålete bare fordi man er interessert i klær, men mer jålete enn han i hvert fall

[Flanør]

Det er vanskelig å svare på det, når en ikke har vært i den situasjonen,

men ja, jeg tror ganske sikkert at jeg hadde vært tolerant om han var jentegutt...

Hmmmmmmmmmmmmmm..........

HMMMMMMMMMMMMMMMMMMMMMMM.

[Flanør]

Vet da søren, jeg. jeg syns han er maskulin hvertfall

Men ja, det er enkelte interesser som for meg er mer maskuline enn andre. Med ujålete mener jeg at selv om han kler seg ordentlig, og er ren og pen, så bryr han seg lite om hva som er in og ikke f.eks, bruker minimalt med produkter, lar skjegget gro...

Trenger ikke å være veldig jålete bare fordi man er interessert i klær, men mer jålete enn han i hvert fall

Interessant. Så hvis en manns interesser kretser om data, playstation, motor, øl, damer, fotball eller annen idrett, jakt og fiske så er han safe. Hvis han derimot liker å lese, ser utstillinger, går på museum, liker klassisk musikk da er han litt femi, er det så?

Og han er jålete hvis han er flittig med høvelen? Daglig barbering av ansiktet er alene nok til at han er femi, eller jålete i hvert fall? Eller at han følger med på motebildet, om så bare bittelittekvittelitegrann?

[Rainbow]

Vi er begge feminine jenter! Langt hår, sminker oss hver dag og er glade i å pynte oss, både i hverdagen (fine sommerkjoler/sko med hæl, feminine topper etc) og til fest (fine kjoler og høye hæler). Vi er begge interessert i hest, så vi tåler fint å bli møkkete og ha på oss skitne hår fulle av hestehår også. Vi trener både maskuline og feminine ting, som kickboxing og hjemmevideoer.

Vi har også noen ulike sider utseendemessig, som at jeg går mer i hæler, og at hun bruker neglelakk. Men i bunn og grunn er begge feminine, uten å være jålete!

[Gjest Maria_Marihøne]

Interessant. Så hvis en manns interesser kretser om data, playstation, motor, øl, damer, fotball eller annen idrett, jakt og fiske så er han safe. Hvis han derimot liker å lese, ser utstillinger, går på museum, liker klassisk musikk da er han litt femi, er det så?

Og han er jålete hvis han er flittig med høvelen? Daglig barbering av ansiktet er alene nok til at han er femi, eller jålete i hvert fall? Eller at han følger med på motebildet, om så bare bittelittekvittelitegrann?

Ikke vær så vanskelig nå da, kjære.

For min del er det en mellomting mellom å være femi og maskulin. Han er ikke nødvendigvis femi fordi han liker å gå på museum og hører på klassiks musikk, men han er i min mening mindre maskulin enn en som liker bil og data.

Mannen min drikker ikke øl og hater fotball. Han er likevel maskulon i mine øyne.

Jeg tror ikke det er mulig for meg å vite om en mann er maskulin eller ikke kun ut i fra interssene hans. Jeg må nesten se på hele fyren. Hvis han som liker klassisk musikk og museum samtid bruker brunkrem og en boks hårspray hver morgenen, så er han f.eks mindre maskulin, og kanskje ikke noe for meg.

Når jeg skrev at han hadde typiske gutteinteresser så var det bare et eksempel på hvorfor jeg mente han er maskulin. Samme var det at han ikke barberer seg hver dag. Jeg kunne sikkert skrevet en lang avhandling om mannen min og hva som gjør han maskulin, men det er ikke så veldig interessant.

[Flanør]

Ikke vær så vanskelig nå da, kjære.

For min del er det en mellomting mellom å være femi og maskulin. Han er ikke nødvendigvis femi fordi han liker å gå på museum og hører på klassiks musikk, men han er i min mening mindre maskulin enn en som liker bil og data.

Mannen min drikker ikke øl og hater fotball. Han er likevel maskulon i mine øyne.

Jeg tror ikke det er mulig for meg å vite om en mann er maskulin eller ikke kun ut i fra interssene hans. Jeg må nesten se på hele fyren. Hvis han som liker klassisk musikk og museum samtid bruker brunkrem og en boks hårspray hver morgenen, så er han f.eks mindre maskulin, og kanskje ikke noe for meg.

Når jeg skrev at han hadde typiske gutteinteresser så var det bare et eksempel på hvorfor jeg mente han er maskulin. Samme var det at han ikke barberer seg hver dag. Jeg kunne sikkert skrevet en lang avhandling om mannen min og hva som gjør han maskulin, men det er ikke så veldig interessant.

Hør.

1. Du sa jo at noen interesser er mer maskuline enn andre. Det må jo betyr at for deg ligger maskulinitet i hvilke interesser du har. Mao: dine karaktertrekk som maskulin/mindre maskulin følger av hvilke interesser du har. Den logiske følgen av det er at hvis jeg ikke liker de interessene som du mener er maskuline så er jeg mindre maskulin i dine øyne. Tilsvarende, hvis du skal være logisk konsekvent så vil ei jente som liker data, playstation, eller noen av de andre interessene du forbinder med maskulinitet også være maskulin. Hvis du er den jenta må du betrakte deg selv som maskulin.

2. Slik jeg ser det er det bra for en mann å bli kalt maskulin, og mindre bra å bli kalt mindre maskulin (mellomtingen) og verst å bli kalt femi. Hvis du mener at det ikke er femi å like bøker og klassisk musikk, men mindre maskulint, så vil jo dette være noe som fortoner seg negativt for en mann. Og det som fortoner seg negativt for en mann er jo negativt. Altså er det noe negativt å like bøker og klassisk musikk. Det er i alle fall mer negativt enn playstation og data, hvis det er slike ting du forbinder med maskulinitet. Fra deg har jeg det altså svart på hvitt at det er bedre og mer maskulint å like typiske gutteting som xxx enn bøker og klassisk musikk.

3. En annen logisk følge er jo at jenter som liker andre ting enn typiske jenteting er mindre feminine enn jenter som liker typiske jenteting. Er du enig i det? Eller mener du at interesser bare sier noe om hvor maskuline gutter er men ingenting om hvor feminie jenter er?