Går forholdet mitt mot slutten? :(

[Gjest darling]

Sitter her nå med en bunnløs tristhet i magen. Jeg er sammen med en flott mann, men vi har ikke vært sammen spesielt lenge (7mnd). Har flere lange forhold bak meg før som jeg har avsluttet fordi jeg følte at vi ikke hadde noe til felles, og at det var umulig å fortsette når man hadde så ulike ønsker i livet.

Så fant jeg han jeg er sammen med nå. Vi har svært forskjellig bakgrunn: Han har vært med MANGE, da tenker jeg ONS og pulevenner. Jeg har 4 inkludert han. Vi har mye til felles, og jeg er så INDERLIG glad i han. Men nå i det siste så føles det ut som at vi driver lengre og lengre fra hverandre.

Hvorfor? Fordi livet har blitt et stress. Han arbeider ca. 12 timer daglig, og er konstant på farten for å gjøre alt for alle. Jeg jobber 100% selv i turnus, så det er sjelden at vi faktisk har tid sammen. Han er konstant stresset og "på kanten", og det er vanskelig å ha "de gode øyeblikkene". Når de først kommer så er det så herlig. Vi passer så utrolig godt sammen, og jeg svever på skyer. Vi trives sammen, og det er rett og slett fantastisk.

Men nå skjer det sjeldnere og sjeldnere. Han jobber MYE, og når han ikke jobber bekymrer/stresser han over jobb. Jeg er mye alene. Ikke fysisk, men psykisk. Jeg har faktisk SERIØST vurdert å bare gå fra han, og det skremmer meg. Fordi på så mange måter er vi perfekte sammen. Den kjemien jeg føler med han har jeg aldri følt med noen andre. Jeg føler meg komplett, så idiotisk som det høres ut.

Jeg bare vet ikke om jeg kan leve livet mitt på denne måten. Det er slik han er, og jeg har alltid sagt at "jeg har valgt deg for den du er". Nå kjenner jeg at jeg kanskje ikke visste helt hva det valget jeg tok egentlig innebar. JEG blir psykisk sliten av å ha det sånn. Føler meg matt i hele kroppen, og jeg blir fort stresset. Jeg har det langt fra godt når dette pågår.

Har jobbet hardt for at vi skal kunne ta en ferie sammen. Ingen av oss får det til i sommer, men jeg har prøvd å si at jeg trenger en ferie og at jeg iallfall har tid en ukes tid i mnd.skifte august/september. Han jobber for seg selv, så teoretisk sett kan han klare det han også, men han er liksom ikke "villig" til å gjøre det. Jeg ymtet frampå at jeg virkelig trenger en ferie, og at jeg da kanskje da vurderer å reise en uke alene/med en venninne. Dette ble ikke godt mottat. Han sa at han ble lei seg hvis jeg reiser uten han. Ergo: Ingen ferie uten han?

Vet ikke engang hvorfor jeg skriver dette. Det eneste jeg ønsker er at det skal fungere, men jeg vil ikke forandre han, og jeg står ved det jeg har sagt om at jeg valgte han for den han faktisk er.

Han er dessuten veldig sjalu av seg, og sier klart ifra at han hater tanken på at jeg har vært med andre enn han. Samtidig har han sikkert hatt nærmere 100 partnere, bare 1 av disse har han vært i et forhold med. Han kan komme med kommentarer som at "MILF-s er jævlig godt", og "jeg har pula læreren min" bare for å gjøre meg sjalu. Samtidig får jeg spørsmål bare jeg hilser på en gutt: "Har du vært sammen med han og eller?"...

Så... En kombinasjon av at han gjør meg sjalu med vilje, og at jeg nesten aldri ser han, gjør at jeg er livredd for at dette ikke er noe for meg. Og det faktum at jeg griner bare jeg skriver om det, forteller meg at jeg virkelig IKKE ønsker å gå ut av dette forholdet. Jeg er SÅ glad i han. På mange måter er han alt jeg ønsker meg. Og da er det så forbannet vondt at hans prioriteringer (arbeid over alt) faktisk bryter meg ned.

Jeg vil ikke være nr. 2. Det viktigste i hele livet mitt er familie. Jeg vil ha han for alltid. Men jeg vil ikke leve det livet jeg lever for øyeblikket for alltid.

Hva faen gjør man da!?

[Nenna]

Snakk med han. Om han virkelig vil ha deg er han vel også villig til å gjøre at du/dere får det bedre. Fortell han det du skriver her, eventuelt vis han innlegget. Dette er ikke noe du kan fikse selv, dere må være to om det.

Annet enn det har du vel ikke andre valg enn å lære deg å leve med det, eller dumpe han. Desverre!

Lykke til!

[Testosteron]

Jeg syns du virker sutrete, og jeg sier ikke det for å være slem.

Du kommer til å angre hvis du går fra ham. Den perfekte mannen fins ikke. Det perfekte forholdet fins ikke. Det perfekte livet fins ikke.

Jeg tror problemet ligger i deg selv. For meg virker du altfor avhengig av å være sammen med ham.

Problemet ditt med ensomhet kommer til å bestå om du går fra ham og finner en annen. Det er inne i deg problemet ditt ligger selv om det hadde hjulpet om du var sammen med noen som ikke jobbet så mye som denne mannen gjør.

Endret 17. juli 2012 av Testosteron

[Gjest Gjest]

Testosteron, du skriver det er vanlig at mange jobber mye.

Jeg kjenner ingen som jobber 12 timer daglig!

Og synes at de som gjør det, prioriterer feil. Om det ikke er for en liten periode..

Livet er for kort til å jobbe halve døgnet.

[Gjest Sobril]

Testosteron, du skriver det er vanlig at mange jobber mye.

Jeg kjenner ingen som jobber 12 timer daglig!

Og synes at de som gjør det, prioriterer feil. Om det ikke er for en liten periode..

Livet er for kort til å jobbe halve døgnet.

Helt enig!

Takke meg til tak over hodet og mulighet til å spare til kanskje én ferietur i året. Det duger bra.

Er jeg sammen med noen vil jeg gjerne ha mulighet til å faktisk se vedkommende innimellom.

[Longgone]

Samboeren min jobber også 12 timer for dagen, så jeg får bare sett han et par timer før vi legger oss om kvelden. Det viktigste er ikke hvor mye tid en har sammen, det er hvordan man bruker den!

[Longgone]

Testosteron, du skriver det er vanlig at mange jobber mye.

Jeg kjenner ingen som jobber 12 timer daglig!

Og synes at de som gjør det, prioriterer feil. Om det ikke er for en liten periode..

Livet er for kort til å jobbe halve døgnet.

Samboeren min jobber 12 timer for dagen, og jeg har nettopp sluttet med det. Alle på jobben har også 12 timers dager... Så det er ikke helt uvanlig

[I Grosny]

Samboeren min jobber 12 timer for dagen, og jeg har nettopp sluttet med det. Alle på jobben har også 12 timers dager... Så det er ikke helt uvanlig

Jeg lurer på hva Juristforbundet sier til slikt. Det høres faktisk ut som om dere er advokatfullmektiger. På tide med et besøk fra arbeidstilsynet ?

[Longgone]

Jeg lurer på hva Juristforbundet sier til slikt. Det høres faktisk ut som om dere er advokatfullmektiger. På tide med et besøk fra arbeidstilsynet ?

Så lenge en jobber på provisjon kan man jobbe så lenge man vil