Hva vil han egentlig?

[Gjest Lisa gjest]

Eksen og jeg har nettopp flytta fra hverandre og det har vært slutt en stund (1 måned ish)

Jeg var lei meg de første dagene etter bruddet, men klarte meg ganske bra sånn ellers etter det. (Bruddet kom heller ikke helt uforventet heller. Skrantet en del mellom oss de siste månedene) Men jeg er fortsatt veldig, veldig glad i han og håper ikke vi mister kontakten (jeg lar det ikke skje ihvertfall)

Jeg begynte å flørte uskyldig med en-to gutter og hadde det egentli litt fint som singel. Lenge siden sist jeg var det liksom..

Han tok det pent i starten, men etter at jeg flyttet ut, ble han lei seg osv. Og savnet meg, jeg savnet jo han litt å, så vi har vært litt sånn på flørtern i de siste dagene. Og vi har også sagt at vi kan se an litt, åssen det går med oss i noen uker/mnd (ikke bestemt tid)

Vi har også blitt enige om at uskyldig flørting er det eneste som er lov, fordi vi ikke er 100% ferdig med hverandre ennå. Jeg trodde det betød at det kanskje kunne være en ny sjanse for oss, at vi kanskje kunne bli sammen igjen en dag.

Han ble sur fordi jeg hadde kysset en kis på fest sist helg og syns jeg gikk for fort fram osv. Men likevel så sier han "Ikke tro at vi skal bli sammen. La oss bare se hvordan det går framover." Men er ikke meningen med "la oss se hvordan det går framover" det samme som å se om vi kan klare å bli et par igjen?

Jeg er forvirret. Det føltes litt som han setter meg på vent og på en måte skal bestemme hva jeg ikke kan få lov til å gjøre fram til han vet 100% sikkert hva HAN vil. Og hvis han feks plutselig en dag finner ut at han ikke vil ha meg likevel, så bare droppern meg... Det er sånn det føltes.

Jeg har prøvd å snakke med han, forstå det, men han syns det bare er masete og vil heller gjøre noe annet. Men, jeg forstår jo ikke hva vi egentlig holder på?!

Jeg er for svak for han, klarer ikke å si "Nei nå er det nok! Enten er vi single og gjør hva faen vi vil eller så ser vi om vi kan bli et par igjen" For det var det JEG trodde vi holdt på nå, men ifølge hans utydelige meninger, så skal jeg ikke håpe at vi blir sammen igjen...

huh? Ræva kommunikasjon mellom oss ihvertfall, vi klarer ikke å forstå hverandre rett og slett! Det er forresten den største grunnen til at det ble slutt. Kommunikasjonen mellom oss har alltid sugd litt...

Hva skal jeg gjøre nå egeltig? Hva er det smarteste? Han gir meg dårlig samvittighet fordi jg flørter lit med en annen... men.. trodde han ville være singel :S Det var forresten han som mest av oss to ønsket å ta en pause/slutt for å bare "finne seg selv igjen"

Blir helt forvirra her jeg

[Gjest fjosa]

Han vil ikke ha deg, men heller ikke at andre skal få deg. Så enkelt, men smertefullt. Beklager.

[Aldrisur]

Ut fra det du forteller virker det som han ikke helt klarer å fristille seg fra deg, og ja, han er usikker på om han fortsatt vil ha et forhold til deg eller ikke.

Om dere har bestemt dere for å ta en pause, så gjør det ordentlig, og ikke sånn halveispause som det virker som dere har nå.

Jeg synes du skal holde mer avstand fra ham og ikke vise så mye hengivenhet at han tror han både kan skrive historien, regissere stykket og spille hovedrollen i livet ditt - sånn alt på en gang, om du forstår hva jeg mener.

[Gjest Lisa gjest]

Takker for svar. Vi har gjort det slutt, men oppfører oss som om vi bare har en eller annen pause. Og det at han vil prøve og se en liten stund framover hvordan det går med oss, er jeg bare glad for... til nå, som jeg kanskje har forstått at han egentlig ikke vil ha meg, men samtidig ikke er klar for å "gi meg til noen andre".

Jeg er jo litt sånn selv, blir jo litt sjalu av tanken på at han kan kysse en annen jente eller ha sex eller enda verre: Forelske seg i en annen, men jeg er jo bare nødt til å face det. Jeg kan jo ikke si nei til han lenger, for vi er jo ikke sammen. Dermed gjør jeg også akkurat som jeg vil, men da ble han lei seg og da fikk jeg dårlig samvittighet fordi det siste jeg vil er å såre han. Er han trist, er jeg det. Føler meg litt bundet til han ennå.. bruddet er jo ganske ferskt også da.

Men jeg føler meg klar for å gå videre, så lenge han også er klar for det. Men det virker som han ikke vet hva han vil... og der igjen følger jeg etter. Blir så vanskelig!! Men jeg er redd for at hvis ikke jeg tar litt tak i situasjonen selv, så vil det ende opp med at jeg blir såret fordi han plutselig en dag klarer å gi slipp på meg. Og han er ikke like "svak" for meg som jeg er for han. Tror jeg.

Han er veldig snill og alt det der, men jeg skjønner ikke hvorfor han gjør sånt som dette.. :S Forvirrer meg veldig. Lurer på hva han egentlig føler. Vi kranglet litt i stad og han bare dro. Burde jeg ta kontakt nå eller bare vente til han tar kontakt...?

[Gjest Violetta]

Jeg tror at han vil være den som går videre først. Det er tross alt enklere.

[Gjest]

Jeg synes du må gjøre det klart for han at dere enten holder på, eller så har dere begge lov til å gjøre hva dere vil.

Jeg tror han har en tankegang som går ut på at han er litt redd for å miste en person han faktisk har hatt et nært forhold til over en lengre tidsperiode (nå vet jeg ikke hvor lenge dere var sammen), og derfor blir litt skremt av tanken på "å gi slipp".

Men det er jo faktisk det et brudd går ut på, så om han ikke ønsker å satse igjen, må du få lov å flørte med og kysse hvem du vil.

[Gjest Lisa gjest]

Ja det tror jeg også. Men hvis det er sånn det er, så skal jeg avslutte dette i morra. For en gangs skyld kan jeg ikke gå etter hva som behager han best... for første gang på en uke eller noe så er jeg litt lei meg nå. Blir ikke noe bedre av at en såkalt kompis (trodde han var en kompis) droppa meg så fort jeg avviste han.. (tydelig at han bare er ute etter en ting)

Gutter er så stygge noen ganger..

[Gjest Lisa gjest]

Jeg synes du må gjøre det klart for han at dere enten holder på, eller så har dere begge lov til å gjøre hva dere vil.

Jeg tror han har en tankegang som går ut på at han er litt redd for å miste en person han faktisk har hatt et nært forhold til over en lengre tidsperiode (nå vet jeg ikke hvor lenge dere var sammen), og derfor blir litt skremt av tanken på "å gi slipp".

Men det er jo faktisk det et brudd går ut på, så om han ikke ønsker å satse igjen, må du få lov å flørte med og kysse hvem du vil.

Var sammen i nesten fire år. Ganske lenge og vi begge merker jo at vi er litt avhenig av hverandre. Men forskjellen mellom oss er at jeg klarer å face it, at jeg ikke kan kontrollere han lenger.. mens det virker som han ikke vil tenke engang og bare har bestemt seg for å holde fast på mg til HAN er klar.

Han er ikke så flink til å sette seg i andres situasjon og vise litt empati. Eller hva jeg skal si. men ahn er egentlig en veldig omtenksom mann, så jeg forstår ikke helt hvorfor han vil gjøre dette mot meg. Jeg tok det veldig tungt når det ble slutt og gråt mye. Det vil jeg ikke gå gjennom en gang til, for jeg føler jeg er forbi det nå. Men akkurat nå sitter jeg og griner igjen, for første gang på lenge.. vet ikke hvordan vi skal klare å gå videre uten drama og sjalusi inkl. Jeg vil heller ikke tenke at han kanskje sitter hjemme og har kjærlighetssorg mens jeg er forbi det.

[Gjest Lisa gjest]

Jeg fikk snakket litt med han istad og sa at enten er vi single og gjør hva vi vil eller så prøver vi å være kjærester i hver vår leil og se hvordan det fungerer.

han gikk med på siste alternativet.. Så det betyr jo at vi plutselig er sammen igjen nå og jeg vet verken inn og ut. Er ikke glad, men heller ikke trist. Men vi får se hvordan det går i noen uker framover da.

Jeg vet ihvertfall at vi må jobbe mye med kommunikasjonen vår. Vi misforstår hverandre hele tiden og han har rett og slett ikke snakke-evnen. Han er så merkelig sånn... Forandrer ikke det seg, blir det størst sannsynlig brudd igjen. Men da har vi ihvertfall prøvd ut alle alternativer.

Det første halvåret som par var virkelig bra, vi bodde ikke sammen og kunne møtes akkurat når vi ville. Og så etter et halvt år dro han i millitæret og da gikk vi gjennom avstandsforhold. Der holdt forholdet vårt på å ryke, men vi klarte oss såvidt. Og så rett etter millitæret flyttet vi sammen og i starten var det bra, men etter det har det bare vært opp og ned.

Så jeg tenker nok vi flyttet sammen litt for fort/tidlig. Så nå prøver vi for første gang oss som kjærester i hver vår leilighet.. The last chance!

[Aldrisur]

Tja, det er vel verdt et forsøk TS.

Du virker såpass reflektert og klok, så dette tror jeg du skal komme ut av med beina på jorda, samme hvordan utfallet blir.

Lykke til skal du i hvert fall ha!

[Gjest Lisa gjest]

Tusen takk for støttende tilbakemeldinger, Aldrisur! Ja, håper det ordner seg snart... uansett hva som skjer. Er litt lei av denne "fram og tilbake" greia her, men som sagt, så prøver vi nå for aller siste gang.