Hvor møter man "den rette"?

[Gjest Brown eyed girl]

Jeg begynner å frykte fremtiden allerede, selv om jeg bare er 22 år.

Jeg har enda ikke hatt en ordentlig kjæreste, bare rotet rundt med noen forskjellige.

Nesten alle mine venninner har kjærester/ samboere, og det føles ensomt å bli sittende hjemme alene mye av tiden, fordi disse venninnene ikke vil finne på noe annet enn når kjærestene deres er opptatt.

Jeg er sjelden på byen nå, fordi det ikke føles ut som er aktuelt sted å møte noen man faktisk kan ha en fremtid med. Ønsker ikke rote rundt lenger...

Dessverre har jeg møtt noen jeg liker, men jeg tror ikke dette er gjensidig. Vi kommer veldig godt overens, men det virker som det er mer vennskapelig fra hans side. Når vi møtes kan vi bli stående lenge og prate, om alt og ingenting. Han smiler mye, og det føles godt å være i hans selskap. Han tilbyr seg ofte å hjelpe meg, og stiller opp uansett hva det måtte være. Hvis jeg sender sms derimot, får jeg ofte korte svar tilbake, og sjelden smilefjes... Han svarer som regel kun på det jeg spør om, og skriver sjelden noe mer. Skjønner meg ikke helt på han jeg.

Prøvde meg for en stund siden på en datingside, men dette føltes også helt feil ut. Der er det åpenbart hva man er ute etter, og jeg hadde nok ikke følt meg helt komfortabel med å møte noen derfra.

Hvor møter man egentlig en potensiell kjæreste??

[AnonymBruker]

Hvor som helst, når som helst.

Det er ingen fasit på hvor man kan møte sin potensielle kjæreste. Sannsynligheten for at han ringer på døra er derimot mange promilleprosenter lavere enn om du oppsøker nye steder, nye aktiviteter og er aktivt frempå. Derimot den som venter og leter, finner som regel ingen. Det er nå du senker skuldrene og bare lar ting skje, det som regel skjer.

I mitt tilefelle møttes vi på trening - kampsporttrening.

Anonym poster: 76e1bbbdbe21ffc17241fe58d01501dc

[Gjest ronjaaaa]

Kom deg ut da, jente!

Café, intim konserter, ut på byen, fjelltur, hva som helst! Eg har møtt mange kjekkaser på fjelltur!

Du må ha en utstråling som viser at du elsker livet, er positiv og jordnær. Bare vær deg selv, ikke prøv deg på noe annet. Det funker ikke i lengden uansett.

[Gjest Buddy]

22 år, og fryker fremtiden allerede?

Jeg tror ikke det er noen grunn til det akkurat, ikke i vår tid der det blir mer og mer vanlig å vente med fast forhold til man gjerne nærmer seg 30 og vel så det.

Er bare å leve som du gjør, treffe folk, delta på fritidssysler der det stadig dukker opp nye mennesker, og ha det gøy, så er jeg temmelig sikker på at du pluteslig en dag står foran Mr.Right.

Og det stemmer nok som du sier, at byen, fyll og fjas ikke er det beste utgangspunktet mtp kjærestesøken, selv om det såklart kan skje der også i sjeldne tilfeller.

Gi det litt tid og lev livet uten for mye fokus på dette, du er enda pur ung og har alle mulighter foran deg. Fyll heller tilværelsen med tilg du interesserer deg for, så kommer nok dagen der du befinner deg i et kjæresteforhold av seg selv...

[lalaB]

Jeg syns ikke du skal fraskrive deg han hjelpsomme smilende fyren helt ennå jeg. Det kan være at han er lite sms-pratsom, og heller liker å snakkes face to face, det fins flere av dem. Hva med å be han med på noe gøy?

[lillevill]

Jeg mener at det er viktig å se positivt på livet..

Man tiltrekker seg mennesker når man smiler og er glad, fordi vi ønsker oss positive glade mennesker i livet vårt. En usikker og trist jente som ikke tørr å snakke til andre trekker kansje til seg drittsekker som er ute etter noen svake de kan utnytte. Man må tro på seg selv.

For å tiltrekke den rette så mener jeg at du må vite hva du behøver av en mann for å være lykkelig. Så lag en liste. Må mannen være:

omtenksom?

glad i barn?

glad i dyr?

opptatt av familie?

rolig og selvsikker?

osv

Om du er klar over hva slags mann du trenger, så er det lettere å finne ut hvilke gutter som er interessante. Noen ganger bare VET man at den og den baileren bare ikke passer, andre ganger er man kansje usikker og vil bli bedre kjent. Noen ganger har jeg blitt kjent med gutter som jeg bare vet er helt uaktuelle, bare på grunn av menneskesynet deres, eller hvordan de oppfører seg mot andre i hverdagen.

Dette sier seg selv da, og du er kansje klar over disse tingene fra før TS.

[Gjest Brown eyed girl]

Hei, TS her.

Jeg ser ikke på meg selv som en trist og usikker jente.

Jeg er som oftest blid og smilende, men er nok redd for å bli avvist, og viser derfor ikke hvor godt jeg liker noen.

Jeg har ikke avskrevet han jeg liker enda, men vet ikke helt hva neste skritt eventuelt skal bli. Vil ikke mase heller...

Har tenkt tanken at han også muligens er sjenert. Han er mye sammen med kompiser, men jeg vet ikke om noen jente som han har drevet med de siste årene.

Hvis han som person bare er utrolig hjelpsom og grei, kan det jo hende at han ikke gir et konkret avslag heller, bare for å være grei?

[Gjest GirlDreamer]

Som tidligere nevnt, så finnes det ingen fasit. Jeg fant min kjære når jeg minst ventet det, og avviste han til og men når jeg først innså at han var interessert. Takk og lov for at han ikke tok meg seriøst, og det tok ikke lenge før vi ble sammen. Jeg var på ingen måte på utkikk etter en kjæreste når vi møttes. Jeg traff han på en online chattegruppe, hvor det faktisk er imot reglene å bruke chatten som en sjekkeside.

Jeg hadde heller ikke følt det var komfortabelt å gå på en dating side. Du må bare være deg selv, og fortsett å gjøre ting du like, så skal du se du møter noen. Kanskje er det allerede han du kjenner som du har et godt øye til. Hva med å invitere han ut en dag? Ta han med ut på middag, kino eller bowling eller noe?