Kjæreste og krangel

[AnonymBruker]

Kjæresten min og jeg har vært sammen i 5 år. Vi er samboere. Vi har kranglet en del i det siste pga. av at jeg har vært i en depresjon de siste 2 årene grunnet familie. Mye har skjedd på disse siste 2 årene og endelig kan jeg se lyset i tunnellen. Han må alikevel alltid nevne at jeg har vært sur de 2 siste årene i våre krangler. Dette sårer meg ekstremt, da han vet hvorfor osv. Alikvel er dette en situasjon hvor han mest sannsynligvis ikke forstår min situasjon, det er helt umulig.. Kjærestepart krangler såklart, og det er greit å være uenige og krangle, men at han alltid må nevne at jeg har vært sur i over 2 år er hardt. Kan nevnes at han ikke har vært særlig støttende for meg disse årene, da det er vanskelig for han å forestille seg min situasjon.

Vi hadde en prat igår, og jeg forlot stedet da han IGJEN nevnte at jeg "alltid var sur og hadde vært det i 2 år". Dette er så utrolig vondt Jeg gir alltid beskjed når jeg blir sur, sint og lei og jeg synes han burde vært glad for at jeg er på bedringes vei og i det hele tatt forteller han ting. Jeg har selv søkt hjelp og har det bedre enn aldri før nå.

Hva synes dere? har ikke snakket med han på en dag nå. Han sa at jeg ikke skulle sende sms eller noe, så derfor gjør jeg ikke det.. selv om det var jeg som forlot han igår midt i en krangel.

Anonym poster: 4d74bd7c2f3a2bde25a44c84c593c713

Anonym poster: 86bbc81b995a13cd4dcbd251720cf8fe

[Vippe]

Jeg har det siste året vært deprimert selv og derfor vært mye sur. Det gikk mye ut over kjæresten, som til slutt gikk fra meg Hadde jeg bare kunne skrudd tiden tilbake ville jeg gjort alt jeg kunne for å vært mindre lei meg og sur.

Jeg har lært en ting de siste ukene, og det er at vi velger selv hvordan vi reagerer på ting. Vi kan bestemme oss for å reagere på en litt bedre måte osv.

jeg har også begynt å skrive ned 5 positive ting hver dag, f.eks. "spiste jordbær til dessert", "syklet til jobben", "hjalp ei venninne" osv, det trenger ikke være stort mer.

Jeg håper dette var til noe hjelp.

Klem til deg

[Cho Kon It]

Hvis han ikke har forståelse for at du har vært deprimert, men bruker det mot deg i krangler, kommer det til å bli veldig vanskelig for deg å komme deg ut av dette. Hvis han ikke evner å støtte deg eller i det minste greier å sette seg inn i hvordan du har hatt det så hadde jeg latt fyren fare, og heller funnet meg en med litt vett i hodet!

Greit nok at man blir egoistisk og sur når man er deprimert (har vært det i tre år selv, så både jeg og samboeren min vet hva det går i), men han er ikke pliktig til å være sammen med deg og har derfor ikke rett til å bruke "oppførselen din" mot deg.

Jeg har selv vært borti en del mennesker som ikke skjønner seg på depresjon, angst og slike psykiske problemer, men som tror at det bare er å ta seg sammen og ikke være så lei seg og sur hele tiden. Slike mennesker fortjener ikke min tid, jeg gidder ikke å sitte i timesvis å prøve å forklare en eller annen treskalle at jeg har (hadde) null kontroll over følelsesliv og impulser.

Jeg har ikke brukt ett år hos psykolog for å få hjelp med innbilte problemer, har jeg?

Merker jeg ble litt revet med her nå, men det jeg ville si var dette;

Hvis kjæresten din, etter to år i et forhold med en psykisk syk person, fortsatt ikke skjønner hvordan slike ting fungerer, så ikke kast bort tiden din på å prøve å forklare. Hadde han ville forstått så hadde han forstått.

[rebus]

d

Endret 14. juli 2012 av rebus

[AnonymBruker]

Takk for svar begge to hjelper godt <3

Ja, problemet er vel at jeg føler jeg er på bedringes vei og har sagt dette til min kjære; alikevel har jeg dager som er kjedelige, men jeg gir alltid beskjed om dette til han. Lite gøy å hele tiden få høre at jeg har vært så sur i 2 år.. jeg prøver så godt jeg kan og har jobbet knallhardt for å komme dit jeg er idag: jeg ser et lys i tunnelen!!

Anonym poster: 86bbc81b995a13cd4dcbd251720cf8fe