Overtale min mor til å få seg katt?

[Alvina]

Jeg må le litt, og ikke på en frekk måte, men hva med en papegøye? De kan jo prate... Lol.

I utgangspunktet er jeg i mot å gi et dyr i gave. Men du bør prate med henne og spørre om hun vil ta i mot en katt (fra dyrebeskyttelsen), om hun vil det er det bra.

Det høres ut som hun er deprimert. Lyspunktet i livet hennes er å ringe deg og broren din. Dette gjør hun fordi hun sliter. Men det vet du.

Hvis du skal gi henne en omplasseringskatt, må du selv være villig til å ta den hjem til deg selv om det ikke fungerer og en hund er hakket verre å gi bort.

En undulat vil sikkert kun gjøre henne mer deprimert, en fugl i bur kan kvele den lille optimismen man har.

Hva med å be henne hjem til dere en gang i uken og på middag?

Jeg har også en mamma, og etter et faren min døde har hun tilnærmelsesvis blitt en ren hypokonder. Hun er ikke syk, den sunne damen. Men hun brukte tusner på tusner på private klinikker, og jeg vet ikke hva årsaken er, men min far var en støtte for henne selv om de hadde vært skilt i over 30 år. Og han fikk mye oppmerksomhet etter at han døde, en fin begravelse osv.

Jeg blir kvalm bare ved tanken, hun hadde null støtte å gi meg når pappa døde. Det var henne, meg meg meg. :

Hvordan skal jeg klare meg uten han, siden jeg har så forferdelige døtre.

Mamma må jeg forholde meg til, men det hender jeg trekker meg tilbake noen dager og det har jeg grunn til, en mester til å påføre andre skyldfølelse og skam.

Jeg er ikke sint på henne. Men må dessverre redusere kontakten. Jeg skal ringe henne senere i dag, og spørre hvordan det går. Det går alltid bra med henne, hun har en stor omgangskrets og er ikke fysisk syk. Men hun er en som helst vil ha kontrollen over andre.

Jeg overtalte henne til å få seg en hund, det er mange år siden. Og det gikk bra. Men hun valgte det selv, etter at jeg foreslo det. Nå mistet hun bikkja i høst, og jeg har passet den mye, noen ganger i flere mnd. Hun var ekspert og brukte det mot meg, at hun aaaaaldri kommer seg ut. osv.

Jeg ville aldri gitt et dyr i gave til noen. Det kan slå hardt tilbake.

[AnonymBruker]

Jeg foreslår at du heller hjelper din mor med å bestille time hos øyelege for videre henvisning til operasjon av grå stær (katarakt). Det er en kurant operasjon. Når man ser som i tåke, er det ikke lett å foreta seg noe særlig.

Moren min har ikke råd til å betale for operasjon av grå stær selv, hun vil få det gratis gjennom staten når det blir "ille nok." Det var i alle fall sånn jeg forstod det på henne.

Sett grenser da.

Legg telefonen hjemme når du er på jobb,på skole og på trening. EVT slå den av og la din mor få vite at du er tilgjengelig klokka 18 til 22 feks onsdag fredag og søndag, for da er du ikke på jobb/trening osv

Om hun ringer din bror så er det ikke ditt problem! Da får han sette grenser. Det er ikke rett at vi må være tilgjengelige på telefon 90% av tiden. Din mor må ta ansvar for å være sosial og hun må kunne pleie vennskap og andre forhold med mennesker i livet sitt. Det er mange hun kan ringe, du er ikke den eneste hun har.

Hender jeg legger fra meg mobilen, men tar ikke jeg telefonen begynner hun å ringe på samboeren min og plager ham. Og tar ikke han telefonen ringer hun å maser på broren min eller faren min om at de må sende meg e-post, og da blir broren min sur på meg fordi hun maser, og faren min blir også sur på meg fordi han ikke vil at hun skal drive å ringe(de er skilt, sånn forøvrig).

Nei, det er kanskje ikke mitt problem, men de er jaggu meg flinke til å GJØRE det til mitt problem

Jeg må le litt, og ikke på en frekk måte, men hva med en papegøye? De kan jo prate... Lol.

I utgangspunktet er jeg i mot å gi et dyr i gave. Men du bør prate med henne og spørre om hun vil ta i mot en katt (fra dyrebeskyttelsen), om hun vil det er det bra.

Det høres ut som hun er deprimert. Lyspunktet i livet hennes er å ringe deg og broren din. Dette gjør hun fordi hun sliter. Men det vet du.

Hvis du skal gi henne en omplasseringskatt, må du selv være villig til å ta den hjem til deg selv om det ikke fungerer og en hund er hakket verre å gi bort.

En undulat vil sikkert kun gjøre henne mer deprimert, en fugl i bur kan kvele den lille optimismen man har.

Hva med å be henne hjem til dere en gang i uken og på middag?

Jeg har også en mamma, og etter et faren min døde har hun tilnærmelsesvis blitt en ren hypokonder. Hun er ikke syk, den sunne damen. Men hun brukte tusner på tusner på private klinikker, og jeg vet ikke hva årsaken er, men min far var en støtte for henne selv om de hadde vært skilt i over 30 år. Og han fikk mye oppmerksomhet etter at han døde, en fin begravelse osv.

Jeg blir kvalm bare ved tanken, hun hadde null støtte å gi meg når pappa døde. Det var henne, meg meg meg. :

Hvordan skal jeg klare meg uten han, siden jeg har så forferdelige døtre.

Mamma må jeg forholde meg til, men det hender jeg trekker meg tilbake noen dager og det har jeg grunn til, en mester til å påføre andre skyldfølelse og skam.

Jeg er ikke sint på henne. Men må dessverre redusere kontakten. Jeg skal ringe henne senere i dag, og spørre hvordan det går. Det går alltid bra med henne, hun har en stor omgangskrets og er ikke fysisk syk. Men hun er en som helst vil ha kontrollen over andre.

Jeg overtalte henne til å få seg en hund, det er mange år siden. Og det gikk bra. Men hun valgte det selv, etter at jeg foreslo det. Nå mistet hun bikkja i høst, og jeg har passet den mye, noen ganger i flere mnd. Hun var ekspert og brukte det mot meg, at hun aaaaaldri kommer seg ut. osv.

Jeg ville aldri gitt et dyr i gave til noen. Det kan slå hardt tilbake.

Har faktisk foreslått fugler:D Men hun mener det ikke er noe kos i dem, samme med fisker dessverre.

Kan ikke invitere henne over da jeg bor i en helt annen by:P Litt langt å kjøre i 10 timer for en middag. Ikke at noen av oss har bil. Har derimot prøvd å oppmuntre venninnene hennes til å invitere henne på middag, kaffe, hytte/båt turer etc. men det blir bare tomme løfter:\

Skal hun ha dyr må hun jo ta steget selv, kan ikke bare skaffe henne et dyr ut av det blå som om det er en ting(selv om det er himla fristende å låne med meg en kurv kattunger fra venninna mi som har).

Bah. Hvorfor må mødre være så vanskelige?

Anonym poster: b89ff54c5f977d5dc3866b91ade6bfe0

[Gjest Eurodice]

Moren min har ikke råd til å betale for operasjon av grå stær selv, hun vil få det gratis gjennom staten når det blir "ille nok." Det var i alle fall sånn jeg forstod det på henne.

Anonym poster: b89ff54c5f977d5dc3866b91ade6bfe0

Det var en nedslående beskjed å få. Hvor gammel er hun da? Jeg er selv blitt operert på begge øynene for denne sykdommen. Fra det ble konstatert at jeg hadde grå stær, tok det tre måneder såvidt jeg husker, til første operasjon, altså på det ene øyet. Det var i mai måned, det andre øyet i august. Legen som foretok operasjonen, sa direkte at på grunn av liten kapasitet, måtte de foreta strenge vurderinger. Folk i arbeidslivet kom i første rekke, eldre mennesker måtte vente gjerne i flere år.

[AnonymBruker]

Det var en nedslående beskjed å få. Hvor gammel er hun da? Jeg er selv blitt operert på begge øynene for denne sykdommen. Fra det ble konstatert at jeg hadde grå stær, tok det tre måneder såvidt jeg husker, til første operasjon, altså på det ene øyet. Det var i mai måned, det andre øyet i august. Legen som foretok operasjonen, sa direkte at på grunn av liten kapasitet, måtte de foreta strenge vurderinger. Folk i arbeidslivet kom i første rekke, eldre mennesker måtte vente gjerne i flere år.

Hun er 57. Men hun jobber jo ikke og kjører ikke bil, så hun er vel ikke akkurat i første rekke siden det ikke er "krise" at hun ikke ser. Men brillene hjelper jo ikke lengre. Hun må ta av seg brillene og skyve boka oppi nesa om hun skal lese, og det blir jo selvsagt forferdelig tungt i lengden:\

Anonym poster: b89ff54c5f977d5dc3866b91ade6bfe0

[lillevill]

Dette er ikke helt normalt TS..

Jeg synes fortsatt du kunne ha prøvd å fortelle henne at du er tilgjengelig de og de dagene fra klokka er sånn og sånn, slik at du slipper at hun ringer til alle tider. Jeg har også en mor som ringer og ringer når jeg er på jobb, og når jeg endelig får svart så er det ikke måte på hvor underlig det var at jeg ikke fikk tatt telefonen.

Men hun ringer ikke familie og heller ikke samboeren min heldigvis! Jeg synes du skal si ifra. Det er opp til deg å skape grenser. Om du skaffer henne katt, så er det godt mulig det hjelper, men du skal ikke se bort ifra at hun da vil ringe deg og din samboer for å fortelle om alt det rare katten driver med.

Du må nok desverre uansett forklare henne at du ikke har tid og energi til å snakke så ofte. Kansje blir hun såret der og da, men hun vil jo ikke plage deg heller?

På lang sikt vil hun sikkert sette pris på at du sa ifra.