Hadde det vært greit for deg om mannen din stilte opp som sæddonor?

[~white lady~]

Ser at de fleste er enige med meg. Men, så var det det da- kan jeg, siden vi er gift, bestemme, at nei, du får ikke lov til å donere sæd? Den tilhører meg, for å lage felles barn?

(Høres ut som jeg er den kontrollfriken, men dere skjønner hva jeg mener.)

[Gjest HunterLady]

Eksen min pleide også å si at han gjerne ville donert vekk sæd. Jeg synes dette var helt uakeseptabelt, da jeg liker å ha kontroll på genene til familien min. Når vi har barn sammen selv, så synes jeg det er merkelig at han var villig til å blindt gi barnet masse søsken som kan bli spredt rundt i hele verden.

[Gjest HunterLady]

Ser at de fleste er enige med meg. Men, så var det det da- kan jeg, siden vi er gift, bestemme, at nei, du får ikke lov til å donere sæd? Den tilhører meg, for å lage felles barn?

(Høres ut som jeg er den kontrollfriken, men dere skjønner hva jeg mener.)

Du kunne jo forsøkt å vri om på det, selv om det selvsagt ikke er mulig realistisk sett. Men hva ville han syntes dersom du kunne "gitt" eggene dine til fremmede menn slik at de kunne fått et barn som deres? Så hadde du gitt barnet til denne mannen etter fødsel, som en surrogatmor bortsett fra at barnet var 50% ditt. Hadde han synes det var helt greit, dersom det var mulig?

[AnonymBruker]

Som omdere kvinner har noen rett til å bestemme det! Fyfaen så undertrykkende dere er og lite respekt dere har for mennene deres. Jeg blir kvalm. Jeg hater å leve i et samfunn der det er akseptabelt at det ene kjønnet skal drive å herske over det andre. Ta dere en titt i speilet. Dere burde skjemmes! Hvis det er så umorals å være sæddonor er det vel like umoralsk å være forbruker av det!

Anonym poster: a982b109dcfe4d62555e5d83bd72df0a

[redchilli]

ikke greit

[AnonymBruker]

Ser at de fleste er enige med meg. Men, så var det det da- kan jeg, siden vi er gift, bestemme, at nei, du får ikke lov til å donere sæd? Den tilhører meg, for å lage felles barn?

(Høres ut som jeg er den kontrollfriken, men dere skjønner hva jeg mener.)

Nei, det kan du ikke. Den tilhører nemlig ikke deg. Han kan finne seg en annen dame en annen gang om han vil. Du eier han ikke bare fordi dere er gift.

Anonym poster: a982b109dcfe4d62555e5d83bd72df0a

[Cuddlegirl]

Hadde jeg hatt mann, hadde det ikke vært greit nei.

[Gjest Madelene1]

Det gikk et program på tv i går "ukjent donor", og var ganske interessant å se på. Den mannen det var snakk om ble jo far til ganske mange etterhvert.

Ved et par anledninger har jeg og mannen snakket litt om dette, og han er positiv til å stille som sæddonor, hadde det ikke vært for at jeg "nekter" han dette.

Han er en slik type som stiller opp på alt- gir blod, medlem av Norsk Folkehjelp, osv. Dette er flotte egenskaper, men når han innrømmet at han godt kunne tenke seg å donere sin egen sæd ble jeg rimelig overraska, og en smule sint. Samtidig er jeg usikker på om jeg har rett til å bli sint, og bestemme over dette. Vi er gift, men det er jo hans sæd...

Jeg liker bare ikke tanken på at mannen min skal "få barn" med andre kvinner, selv om det selvfølgelig ikke blir på den måten. At sønnen vår skal ha andre søsken der ute. Merkelig tanke. Og hva med den dagen når et av "barna" hans kommer på døra og vil treffe sin biologiske far? Hva om et av barna plutselig må ha en levertransplantasjon og mannen min er eneste mulige donor?

Tanker om dette?

Det er IKKE aktuelt at min mann er sæddonor! Jeg er kanskje egoistisk og ei drittkjerring, men på akkurat dette området bryr jeg meg katta om det.

Det er heller ikke aktuelt at jeg gir bort mine egg!

Endret 14. juli 2012 av Madelene1

[Bimbo]

Wow, så mange negative svar, det var uventet faktisk.

Hadde oppmuntret mannen min om han ville vært donor, det hadde nok vært litt rart, men en fin ting å gjøre synes jeg.

Og nei, jeg synes ikke du har RETT til å bestemme noe her, samtidig synes jeg vel du har en rett til å bli hørt, og til å ha et ord med i laget.Jeg kunne tenkt meg å donert egg selv om det hadde vært lovlig her i landet, men hadde nok avstått om mannen min syntes det ble feil.

[~white lady~]

Du kunne jo forsøkt å vri om på det, selv om det selvsagt ikke er mulig realistisk sett. Men hva ville han syntes dersom du kunne "gitt" eggene dine til fremmede menn slik at de kunne fått et barn som deres? Så hadde du gitt barnet til denne mannen etter fødsel, som en surrogatmor bortsett fra at barnet var 50% ditt. Hadde han synes det var helt greit, dersom det var mulig?

Haha, godt poeng! Hadde dog vært litt mer inviklet, om jeg skulle gått gravid her hjemme med et barn som ikke var hans. Desuten hadde jeg aldri klart å gitt fra meg et barn jeg hadde født selv. Men som sagt; godt poeng!

[~white lady~]

Som omdere kvinner har noen rett til å bestemme det! Fyfaen så undertrykkende dere er og lite respekt dere har for mennene deres. Jeg blir kvalm. Jeg hater å leve i et samfunn der det er akseptabelt at det ene kjønnet skal drive å herske over det andre. Ta dere en titt i speilet. Dere burde skjemmes! Hvis det er så umorals å være sæddonor er det vel like umoralsk å være forbruker av det!

Anonym poster: a982b109dcfe4d62555e5d83bd72df0a

Det er ikke umoralsk å være sæddonor, tvert om er det en flott ting å gjøre. Problemet oppstår når mannen er samboer/gift, og kvinnen motsetter seg dette.

Ingen vil jo at mannen skal gå hen og være utro og få barn med en annen dame, det er vel alle enige om. Å være sæddonor blir selvfølgelig noe annet, ikke noe fysisk eller følelser inne i bildet (eller barnebidrag, hehe...) men likevel sprer mannen din sine gener til andre kvinner. Da går det på den følelsesmessige biten.

Endret 15. juli 2012 av ~white lady~

[AnonymBruker]

Det er ikke umoralsk å være sæddonor, tvert om er det en flott ting å gjøre. Problemet oppstår når mannen er samboer/gift, og kvinnen motsetter seg dette.

Ingen vil jo at mannen skal gå hen og være utro og få barn med en annen dame, det er vel alle enige om. Å være sæddonor blir selvfølgelig noe annet, ikke noe fysisk eller følelser inne i bildet (eller barnebidrag, hehe...) men likevel sprer mannen din sine gener til andre kvinner. Da går det på den følelsesmessige biten.

Og du tror ikke det går utover den følelsesmessige biten hans at dama hans ser på hans sperm som sin eiendom og at hun bare kan bestemme over hans kropp på den måten? Jeg hadde hvertfall mistet lysten på deg om du var dama mi. Sjalusi er en utrolig stor turn off.

Anonym poster: a982b109dcfe4d62555e5d83bd72df0a

[~white lady~]

Og du tror ikke det går utover den følelsesmessige biten hans at dama hans ser på hans sperm som sin eiendom og at hun bare kan bestemme over hans kropp på den måten? Jeg hadde hvertfall mistet lysten på deg om du var dama mi. Sjalusi er en utrolig stor turn off.

Anonym poster: a982b109dcfe4d62555e5d83bd72df0a

Greit, greit, deg om det.

Men som skrevet lenger oppe- man tenker på eventuelle følger av at mannen produserer avkom her og der. Hvem som kan ringe på døra om x antall år og ha et ønske om å bli kjent med den biologiske faren sin. Så skal jeg som kone (men ikke mor) stå der på sidelinja og se på at mannen min gjennom alle år utvikler og opprettholder et forhold til en datter eller sønn jeg ikke har født. Ingen ønskesituasjon om det kan unngås, vel?

[AnonymBruker]

Greit, greit, deg om det.

Men som skrevet lenger oppe- man tenker på eventuelle følger av at mannen produserer avkom her og der. Hvem som kan ringe på døra om x antall år og ha et ønske om å bli kjent med den biologiske faren sin. Så skal jeg som kone (men ikke mor) stå der på sidelinja og se på at mannen min gjennom alle år utvikler og opprettholder et forhold til en datter eller sønn jeg ikke har født. Ingen ønskesituasjon om det kan unngås, vel?

Først og fremst kan han være anonym. Hva hvis han forteller deg at du ikke kan gå til gynekologen lenger fordi kjønnet ditt tilhører han og skal være der for deres felles barn? Føles det godt å være et produkt i hans besittelse?

Anonym poster: a982b109dcfe4d62555e5d83bd72df0a

[~white lady~]

Først og fremst kan han være anonym. Hva hvis han forteller deg at du ikke kan gå til gynekologen lenger fordi kjønnet ditt tilhører han og skal være der for deres felles barn? Føles det godt å være et produkt i hans besittelse?

Anonym poster: a982b109dcfe4d62555e5d83bd72df0a

Ikke i Norge. Se her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/bioteknologi/saddonasjon.html?id=438032

[AnonymBruker]

Ikke i Norge. Se her: http://www.regjering....html?id=438032

Jeg skjønner at det ikke er morsomt for deg, og jeg syns det er respektløst av en mann å gjøre dette mot damas vilje, men jeg reagerer på den bastante holdningen din. Du kan komme med din mening, men du har ingen rett til å bestemme hva han får lov til eller ikke. Og nei, spermen hans tilhører ikke deg. Den tilhører ene og alene han og er noe han deler med deg av egen lyst.

Anonym poster: a982b109dcfe4d62555e5d83bd72df0a

[Gjest Søgni]

Først og fremst kan han være anonym. Hva hvis han forteller deg at du ikke kan gå til gynekologen lenger fordi kjønnet ditt tilhører han og skal være der for deres felles barn? Føles det godt å være et produkt i hans besittelse?

Anonym poster: a982b109dcfe4d62555e5d83bd72df0a

Jeg er enig med deg i prinsippet om at man ikke kan bestemme om partneren skal donere sperm, eller over partnerens kropp. Men det er jo en del etiske dilemmaer forbundet med noe sånt, og det er så definitivt ikke det samme som å gå til gynekolog (blant annet så har det ingen konsekvenser, og i alle fall ikke for partneren). Jeg forstår jo at det er vanskelig å finne en sammenligning, men jeg synes det skiller seg veldig fra å donere sperm. Denne trådens problemstilling stiller i en annen kategori, rett og slett.

[Heisenberg]

Han er voksen og bestemmer selv men jeg hadde ikke syntes det var greit. Så fikk han selv velge om han ville respektere det eller ei.

Men ang adopsjon så er det altså ikke sånn at det "bare" er å hente et barn. Det er nå færre barn tigjengelig for adopsjon enn det er foreldre som ønsker å adoptere.

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8150495

Mange velger adopsjon eller fosterbarn etter å ha forsøkt assistert befruktning og ikke lykkes. - De opplever det som en fin og likeverdig måte å bli foreldre på, og noen sier de skulle ønske de hadde gjort det før, siden det føles veldig riktig for dem. Men det er for tiden mangel på barn til adopsjon i godkjente samarbeidsland, og dette har ført til lange ventetider og stadig strengere krav til de som ønsker å adoptere. Mange opplever for eksempel å få avslag på å adoptere dersom de har en sykdomsdiagnose, selv om de er i full jobb.

Hentet herfra :

http://www.overgang.no/tema/190/article/item/null/moden-for-morsrollen

[minienthe]

hadde absolutt ikke godkjent det hvis halvdelen plutselig fikk det for seg at han ville bli donor med tanke på at du ikke har anonymiteten her i landet.

[itchii]

Det hadde ikke vært greit for meg, fordi jeg mener at alle barn har krav på to foreldre, og disse bør være barnets biologiske foreldre. Skjønner selvfølgelig at dette ikke alltid lar seg gjøre, og ikke opplevd å være ufrivillig barnløs selv, så lett å sitte på min høye hest og synes det er feil. Sliter litt med å bli helt enig med meg selv ang hele donorsaken.

Ingen betenkeligheter med at min mann har spermier på vift så lenge det ikke er utroskap inne i bildet, sånn rent sjalusimessig altså. Men jeg er for verdikonservativ til å oppfordre til donorkjønnsceller. Ville faktisk mannen skulle bli sæddonor før vi fikk barn, og jeg opplevde det utrolig sterke båndet vi begge har til barnet som er 50/50 han og meg. Da ombestemte jeg meg. Han har ment det samme som jeg mener nå hele tiden. Vi er ikke konservative religiøse bare så det er sagt