Vil ikke jobbe pga utseendet!

[AnonymBruker]

Jeg skal begynne i en jobb til høsten, men gruer meg så fælt fordi jeg sliter sånn med utseendet mitt. Det gjelder hvordan jeg ser ut i ansiktet...

Jeg bryr meg ikke så lenge jeg er hjemme, eller jeg går tur alene der det ikke er andre mennesker,

men når jeg må omgås andre, eller dra til sentrum, eller jeg møter på folk når jeg går tur,

blir jeg skikkelig dårlig.

Jeg gremmes over hvordan jeg ser ut, og jeg har overhodet ikke lyst til å vise ansiktet mitt til noen.

Hater å se bilder av meg selv, da jeg er lite fotogen, og jeg ser hvor uheldig jeg er på alle bildene.

Da jeg var ferdig på vgs, begynte jeg å jobbe ved siden av studiene. På alle jobbene jeg har hatt frem til nå, har jeg blitt mobbet. Mye går på utseendet, og mye går på at jeg blir sett ned på og at jeg ikke er bra nok.

Folk er generelt veldig slemme mot meg og behandler meg dårlig. Dette har gjort at jeg har stengt meg inne de siste årene, og må nå jobbe under skjermet arbeid, eller hva det nå heter.

Jeg har ikke turt å si til psykiater eller noen om problemet mitt, fordi jeg vil føle meg så dum om jeg sier at jeg sliter med utseendet mitt..

Gikk også til en psykolog for noen år tilbake, som jeg fortalte problemet til, og hun sa at utseendet kunne vi ikke gjøre noe med.

Fikk ingen hjelp utover den setningen. Hun mente jeg måtte godta utseendet mitt som det var, men jeg trengte mer hjelp enn som så..

Nå sitter jeg her, og har det veldig vondt. Hva skal jeg gjøre? Behandlere har ferie, og jeg må sitte å vente til midten av august.

Anonym poster: d12b031a16530f50b8ce535ac7eb9c1a

[Kråkesaks]

Psykologen har rett. Med mindre du har lyst til å leke Michael Jackson og operere deg til et nytt ansikt så må du akseptere ditt eget utseendet.

[elvisiloveyou]

haha michael jackson opererte seg ikke til et nytt utseendet!! dummeste jeg har hørt-.- mj var nyedlig gjennom hele livet sitt og forandre seg faktisk ikke så mye altså

[AnonymBruker]

Psykologen har rett. Med mindre du har lyst til å leke Michael Jackson og operere deg til et nytt ansikt så må du akseptere ditt eget utseendet.

Ja, men jeg trenger hjelp til å akseptere det. Jeg har mange vonde og vanskelig tanker og forestillinger rundt utseendet mitt som jeg trenger hjelp med.

Føler det er et stort sår i meg som ikke gror...

TS.

Anonym poster: 63cd1e8779df4de5cfa06e143a00bd02

[Gjest roger]

Vel, problemet ditt er enkelt å orde i grunn.

Du er ikke styggere enn andre folk, det kan du umulig være. Det er sååå mange stygge folk i verden! Det er så mange stygge folk som er fornøyd og komfortable med seg selv. Enormt mange er populære. Noen av dem ses på som sexsymbol!

Problemet ditt ligger i hodet. Og ikke møte på jobb pga av utseende er ikke en valid grunn. Det er plenty superstygge på min jobb uten at noen bryr seg.

Det er tydeligvis psykisk det skranker hos deg. Noe som tyder på at du lider av mineral -og vitaminmangel.

Sørg for å få i deg alt du trenger av mineraler og vitaminer. Husk at tabletter kan være vanskelig å fordøye og utnytte (noen tips her folkens?). Husk også at en vanlig balansert diett ikke er forsvarlig da mye av det du får i butikken er dyrket i monn med bare to mineraler, hvorav du trenger over 50 -derav du får ikke alt du trenger gjennom å spise frukt og grønt.

Mitt spørsål her er også fra meg, da jeg spiser mye frukt og grønt, men jeg innser at de er dyrket monn med lite mineraler og at de gjerne er sprayet med midler som ikke er særlig fordelaktige.

[Gjest nybegynneren]

Skulle tro at på de fleste arbeidsplasser er folk såpass voksne så dem ikke mobber folk for utseende.

Er det noe man ikke kan noe for er det jo hvordan man ser ut.

Har aldri vært på en arbeidsplass der noen blir mobbet.

Da er det mer baksnakking det går i isåfall

.Og da har det ikke noe med utseende og gjøre.Nærmeste man kommer er vel kansje hvordan enkelte kler seg.

Har du normal god personlig hygiene og gjør jobben din som du skal,så ser jeg ikke helt hvor mobbefaktoren kommer ifra.

Så hev hodet og kast deg inn i jobben med lyst om en forandring i livet.

Lykke til :-)

Klem

[Sinner]

Jeg skal begynne i en jobb til høsten, men gruer meg så fælt fordi jeg sliter sånn med utseendet mitt. Det gjelder hvordan jeg ser ut i ansiktet...

Jeg bryr meg ikke så lenge jeg er hjemme, eller jeg går tur alene der det ikke er andre mennesker,

men når jeg må omgås andre, eller dra til sentrum, eller jeg møter på folk når jeg går tur,

blir jeg skikkelig dårlig.

Jeg gremmes over hvordan jeg ser ut, og jeg har overhodet ikke lyst til å vise ansiktet mitt til noen.

Hater å se bilder av meg selv, da jeg er lite fotogen, og jeg ser hvor uheldig jeg er på alle bildene.

Da jeg var ferdig på vgs, begynte jeg å jobbe ved siden av studiene. På alle jobbene jeg har hatt frem til nå, har jeg blitt mobbet. Mye går på utseendet, og mye går på at jeg blir sett ned på og at jeg ikke er bra nok.

Folk er generelt veldig slemme mot meg og behandler meg dårlig. Dette har gjort at jeg har stengt meg inne de siste årene, og må nå jobbe under skjermet arbeid, eller hva det nå heter.

Jeg har ikke turt å si til psykiater eller noen om problemet mitt, fordi jeg vil føle meg så dum om jeg sier at jeg sliter med utseendet mitt..

Gikk også til en psykolog for noen år tilbake, som jeg fortalte problemet til, og hun sa at utseendet kunne vi ikke gjøre noe med.

Fikk ingen hjelp utover den setningen. Hun mente jeg måtte godta utseendet mitt som det var, men jeg trengte mer hjelp enn som så..

Nå sitter jeg her, og har det veldig vondt. Hva skal jeg gjøre? Behandlere har ferie, og jeg må sitte å vente til midten av august.

Anonym poster: d12b031a16530f50b8ce535ac7eb9c1a

Ang. å være misslykket på bilder er du ikke alene om så du må ikke ta det som et utgangspunkt på hvordan du ser ut.

Jeg ser helt jævlig ut på bilder, det er slik at folk ler når de ser meg på bilder

Du er helt sikkert ikke så ille som du tror, mobbing kan gjøre folk veldig selvbevisste.

[AnonymBruker]

Hei roger!

Jeg spiser et sunt og godt kosthold med mye fett, proteiner, grønt, frukt og vann. Er veldig forsiktig med sukker, melk og hvetemel.

Problemet mitt er at folk er så slemme mot meg hele tiden. Hver gang jeg er sosial, er det noen som må hevde seg på meg. Det er alltid noen som må la frustrasjonen sin gå utover meg.

Det er alltid noen som må more seg på min bekostning.

Da har det skjedd altfor mange ganger at de finner feil med utseendet mitt...

Om jeg er hyggelig mot folk og prøver å prate, hermer de ofte etter måten jeg prater på, eller de prøver å være slemme.

Har fått vite flere ganger at det er lett å være slem mot meg.

TS.

Anonym poster: 63cd1e8779df4de5cfa06e143a00bd02

[Gjest Eurodice]

haha michael jackson opererte seg ikke til et nytt utseendet!! dummeste jeg har hørt-.- mj var nyedlig gjennom hele livet sitt og forandre seg faktisk ikke så mye altså

Du må være bortimot blind som ikke har lagt merke til forvandlingen av Michael Jackson fra han var helt ung og til voksen alder.

[AnonymBruker]

Det er tydeligvis psykisk det skranker hos deg. Noe som tyder på at du lider av mineral -og vitaminmangel.

Du kan da ikke mene at alle psykiske problemer kommer av vitamin- og mineralmangel???? Da har tydeligvis hele psykiatrien feil og alle psykiatri-medisiner kan man kutte ut fordi vit. og mineraler kurerer. Og hva med de som sliter psykisk og alle blodprøver er fine? Klart et sunt kosthold har noe å si for psyken men det kurerer ikke alt.

TS: Du er garantert mye penere enn du trur, at du har blitt mobbet sier mye om mobberne enn deg. Det er ikke naturlig at voksne skal mobbe andre, det ligger i barn sin natur, ikke voksne. Folk som mobber leter ofte etter noen med dårlig selvtillit og knuser de mer, har blitt mobbet mye selv men nå har jeg skjønt at det ikke er meg det er noe feil meg så nå hever jeg meg over all mobbing. Det er ikke deg det er noe feil med. Lykke til i ny jobb, jeg håper at det går supert!

Anonym poster: 672bf81d1c117d3cd604285f72f25060

[AnonymBruker]

Ulver kan sanse frykt.

Jeg tror at dette sitter i hodet ditt. Hva forventer du når du treffer nye kollegaer? Hva utstråler du? Hvordan tar du de negative kommentarene?

Jeg tror at du har kommet inn i en negativ spiral. Du forventer å bli mobbet, derfor er det lettere å mobbe deg. Nå må du bare finne ut hva som skal til for å bryte mønsteret og få opp selvtilitten.<br /><br /> Anonym poster: 8dc2721c7f3734b4e88b235fa2989130

[AnonymBruker]

Jeg skal begynne i en jobb til høsten, men gruer meg så fælt fordi jeg sliter sånn med utseendet mitt. Det gjelder hvordan jeg ser ut i ansiktet...

Jeg bryr meg ikke så lenge jeg er hjemme, eller jeg går tur alene der det ikke er andre mennesker,

men når jeg må omgås andre, eller dra til sentrum, eller jeg møter på folk når jeg går tur,

blir jeg skikkelig dårlig.

Jeg gremmes over hvordan jeg ser ut, og jeg har overhodet ikke lyst til å vise ansiktet mitt til noen.

Hater å se bilder av meg selv, da jeg er lite fotogen, og jeg ser hvor uheldig jeg er på alle bildene.

Da jeg var ferdig på vgs, begynte jeg å jobbe ved siden av studiene. På alle jobbene jeg har hatt frem til nå, har jeg blitt mobbet. Mye går på utseendet, og mye går på at jeg blir sett ned på og at jeg ikke er bra nok.

Folk er generelt veldig slemme mot meg og behandler meg dårlig. Dette har gjort at jeg har stengt meg inne de siste årene, og må nå jobbe under skjermet arbeid, eller hva det nå heter.

Jeg har ikke turt å si til psykiater eller noen om problemet mitt, fordi jeg vil føle meg så dum om jeg sier at jeg sliter med utseendet mitt..

Gikk også til en psykolog for noen år tilbake, som jeg fortalte problemet til, og hun sa at utseendet kunne vi ikke gjøre noe med.

Fikk ingen hjelp utover den setningen. Hun mente jeg måtte godta utseendet mitt som det var, men jeg trengte mer hjelp enn som så..

Nå sitter jeg her, og har det veldig vondt. Hva skal jeg gjøre? Behandlere har ferie, og jeg må sitte å vente til midten av august.

Anonym poster: d12b031a16530f50b8ce535ac7eb9c1a

Vi alle er vel misfornøyd med noe ? Slik som kvinnen blir fremstilt i media når det gjelder klær,utseende, vekt,hår osv...så burde jeg bure meg inne, og aldri vist meg ute. Om jeg trodde på reklamen da. Du skal være pen, du skal være smart, slank, rik, utdannet, sosial, rik, ha en pen og rik mann, flott hus,pene barn, flinke barn osv. Ingen av oss har det slik.

Fotogen? haha Jeg ser ti reise verre ut på bilde, enn i virkeligheten.

Og hvordan ser jeg ut? Typisk nordisk utseende. Kansje vært heldige med genene, for jeg er ikke rynkete,kvisete.

Jeg er fornøyd, slik jeg er. Studerer ikke så mye på det igrunnen.

Så jeg lurer på hva du mener med stygg? Er du født med noe, som gjør at folk ser på deg?

Har du arr eller sykdom som gjør at du føler deg stygg? Har du vært utsatt for en ulykke som har ødelagt noe med deg?

Ser ofte her inne at folk omtaler personer som stygge, da blir de rettet på til mindre pene.

Det hjelper lite om du er en skjønnhet, og har et tomt hode,og ingenting kommer innenfra.

Det er faktisk en sannhet, at det meste av skjønnhete kommer innenfra.

Det at du sier at alle er så stygge mot deg, er det du sliter med, så at følelsen din går dit at alle er stygge?

Litt vanskelig å forstå at alle på en arb.plass er stygge med deg.

Hvis alle er slik, så er det en veldig dårlig kultur på arb.plassen. Er det noen sjefer som har oppdaget dette?

Om folk er sygge med deg, så kan du ta det opp på arb.plassen. Og om det er slik så at du måtte begynne i skjermet virksomhet, er det ingen som har undersøkt hvorfor?

Anonym poster: 47ec7f4be33d5b4b9c0f10e898ae478f

[Quilliam]

Jeg skal begynne i en jobb til høsten, men gruer meg så fælt fordi jeg sliter sånn med utseendet mitt. Det gjelder hvordan jeg ser ut i ansiktet...

Jeg bryr meg ikke så lenge jeg er hjemme, eller jeg går tur alene der det ikke er andre mennesker,

men når jeg må omgås andre, eller dra til sentrum, eller jeg møter på folk når jeg går tur,

blir jeg skikkelig dårlig.

Jeg gremmes over hvordan jeg ser ut, og jeg har overhodet ikke lyst til å vise ansiktet mitt til noen.

Hater å se bilder av meg selv, da jeg er lite fotogen, og jeg ser hvor uheldig jeg er på alle bildene.

Da jeg var ferdig på vgs, begynte jeg å jobbe ved siden av studiene. På alle jobbene jeg har hatt frem til nå, har jeg blitt mobbet. Mye går på utseendet, og mye går på at jeg blir sett ned på og at jeg ikke er bra nok.

Folk er generelt veldig slemme mot meg og behandler meg dårlig. Dette har gjort at jeg har stengt meg inne de siste årene, og må nå jobbe under skjermet arbeid, eller hva det nå heter.

Jeg har ikke turt å si til psykiater eller noen om problemet mitt, fordi jeg vil føle meg så dum om jeg sier at jeg sliter med utseendet mitt..

Gikk også til en psykolog for noen år tilbake, som jeg fortalte problemet til, og hun sa at utseendet kunne vi ikke gjøre noe med.

Fikk ingen hjelp utover den setningen. Hun mente jeg måtte godta utseendet mitt som det var, men jeg trengte mer hjelp enn som så..

Nå sitter jeg her, og har det veldig vondt. Hva skal jeg gjøre? Behandlere har ferie, og jeg må sitte å vente til midten av august.

Anonym poster: d12b031a16530f50b8ce535ac7eb9c1a

Trist å høre at du bli mobbet på jobb, men du burde si ifra til sjefen din! En arbeidsplass skal være 100% mobbefri, sparken skulle de hatt.

Jobber du ilag med veldig unge folk btw? Der jeg jobber er vi nesten alle mellom 20 og 30 år gammel, og de som ser mer udelikate ut blir da ikke behandlet noe annerledes enn alle andre.

[Gjest roger]

Hei roger!

Jeg spiser et sunt og godt kosthold med mye fett, proteiner, grønt, frukt og vann. Er veldig forsiktig med sukker, melk og hvetemel.

Problemet mitt er at folk er så slemme mot meg hele tiden. Hver gang jeg er sosial, er det noen som må hevde seg på meg. Det er alltid noen som må la frustrasjonen sin gå utover meg.

Det er alltid noen som må more seg på min bekostning.

Da har det skjedd altfor mange ganger at de finner feil med utseendet mitt...

Om jeg er hyggelig mot folk og prøver å prate, hermer de ofte etter måten jeg prater på, eller de prøver å være slemme.

Har fått vite flere ganger at det er lett å være slem mot meg.

TS.

Anonym poster: 63cd1e8779df4de5cfa06e143a00bd02

Jeg føler med deg.

Jeg har dog vært på den andre siden. Jeg har aldri vært upopulær. Jeg har alltid vært relativt kjekk. Jeg har hatt en god storebror som har beskyttet meg. Jeg har alltid vært best i fotball og god i annen sport.

Alikevel fikk jeg et stort problem når jeg begynte på videregående. Jeg begynte å svette i hver en ubehagelig eller spent situasjon, i ansiktet. Dette har fulgt med meg siden. I tillegg fikk jeg utbrudd av eksem i ansiktet, det eneste man ikke kan skjule. Altså, jeg både svettet i hver en presset situasjon, om det var fremføring eller i møtet med venner eller jenter, så svettet jeg i tillegg til å ha eksemutbrudd i ANSIKTET.

Og jeg var en populær person. Folk forventet mye av meg, og jeg forventet mer av meg selv.

Det eneste som har hjulpet på mine problemer er mine egne løsninger som jeg selv har funnet etter årelange studier på nett og på meg selv.

Jeg er enda ikke i 100 %, men er på god vei. Det eneste jeg har funnet hjelpet er nettopp å sørge for å få i seg alt en trenger av mineraler og vitaminer. Synd det er så vanskelig å få tak i for oss i dag

Det at du blir mobbet: gi blaffen i det. Jeg vet det er vanskelig, men det fins metoder for å overvinne slike psykiske mishandlinger. De får deg til å tro at du ikke er verdt noe. Men det er du jo. Det må du overbevise deg selv om.

Gjør det hver kveld før du står opp og hver morning etter du har stått opp. Forskning viser at du kan "lure" deg selv til å være hvem du vil.

Så du kan faktisk velge å gi faen i de som mobber deg. Du kan faktisk velge å tenke at når de mobber deg så betyr det at det er de som er svake, og du som er sterk.

Du kan velge å være den som hever seg over slikt og hjelper andre som blir mobbet.

Husk: det er ikke de populære som mobber. Det er de som er usikre som gjør det. De populære er kanskje for feige til å gjøre noe med det, men det blir deres problem, slik som jeg har erfart.

[Gjest avocadoen]

Hei Ts!

Jeg vil fortelle deg min historie. Selv om din er MYE verre, vil jeg bare si litt om selvtillit o.l.

Fra 1-7 klasse var vi veldig få i klassen. Så vi jentene ble automatisk en gjeng. Gikk ikke an å velge venner. Jeg husker det begynte i 7-klasse. At på grunn av at jeg likte Billy Joel og Rod Stewart og ikke de typiske fjortissbandene, ble jeg sett på som unormal. Også på grunn av at jeg hadde krøller. Så begynte de å holde meg utenfor. Da vi startet i 8.klasse, ble vi mange flere, og jeg håpte på at ting ville forandre seg. Det gjorde det og i 8.klasse, men i 9-klasse begynte guttene å mobbe meg. De kalte meg stygg, og sa æsj når jeg gikk forbi. Ble og kalt hore (var jomfru da men) og de lo av meg. Jeg latet som om at det ikke gikk innpå meg, men det gjorde det. Tror det var i november eller desember jeg begynte å tenke på om jeg virkelig var stygg, siden alle guttene i klassen oppførte seg sånn mot meg. Ble veldig usikker på meg selv, og kvidde meg for å gå på skolen. Så byttet jeg skole i 10.klasse. Heldigvis ble jeg tatt godt imot av klassen, og alle var snill mot meg hele året. De gjorde meg til en sterk person, uten at de jeg gikk i klasse med vet det selv. Om vi noen gang skal ha en gjennforening, vil jeg fortelle det da. Fikk og masse oppmerksomhet fra gutta og etter jeg fikk bedre selvtillit. I dag hadde jeg ikke en gang brydd meg om noen sendte meg et stygt blikk, men den gang jeg var 9-klassing tror jeg det hadde ødelagt meg en hel uke fremover. Man blir kanskje mer oppmerksom på det negative når man har dårlig selvtillit.

I dag er jeg og et forbilde for en hel del mennesker. Men likevel kjennes det ut som om at noen stikker en kniv i hjertet mitt om noen sier noe stygt til meg. Men det går over etter noen timer.

Dette ble langt, men TS, du må bare heve deg over folk som ikke har annet å gjøre på enn og snakke dritt om og til andre. Tror virkelig ikke du er stygg. Håper du møter noen som oppfører seg skikkelig mot deg sånn som jeg gjorde. Men ikke bry deg om alt folk sier. Gå med hodet høyt og vær rett i ryggen og utstrål selvtillit, så skal du se!

Kan og legge til at de gutta som var stygg mot meg på ungdomsskolen, er drittsekker i dag og, og er ikke så særlig populære.

Som jeg alltid sier: husk du er fantastisk! Ønsker deg et eventyrlig liv videre!

[lillevill]

Kjære TS,

Mennesker som mobber er mennesker med problemer. Det trenger ikke å bety at det er noe feil med DEG, men de beskriver faktisk sine egne problemer ved å ta det utover noen som viser at de er sjenerte eller stille av seg. Det er litt rart, men jeg har oppdaget at mennesker føler seg sterke når de ser at andre viser at de er svake. Jeg merker det litt selv at jeg blir sjenert når jeg er møter noen eldre som har masse selvtillit, og at jeg blir mer selvsikker når jeg møter noen som viser at de er usikre.

Jeg synes at du skal begynne å tenke positive tanker om deg selv. Du er like mye verdt som alle andre. Utseendet vårt sier ikke NOE om verdien vår. Men jeg synes du skal si fine ting til deg selv hver dag, og lete etter fine ting ved utseende ditt hver dag..

Unge mennesker er gjerne usikkre og mobber, men jeg har selv faktisk blitt mobbet av eldre mennesker, og alltid har det vært pga misunnelse og sjalusi..Jeg bruker det som bensin til å fylle på min energi, ved å tenke at når noen er drittsekk mot deg, så har du noe de er misunnelige på.

Det kan godt være at det er et mye bedre miljø i din neste jobb, så jeg synes ikke du skal gru deg.

Men uansett så synes jeg at du skal begynne å drite i hva alle andre tenker om deg. For folk tenker akkurat det de vil.

[Gjest Maneater]

Vet ikke om du er kvinne eller mann men særlig dersom du er kvinne så er det ofte nesten bare en fordel at du ikke er pen for da føler de andre damene ikke at du er en "trussel" for deres egen populariet.

Kan tenke meg at utseendet ditt ikke er så fælt som du tror selv.

Til og med de som faktisk er pene kan jo gå rundt med komplekser fordi de ser seg selv til all døgnets tider og i alle tilstander, f.eks. med "morratryne" som det kalles uten sminke eller med sminke som har runnet utover ved øynene.

De fleste bli godtatt selv om de er "mindre pene". Det betyr ofte ikke så mye for andre.

En annen side er at om du føler deg "stygg" så blir det en ond sirkel og du lar være å gjøre det beste ut av deg selv.

Gå til en stylist og få tips om hårfrisyre, hårfarge og eventuelt sminke om du er kvinne.

Lykke til!

[Gjest Maneater]

Vet ikke om du er kvinne eller mann men særlig dersom du er kvinne så er det ofte nesten bare en fordel at du ikke er pen for da føler de andre damene ikke at du er en "trussel" for deres egen populariet.

Kan tenke meg at utseendet ditt ikke er så fælt som du tror selv.

Til og med de som faktisk er pene kan jo gå rundt med komplekser fordi de ser seg selv til all døgnets tider og i alle tilstander, f.eks. med "morratryne" som det kalles uten sminke eller med sminke som har runnet utover ved øynene.

De fleste bli godtatt selv om de er "mindre pene". Det betyr ofte ikke så mye for andre.

En annen side er at om du føler deg "stygg" så blir det en ond sirkel og du lar være å gjøre det beste ut av deg selv.

Gå til en stylist og få tips om hårfrisyre, hårfarge og eventuelt sminke om du er kvinne.

Lykke til!

[Ellevill]

Kjære trådstarter, jeg tror du lever i en verden der du innbiller deg ting og feiltolker ganske mange mellommenneskelige relasjoner.

Jeg antar at det er du som starter alle trådene der du påstår at "alle" er sure på deg, trykker deg ned og gjør narr av deg. At folk peker på deg og ler deg opp i ansiktet på T-banen osv.

Det er helt usannsynlig at dette er tilfelle, og du bør være mer åpen mot psykologen din. Det er i alle fall helt opplagt at du sliter og strever med mange vonde tanker. Dette gjør deg utrolig selvsentrert. Hvorfor i all verden mener du andre er så innmari opptatt av deg?

[sebra]

http://www.nav.no/Forsiden/_attachment/315557?_ts=13851b2ca20

Kunne dette kanskje vært noe for deg? Med mindre du allerede har en jobb du skal begynne i da?