Jeg trives ikke med livet mitt :(

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler jeg har prøvd alt men feiler gang på gang. Har vært deprimert store deler av livet, mistrives i jobben, er singel og har få venner. Jeg prøver å spise sunt, trener jevnlig og går i terapi. Ingenting hjelper. Prøver å tenke positivt, men faller alltid tilbake til de triste og mørke tankene. Det føles som jeg ikke hører til her i det hele tatt. Vet ikke hvilke tiltak jeg skal sette i gang lenger <br /><br /> Anonym poster: 0111c3deeaf6bd8dc8a11f1c325636a9

[Gjest ChemE]

Jeg vet hvor vondt det kan være å ikke være fornøyd med seg selv. Det er viktig å gjøre noe med det før du blir så farget av din egen depresjon at du ikke ser noen utvei på det. Du skriver blant annet at du har få venner. Jeg vet at det er mange på dette forumet (og andre fora for så vidt) som er villige til å prate med deg, og skulle du synes at det ikke er en fullverdig erstatning for ekte venner, så kan du avtale å møte noen via «personlige meldinger»-kategorien her på KG. Er det noe annet du trives med, kan du melde deg inn i organiserte aktiviteter og stifte nye bekjentskap med folk som har de samme interessene som deg selv.

Det viktigste er at du ikke gir opp. Jeg er for øvrig tilgjengelig på PM, om ønskelig.

[juliano]

Er det noe du brenner for? Hvis ikke kan det være noe å finne ut av. F.eks interesse for kultur så du kan reise, male eller spille musikk. Dette kan hjelpe deg, tror jeg.

[AnonymBruker]

Takk for svar! Jeg har noen å snakke med, og jeg legger ikke skjul på at jeg sliter. Likevel klarer jeg ikke å fortelle hvor ille det faktisk er. Jeg går på medisiner også. Det er de som gjør at jeg klarer å komme meg gjennom hverdagen. Jobben er det verste, da den bare sliter meg ut og trekker meg ned. Jeg har tatt en del valg i livet som sikkert har ødelagt for meg når det gjelder jobb. Jeg er født som jeg er og har aldri opplevd å ha det annerledes. Vet ikke om det finnes noen løsning heller. Noen er kanskje bare dømt til å være ulykkelig... <br /><br /> Anonym poster: e4a7950dbc76e9dfc041357152420059

[AnonymBruker]

Brenner ikke for noe som helst forresten. Synes de fleste aktiviteter er kjedelige og har ingen hobbyer. Har prøvd meg på litt av hvert, men ingenting fenger...<br /><br /> Anonym poster: e4a7950dbc76e9dfc041357152420059

[AnonymBruker]

TS jeg føler omtrent det samme, eller jeg kan "dope" meg ned ved å kaste bort tiden på internett, faktisk en av få ting som får vekk vonde tanker.

Jeg brenner ikke for noe og har egentlig ingen venner.

Bruker sommermånedene til å tenke på hvordan jeg skal komme ut av "knipa", spesielt redd for det med kjæreste. Føler jeg trenger noen å bo sammen med, akkurat kjærlighet og sex klarer jeg meg uten.

Anonym poster: 923de127d6980093896230d4f7ed3397

[Gjest _La Femme]

Hva gjør deg lykkelig? I hvilken situasjoner i livet har du følt glede og lykke?

[AnonymBruker]

Hva gjør deg lykkelig? I hvilken situasjoner i livet har du følt glede og lykke?

Kan ikke huske å noen gang ha vært lykkelig. Hadde det bedre når jeg trivdes i jobben, aldri hatt en periode i livet mitt der jeg har følt ting har vært bra. Hender jeg er i godt humør når jeg er ute og fester med venner og lignende, men nei det er ingenting jeg kan oppsøke som gjør meg lykkelig. <br /><br /> Anonym poster: e4a7950dbc76e9dfc041357152420059

[AnonymBruker]

TS jeg føler omtrent det samme, eller jeg kan "dope" meg ned ved å kaste bort tiden på internett, faktisk en av få ting som får vekk vonde tanker.

Jeg brenner ikke for noe og har egentlig ingen venner.

Bruker sommermånedene til å tenke på hvordan jeg skal komme ut av "knipa", spesielt redd for det med kjæreste. Føler jeg trenger noen å bo sammen med, akkurat kjærlighet og sex klarer jeg meg uten.

Anonym poster: 923de127d6980093896230d4f7ed3397

Det er akkurat sånn jeg også har det. Sitter mye på nettet for å koble av.

<br /><br /> Anonym poster: e4a7950dbc76e9dfc041357152420059

[AnonymBruker]

Har du vurdert å kikke etter frivillige aktiviteter- type hjelp på Fattighuset/besøksvenn/frivillig cafevert for funksjonshemmede barn/melde seg inn i SOS Barnebyer-lokallag/dyrebeskyttelse etc? Ikke at det løser alle dine problemer, men det kan være en fin opplevelse å være til hjelp for andre også.

Jeg opplevde i en dårlig periode at jeg ble veldig forkusert på meg selv. Og alt som var dårlig. Det ble en ond sirkel der jeg gravde meg mer og mer ned, og ventet på at alt skulle bli meningsfylt og jeg skulle bli et bedre, lykkeligere menneske. For meg hjalp det å løfte blikket og fokusere mer på verden utenfor og mindre på meg og mitt- da ble livet etterhvert bedre, faktisk. I tillegg til at jeg faktisk ble lykkeligere, nedjusterte jeg også mine (noe urelaistiske) krav. Og resultatet ble rimelig greit, faktisk!

Men noen vidunderkur er det ikke... ting tar tid. Ikke gi opp, i hvert fall!

Anonym poster: ce2ecbd89116fbe90c4bb0f36c96f8aa

[AnonymBruker]

Har du vurdert å kikke etter frivillige aktiviteter- type hjelp på Fattighuset/besøksvenn/frivillig cafevert for funksjonshemmede barn/melde seg inn i SOS Barnebyer-lokallag/dyrebeskyttelse etc? Ikke at det løser alle dine problemer, men det kan være en fin opplevelse å være til hjelp for andre også.

Jeg opplevde i en dårlig periode at jeg ble veldig forkusert på meg selv. Og alt som var dårlig. Det ble en ond sirkel der jeg gravde meg mer og mer ned, og ventet på at alt skulle bli meningsfylt og jeg skulle bli et bedre, lykkeligere menneske. For meg hjalp det å løfte blikket og fokusere mer på verden utenfor og mindre på meg og mitt- da ble livet etterhvert bedre, faktisk. I tillegg til at jeg faktisk ble lykkeligere, nedjusterte jeg også mine (noe urelaistiske) krav. Og resultatet ble rimelig greit, faktisk!

Men noen vidunderkur er det ikke... ting tar tid. Ikke gi opp, i hvert fall!

Anonym poster: ce2ecbd89116fbe90c4bb0f36c96f8aa

Takk for svar, men Jeg vet dessverre ikke om det er greia for meg. Jeg har vært inne på tanken selv og var støttekontakt for noen år siden. Ungen var snill og grei, men jeg ble sliten og endte med at jeg syntes det var et stort tiltak hver gang jeg skulle hente henne. Jeg er ikke inne i en dårlig periode, jeg har alltid hatt det sånn jeg har det nå. Så og si alle prosjekter jeg har prøvd meg på har blitt mislykkede. Selv om jeg føler meg ensom blir jeg også veldig sliten av å være med andre mennesker, så foretrekker å være sammen med folk som ikke krever noe av meg. <br /><br /> Anonym poster: e4a7950dbc76e9dfc041357152420059