Syns kvinner i forhold ser ut til å bli tiltaksløse, klengete og avhengig av kjæresten.

[Gjest Cuntzilla]

Uheldig? Går du inn i et forhold med bind for øynene og håper på det beste?

Selv trenger jeg tonnevis med alenetid, så jeg siler tidlig ut menn som ikke er som meg på det punktet. Det finnes mennesker som vil være sammen med kjæresten 24/7 og mennesker som helst ikke vil bo sammen engang, og begge deler er greit så lenge man finner en partner som er på samme linje. Og veldig ugreit dersom man kræsjer totalt på det punktet.

Folk skylder på uflaks i kjærligheten eller at alle kvinner er kjipe (eller alle menn er drittsekker osv), når saken er at de mangler litt selvinnsikt og livserfaring. Når du har vært i mange sånne forhold så burde du snart begynne å lære deg hvilken type du er i et forhold og hvilken type du kan være sammen med.

[Gjest "gjest"]

Folk skylder på uflaks i kjærligheten eller at alle kvinner er kjipe (eller alle menn er drittsekker osv), når saken er at de mangler litt selvinnsikt og livserfaring. Når du har vært i mange sånne forhold så burde du snart begynne å lære deg hvilken type du er i et forhold og hvilken type du kan være sammen med.

Burde innrammes.

[Gjest *Maja*]

Som andre sier så har dette med personlighet å gjøre, ikke kjønn. Jeg har alltid vært den som trenger mest tid alene, venninnekvelder, egne hobbyer etc. Får fnatt og klaus om en mann krever oppmerksomheten min 24/7.

Har heldigvis funnet en mann som passer meg perfekt. Han har sine egne interesser og hobbyer og gir meg albuerom,, samtidig som vi har masse til felles som vi kan gjøre sammen.

[MissStiles]

Jeg har også flere sånne venninner. Som absolutt må ha med seg kjæresten overalt. Litt irriterende men men.. Spesielt siden jeg aldri har vært sånn selv. Jeg elsker å ha tid for meg selv eller å kunne være sammen med venninner uten kjæresten.

[Gjest Gjest_Michelet]

Kjenner til noen eksemplarer av de damene,men også menn så det er nok personligheten og ikke kjønn som andre her skriver.

Mulig du går et feil type kvinner,du får se deg om etter ei selvstendig dame neste gang ts.Lykke til,skjønner at det må være slitsomt å ha en sånn partner!

[Longgone]

Dette er et svært interessant tema å diskutere.

Det ble litt langt, men les vær så snill =)

For det første er jeg selv jente, og har et forhold bak meg som varte i nesten fire år. I løpet av de fire åra, bestemte jeg og typen min for at vi aldri skulle bli avhengig av hverandre, og det ble vi heller ikke. Jeg ble lei av typen min hvis jeg ikke kunne finne på noe annet i ny og ned. Alle har sunt av å treffe venner uten kjæreste, samt dra på byen uten kjæreste. Dessuten er mennesker skapt for å være alene også, man kan ikke være sammens 24/7. ENKELT & GREIT!

Jeg vet ikke om dette er et kvinne-syndrom, eller hva det er. Men som jeg ser det, er dette noe som ofte skjer med usikre kvinner som trenger en kontroll-behov (det kan også være menn som oppfører seg slikt) Alt handler om kontroll og angst for å miste "tryggheten" Eller rett og slett blitt fornøyde med sitt selskap' og ser ingen annen løsning er å være sammens 24/7.

Etter det ble slutt trengte jeg vennene mine en del. Heldigvis har jeg svært gode venner som tok seg tid til å trøste meg/være med meg. Nå i dag' altså 6 måneder senere har de trekt seg tilbake til hula si.

Det er nærmest UMURLIG å få kontakt med de. Jeg sitter ofte ensom alene uten at mine venner som selvfølgelig har kjæreste ikke tar kontakt. Dette er noe som irriterer meg ufattlig mye, for dette gjorde ikke jeg mot de når de var singel og ensomme.

Jeg snakker om venner i 20-åra som egentlig skal leve livet. Minne venner oppfører seg som 40 åringer med stasjonsvogn, hund og sene kvelder med hvitvin og reker. De taler til meg som om jeg var en umoden drittonge fordi jeg er singel, jeg forstår ikke hvordan de har det osv. De har blitt så voksne, de sier de ikke trenger noen andre lengre, fordi de elsker hverandre så høyt. " kanskje ikke så gode vener alikevell" ...

Jeg synes personlig at mennesker som lever i sin beste ungom, selv om de har kjæreste kan gjekke seg ned 17 hakk. Hyggelig at de elsker hverandre, flott at de elsker sene kvelder alene med hvitvin og reker.. Men hva med oss single`? Skal vi godta at vennene våre lever sitt liv uten oss, å er vi utenfor deres rekkevidde fordi vi er single?

En ting er værtfall bra sikkert. Den dagen de blir singel' kommer de krypende tilbake. Men da er det kanskje forsent. "Ikke bare komme her" Synes alle som bruker for mye tid på kjærstene sine skal tenke seg om, unntak første 3 måneder av et nytt forhold. Been there, done that. Tenk på vennene du har kjent hele livet, de sitter kanskje alene. Hva med å invitere dem ut? Finn på noe..

Rart med det.. Det kommer en person du nettopp ble kjent med, han tar all din tid. Men venner du har kjent i 20 år uteblir.. Hvor er logikken og lojaliteten.

Deilig å få ut frustasjonen, flere som har vært i samma situasjon eller?

Litt bitter eller? Høres ut som du er mer sjalu på vennene dine. Ting forandrer seg, kan ikke klamre deg til fortiden for resten av livet.

[Gjest Nenya82]

Jeg syns det er omverdenen som reagerer veldig siden jeg og samboer er to selvstendige personer som gjerne kan gjøre ting på egenhånd og må ikke være sammen heeeele tiden.

Vi er ganske forskjellige på noen områder og da blir det gjerne til at vi gjør ting hver for oss.Det er jo tydeligvis utrolig rart at for eksempel en av oss kan reise på tur på egenhånd uten at den andre må være med. Virker nesten som enkelte mener at når man er i et forhold så skal man gjøre alt sammen.

Man er jo fortsatt to forskjellige individer med forskjellige drømmer og ønsker,og da må man jo gi opp mye om man skal gjøre alt sammen.Jeg mener at det er viktig å kunne gjøre ting alene i et forhold også.Man skal ikke måtte gi opp ønsker og drømmer bare fordi man er i et forhold med noen.

Nå syns jeg mannfolk er like klengete og uselvstendige i et forhold som det er kvinner er.Har vært i forhold der jeg ikke kunne gjøre noe alene,for da SKULLE han være med.Veldig slitsomt for jeg trenger alenetid,og blir stressa av folk som omtrent sitter oppå meg hele tiden.

[Gjest Glenfarclas]

Ut i fra hva jeg leser her inne på forumet synes jeg beskrivelsen "tiltaksløse, klengete og avhengig av kjæresten" passer best på menn; mange som omtales her inne klarer jo ikke en gang å smøre brødskiva si sjøl - så fort det kommer ei dame i hus legger de fra seg alt som ikke er spillkonsollen sin og lar dama ta over driften av hjem, forhold og det hele.

Generalisering til side: Jeg er i bunn og grunn enig med de som skriver at dette har med personlighet å gjøre, ikke kjønn. Den som leter finner nok eksempler i begge leire på både det ene og det andre.

[Alvina]

Ts du har rett. Jeg blir tiltaksløs, klengete og spammer mobilen til kjæresten med meldinger.

lynni treekrem mexico

Endret 13. juli 2012 av Alvina

[Gjest X-1]

Eg er ihvertfall ikkje sånn (han kan gjerne stikke ut med venner uten at eg bryr meg, eg liker aleinetid, eg elsker å ha senga for meg sjøl, eg kan ligge på soverom og se serie/film mens han er på stua, etc), men eg har ei venninne som er slik som du beskriver og eg blir litt oppgitt.

[Gjest _Blomsten_]

Hvor får man tak i klengete menn? Vil ha det jeg...

[Alvina]

Denne sier kanksje noe?