Min pøbelsønn!

[Gjest Anonymous]

Et annet alternativ kunne jo være å få to dagbarn i en annen aldersgruppe, så vil det kanskje bli mindre problemer?

[Snabelsnuppa]

Ja, han ville nok ikke kunne herse med litt eldre barn på samme måte, så det er ingen dum idè det. :D Men det er visst lettere å få barnehageplass for eldre barn, så derfor var det bare disse to mødrene som ringte da jeg satte opp plakat.

Stort sett har det jo fungert godt med tre jevnaldrende, de har jo ca samme behov for søvn og slike ting. Men det er jo selvsagt noe å vurdere og tenke på før en eventuell ny runde med dagmammaunger etter at jeg er kommet meg etter fødselen.

[Gjest Anonymous]

:o Jeg har på følesen at du driver dagmamma virksomheten din bare pga penger :-x . Eller er det for at sønnen din skal lære seg sosialt samvær med andre barn? Jeg er dagmamma fordi min datter skal lære seg å omgåes med andre barn, vise hensyn og bli et sosialt menneske. Dette innebærer selvfølgelig at de barna jeg er dagmamma for skal lære det samme.Det å være dagmamma er faktisk et ganske stort ansvar og en jobb på lik linje med andre jobber. Det er tross alt små mennesker vi har med å gjøre.

Jeg blir så lei meg når folk tar så lett på dagmamma rollen sin slik du gjør.

[Gjest Anonymous]

Jeg blir så lei meg når folk tar så lett på dagmamma rollen sin slik du gjør.

det må jeg si meg enig i!!

min mor var også dagmamma.. for barn som var yngre enn meg og min søster

og hun var mest "beskyttende" overfor de unge. vi "store" måtte være flinke og være "snille" med de små..

det handleg om omsorg..

[Gjest Pjusk]

- ikke kritiser alt da!

Selvfølgelig blir man dagmamma for pengene også!!! Hvis ikke kan du vel ha andres barn hos deg gratis? Hvis man skal ha mulighet til å gå hjemme med barn, må vel de fleste regne med en ekstra inntekt. Og man blir ikke akkurat rik av to dagbarn heller da! Men at man har en økonomisk baktanke behøver vel ikke bety at man ikke er interessert i barna.

Snabelsnuppa spurte om råd og det virker som hun tar til seg en del av det som blir sagt her.

....synes jeg!

[Snabelsnuppa]

Takk til Pjusk! Du er visst den eneste her inne som ser at jeg tar problemet på alvor og vil gjøre noe med det.

Hvordan Gjest kan si at jeg tar så lett på dagmammarollen skjønner jeg ikke helt - hun kan umulig ha lest så nøye hva jeg har skrevet. Hvis jeg vil la ungene seile sin egen sjø, så hadde jeg ikke skrevet det første innlegget i hele tatt, ikke sant?

Først og fremst ville jeg være hjemme med sønnen min en stund til. Bli kjent med ham og følge utviklingen hans fra dag til dag. At jeg av økomoniske grunner måtte ta inn to unger til er vel ganske naturlig, og antagelig også hovedårsaken til at de fleste blir dagmødre. At sønnen min da ville lære seg å omgåes jevnaldrende så jeg på som en bouns. Jeg antar at du, Gjest, ikke "lærer din datter sosial omgang med andre barn" gratis??

Vel, nå omgåes han ikke de andre barna så knirkefritt som jeg hadde håpet, men jeg er altså igang med å forandre på det (med en annen metode enn det jeg har prøvd tidligere). Så nå håper jeg at dere slutter å påpeke hvor fæl :evil: jeg tydeligvis er, og heller kommer med et forslag eller to. Enig?

[Gjest Embla s]

Takk til Pjusk! Du er visst den eneste her inne som ser at jeg tar problemet på alvor og vil gjøre noe med det.

Hvordan Gjest kan si at jeg tar så lett på dagmammarollen skjønner jeg ikke helt - hun kan umulig ha lest så nøye hva jeg har skrevet. Hvis jeg vil la ungene seile sin egen sjø, så hadde jeg ikke skrevet det første innlegget i hele tatt, ikke sant?

Først og fremst ville jeg være hjemme med sønnen min en stund til. Bli kjent med ham og følge utviklingen hans fra dag til dag. At jeg av økomoniske grunner måtte ta inn to unger til er vel ganske naturlig, og antagelig også hovedårsaken til at de fleste blir dagmødre. At sønnen min da ville lære seg å omgåes jevnaldrende så jeg på som en bouns. Jeg antar at du, Gjest, ikke "lærer din datter sosial omgang med andre barn" gratis??

Vel, nå omgåes han ikke de andre barna så knirkefritt som jeg hadde håpet, men jeg er altså igang med å forandre på det (med en annen metode enn det jeg har prøvd tidligere). Så nå håper jeg at dere slutter å påpeke hvor fæl :evil: jeg tydeligvis er, og heller kommer med et forslag eller to. Enig?

Vel, men på meg virker det som dine behov går på bekostning av andres behov. For å si det på en annen måte: Slik du fremstiller ting, ville jeg ikke hatt mine barn som dagbarn hos deg. Det er ikke bare det at din sønn terrosriserer to små barn på under 2 år (ja, jeg kaller det terrorisering, dette er faktisk miljøet de tilbringer hverdagen sin i. De er hjemme hos ham på hans premisser i hans miljø hvor de så skal forsøke å takle at de blir gått løs på fysisk. Du som skulle fungere som trøst og støtte, som den trygge og stabile voksenpersonen som kan hjelpe barna å takle at de blir gått løs på, gidder ikke ta de opp).

Hvordan ville du følt det selv hvis du var nødt til å være et sted 5-8 timer flere dager i uken sammen med noen som pluttselig kunne finne på å gå løs på deg? Liker du selv å bli dyttet overende? Hvorfor er det så vanskelig å forstå små barns frustrasjon over slik behandling?

Jeg skjønner at du sliter med sønnen din, og det er bra du ønsker å ta tak i dette, men jeg syns absolutt du burde ta tak i, og gjøre noe med holdningene dine til andres barn også. Spesielt små barn du har påtatt deg ansvar for. Det er faktisk snakk om å legge grunnlag for deres emosjonelle utvikling.

Når det gjelder din sønns problem, tenker jeg at han sikkert syns det er problematisk å pluttselig skulle måtte dele deg, hjem og leker med to til. Det er nok en vanskelig balansegang å skulle være mamma samtidig som man skal være nogenlunde objektiv og nøytral i forhold til barneflokken.

Jeg ville forklart ham at han ikke får lov til å slå/dytte, etc. og forklart ham konsekvenser hvis han gjør dette. Disse koneskvensene bør være ting du vet med deg selv at du er i stand til å følge opp og de må ikke være for overveldende i omfang/tidsperspektiv. Videre ville jeg rost ham hyppig i de periodene han er grei.

(ang dette med å forklare: Han er jo liten, og har vel et språk deretter, men man kan likevel forklare ting på en forenklet måte. Selv om han muligens ikke skjønner alt, skjønner han mer enn man tror, og han vil også etterhvert se sammenhengen. Det er viktig at barn får en god gjennomgang av regler og konsekvenser. Dette skaper forutsigbarhet og trygghet!)

Det er også en selvfølge at barn som utsettes for vold får sympati og trøst. Uansett om du ikke syns det kan ha gjort vondt, så er det fornedrende å bli slått/dyttet overende!

Syns også du skal tenke over at det å trøste barn som blir slått, ikke bare skal ha en effekt på ditt barns oppdragelse, men det er like mye et ledd i omsorgen og utviklingen til offeret. Det må ikke være slik at du trøster "til ære for din sønn som forhåpentligvis vil lære noe av det" men like mye til ære for offeret som faktisk trenger trøst og forståelse

[Snabelsnuppa]

Greit Embla, jeg ser mye fornuftig idet du skriver. At barn skal vokse opp i trygge omgivelser burde være en selvfølge, det mener jeg også, selv om det kanskje ikke virker sånn på alle.

Jeg skrev i det første innlegget hvordan jeg tidligere prøvde å plukke av sønnen min pøbelfaktene; alt fra å ta ham rolig til side og si at dette ikke er lov, til å sende ham på rommet og la ham hyle litt. Og det har jo ikke hatt noen effekt.

Nå ser det ut til at noen tror at jeg lar de andre to få ta imot juling uten å reagere i hele tatt, og det er helt feil! Det var bare i en kort periode at jeg overså det hele, for å finne ut om det kunne ha noe positiv innvirkning på sønnen min - at han ikke fikk den oppmerksomheten han var ute etter. Det var jo ingen godt løsning for noen, selvsagt.

For det første får de ikke juling i 8 timer i strekk, og for det andre får de som oftest trøst når de gråter. Og det har ikke vært "til ære" for sønnen min, jeg har da faktisk medfølelse i kroppen! Jeg ser situasjonen litt an, for jeg er av den oppfatning at de ikke har godt av å "dilles" med konstant. Noen situasjoner bør de ordne opp i selv, som fordeling av leker ol. Og der er alle tre like flinke til å ta fra hverandre. Det er ikke sønnen min som er opphav til all skrikingen. Og man hører om de skriker for å protestere, eller om det er fordi de har vondt.