Min pøbelsønn!

[Snabelsnuppa]

Jeg har en sønn på 19 måneder som i det store og hele er en grei gutt når det gjelder det meste som mat, legging osv. Men han er en skikkelig pøbel mot dagmammaungene mine!

:evil:

Han benytter nesten enhver anledning til å dytte dem overende eller daske til dem med ett eller annet. (Han slår etter oss også ganske ofte, og blir da tatt i armen og fortalt at det ikke blir godtatt.) Av og til løper han etter dem og dytter, så det blir noe knall og fall.

Ungene jeg passer er to gutter på samme alder som min, og jeg har hatt dem i et halvår, så situasjonen er jo ikke ny. Han blir faktisk bare verre og verre, synes jeg.

Begge disse ungene har eldre søsken og hevder seg ovenfor dem hjemme (iflg foreldrene), men mot min sønn er de helt tafatte. Av og til skal det ikke mer enn et hyl fra sønnen min til før de legger seg ned og griner! Er det normalt? (Jeg synes det er utrolig pysete, og fikk støtte av svigermor da hun var her en dag og så!) De tar aldri igjen - sikkert bra på en måte, men... Han ene gidder ikke en gang å reise seg og gå sin vei når han blir plaget, han bare ligger der og hyler. Sånn har de vært hele tiden, så jeg tror ikke min sønns behandling av dem har så mye med deres oppførsel å gjøre, egentlig. Vel, det er jo ikke de guttene som er problemet da, ville bare si litt om hvordan de takler motgangen.

Når det gjelder pøbelen, så har jeg prøvd alt fra å ta ham til side og prate rolig til ham til å stå og brøle (noe som jeg helst vil unngå, men av og til koker det bare over :oops: ), og til å ignorere det og la dem styre på selv. Ingenting spiller noen rolle. Sønnen min blir bare helt tom i blikket når jeg snakker til ham, og durer på igjen rett etterpå. Han kan godt stryke dem på kinnet eller gi dem en klem når jeg ber ham være snill, men godheten varer jo ikke. Nå har dette pågått så lenge at jeg vil høre om noen kjenner seg igjen, og ev har noen gode råd.

Vi prøver generelt å være konsekvente med grensesettingen vår, og det har virket på alle andre områder, bare ikke dette. Når vi er alene med ham er han jo en kosegutt som ofte vil sitte i fanget og klemme og nusse. Ovenfor andre unger er han også grei, bare litt pågående uten at det er vondt ment. Det er visst bare med dagmammaungene at villdyret våkner...

[Gjest Pjusk]

Ja, det er kjempevanskelig - jeg vet det!!

Gi en kort og konsis beksjed om at det ikke er lov, overse ham deretter og gi barnet som er slått/dyttet masse oppmerksomhet!

Sønnen din synes nok all oppmerksomhet er positiv oppmerksomhet, og da er det ikke så gøy å bli oversett.

[Snabelsnuppa]

Du har nok rett i at sønnen min er ute etter oppmerksomhet ja. Han var rimelig sjalu de første dagene etter at jeg begynte å passe de andre to.

Mye av feilen jeg har gjort er kanskje at jeg ikke har dullet i hele tatt med guttene når sønnen min har vært slem, annet enn når jeg tydelig ser at de har vondt, selvfølgelig. (Og da vil min sønn opp i fanget også, så det er nok noe der....) Jeg har stort sett bare bedt dem om å slutte å grine, for som regel er det ikke noen grunn til å bælje som en gal bare noen er borti deg. Men jeg tar selvsagt affære når det går hardt for seg!

[*Kaisa*]

Er enig meg Pjusk.

Har selv opplevd at min unge slår/dytter og er slem mot andre. Og etter en stund fant jeg jo ut at det ikke var for å være slem, men for å få oppmerksomhet fra meg . Jeg begynte å gi "offeret" overdreven mye oppmerksomhet når disse situasjonene oppstod. Når dette ikke hjalp så forviste jeg min egen unge og forklarte at h*n ikke kunne være med å leke hvis h*n ikke var snill.

Det tok lang tid før det gikk inn, men nå tilhører det sjeldenheten.Gudskjelov. Ikke særlig koselig med besøk av venninner med jevnaldrene barn, når det første ungen din gjør er å slå... Men barn er barn

[Snabelsnuppa]

Det høres mer og mer ut som om dette er måten å fikse problemet på ja. Jeg skal prøve, så får vi se hvordan det går. Får bare håpe at de to andre ikke blir enda mer sutrete når de blir dullet med da...

Jeg skal uansett ikke passe dem så veldig mye lengre, siden jeg er gravid, men det hadde vært kjekt med litt husfred de nærmeste ukene også. :D Og ikke minst ha en unge som oppfører ordentlig - jeg er jo tilhenger av god folkeskikk :blunke: !

[Gjest Brunhilde]

Jeg må si at jeg er glad du ikke er dagmamma til mitt barn! Du har ansvar for to små gutter, da har du også ansvar for at ditt barn ikke plager dem. Klarer du ikke sørge for at han ikke gjør det så syns jeg ikke du er skikket til å være dagmamma.

Harde ord kanskje, men jeg mener hvert eneste ett av dem.

[Gjest Abelone]

Skjønner at du har store utfordringer å streve med ..... men helt ærlig: Et slikt innlegg som ditt, beskriver en av grunnene til at jeg er KJEMPESKEPTISK til dagmammaer og hele kontantstøtteordninga som den fungerer i dag.... Hvem som helst kan ta på seg ansvaret for å gi barn en trygg og god hverdagssituasjon, uten at noen sjekker hva som skjer i løpet av dagen, og hvordan ungene har det... uff.

Ja, jeg vet at jeg ikke svarer på innlegget ditt, men jeg fikk bare lyst å si det..

[Gjest sexysadie]

Da er det bare å avslå kontantstøtte og få barna i barnehagen.

Det er sikkert snillere barn der. :blunke:

'

[Gjest Abelone]

Da er det bare å avslå kontantstøtte og få barna i barnehagen.

Det er sikkert snillere barn der. :blunke:

'

Det er nå slett ikke sikkert at mamma og pappa til dagbarnguttene vet at dagmamma har en "pøbelsønn"(!), og at hun ser på deres barn som små sutrer som ikke hamler opp med ham... *grøss*

[Gjest Brunhilde]

Det er nå slett ikke sikkert at mamma og pappa til dagbarnguttene vet at dagmamma har en "pøbelsønn"(!), og at hun ser på deres barn som små sutrer som ikke hamler opp med ham... *grøss*

Nettopp! Jeg tenker på de foreldrene som tror at ungen deres har det godt hos dagmammaen og s blir de herset med av dennes sønn...

Til deg SS vil jeg si: Nei, jeg tror ikke det er snillere barn i barnehager enn andre stader, men jeg VET at ansatte i barnehager stort sett har en eller annen for for pedagogisk trening og at de har valgt å jobbe med barn. Det har som regel ikke dagmammaer - de vil være hjemme for å stelle best mulig med EGEN unge, og så kan det jo være greit å tjene noen slanter ekstra i samme slenge, ikke sant?

[Gjest sexysadie]

Snabelsnuppa spør om råd så det ser nesten ut som om at hun vil gjøre noe med problemet.

[Lille Rosin]

Jeg må si at jeg er glad du ikke er dagmamma til mitt barn! Du har ansvar for to små gutter, da har du også ansvar for at ditt barn ikke plager dem. Klarer du ikke sørge for at han ikke gjør det så syns jeg ikke du er skikket til å være dagmamma.

Harde ord kanskje, men jeg mener hvert eneste ett av dem.

Helt enig her!!!! Dette er en av grunnenene til at jeg selv er dagmamma. Her i huset får ingen lov å slå, dytte eller være stygg med noen. Basta!!! Skjønner godt at disse to små guttene ikke tar igjen jeg, din sønn er jo på hjemme bane og med den holdningen du viser så er vel ikke disse to guttene helt trygge på deg heller kan jeg tenke meg.

[Gjest Anonymous]

Ta han ut fra situasjonen da dette skjer. Si nei, ikke lov. Ros han mye da det går fint.

[Gjest Embla s]

Jeg har en sønn på 19 måneder som i det store og hele er en grei gutt når det gjelder det meste som mat, legging osv. Men han er en skikkelig pøbel mot dagmammaungene mine!  

:evil:  

Han benytter nesten enhver anledning til å dytte dem overende eller daske til dem med ett eller annet. (Han slår etter oss også ganske ofte, og blir da tatt i armen og fortalt at det ikke blir godtatt.) Av og til løper han etter dem og dytter, så det blir noe knall og fall.  

Ungene jeg passer er to gutter på samme alder som min, og jeg har hatt dem i et halvår, så situasjonen er jo ikke ny. Han blir faktisk bare verre og verre, synes jeg.  

Begge disse ungene har eldre søsken og hevder seg ovenfor dem hjemme (iflg foreldrene), men mot min sønn er de helt tafatte. Av og til skal det ikke mer enn et hyl fra sønnen min til før de legger seg ned og griner! Er det normalt? (Jeg synes det er utrolig pysete, og fikk støtte av svigermor da hun var her en dag og så!)  De tar aldri igjen - sikkert bra på en måte, men... Han ene gidder ikke en gang å reise seg og gå sin vei når han blir plaget, han bare ligger der og hyler. Sånn har de vært hele tiden, så jeg tror ikke min sønns behandling av dem har så mye med deres oppførsel å gjøre, egentlig. Vel, det er jo ikke de guttene som er problemet da, ville bare si litt om hvordan de takler motgangen.  

...

Disse ungen er under to år, og du kaller de for pysete og tafatte som ikke tar igjen med sønnen din (som er hjemme med sin mamma i nærheten..) Hvis han ene bare ligger og hyler uten å "gidde å reise seg" så er det vel fordi han er fortvilet, føler seg maktesløs eller er lei seg? Liker du i det hele tatt dagbarna dine? Vet foreldrene om hva som foregår? Tenker du noen gang på om du i det hele tatt burde hatt dagbarn? (og jeg bekymrer meg nesten mer for ditt syn på barna (slik det kommer fram her) enn på det faktum at sønnen din slår de andre barna. ).

[Gjest Pjusk]

Mye av feilen jeg har gjort er kanskje at jeg ikke har dullet i hele tatt med guttene når sønnen min har vært slem' date=' annet enn når jeg tydelig ser at de har vondt, selvfølgelig. Jeg har stort sett bare bedt dem om å slutte å grine, for som regel er det ikke noen grunn til å bælje som en gal bare noen er borti deg. Men jeg tar selvsagt affære når det går hardt for seg![/quote']

Husk hvor små de er da!!!

Både fireåringen og seksåringen min kan enda bli fortvilet hvis noen dulter borti dem!!! Og det er to høye, sterke, TØFFE gutter!!

Husk at du er barnas ett og alt når de er hos deg. Hva om gutten din hadde vært hos en dagmamma som ikke hadde "dullet" med ham når han lå på bakken og gråt?

[Snabelsnuppa]

Oisann, her var det mye kjeft å få, og ikke noe særlig med konstruktive råd, som jo var det jeg var ute etter... :-?

Jo, jeg tar situasjonen på alvor. Jo, jeg vil at dagbarna skal ha det godt her. Jo, jeg har prøvd å få sønnen min til å slutte å dytte og slå - jeg synes IKKE dette er morsomt, og er faktisk ganske flau over oppførselen hans! Jeg skrev det første innlegget fordi jeg føler meg litt oppgitt og maktesløs, siden ingenting ser ut til å hjelpe. Derfor ville jeg ha råd fra noen som kanskje har litt mer erfaring med barn enn jeg har. (Og det har jeg jo forsåvidt fått. Takk til Pjusk og Kaisa! :D )

Og jo Abelone og Embla, foreldrene ER informert om hvordan sønnen min oppfører seg, jeg sa fra tidlig om at han er pøblete. Ingen av dem ser ut til å bekymre seg særlig over det, de bare sier at guttene hevder seg bra hjemme og bøller litt med sine eldre søsken, og at det ser ut til at de trives her. De har også sett sønnen min "in action", og da tok de guttene sine i fanget og fortalte dem at "dette må du tåle, det er jo sånt du gjør med din bror". Og dette skjedde tidlig etter at jeg begynte å passe dem, så ikke kom å si at de slår sine søsken fordi de blir slått hos dagmammaen! (Ville bare være føre var..) Og jeg er fortsatt ikke glad for behandlingen de får av sønnen min!!

Jeg skjønner at noen reagerer på at jeg synes de er pysete, det. Men nå er det ikke bare jeg som har stusset over hvor lite som skal til før de griner. Bør ikke en liten tass tåle at sønnen min kommer og setter seg ved siden av ham i sofaen (uten å være borti ham) uten at det blir hyling? Jeg bare lurer....Men, men, det er jo ikke de to som er problemet - det var ikke min mening å få det til å høres ut som om jeg klandrer dem for min sønns oppførsel!

Og for de som måtte tro det; sønnen min er ikke slem hele tiden. Han er flink til å leke og å få med seg de andre to på moroa, så de ligger ikke og griner hele dagen. Og de er kontaktsøkende ovenfor meg, og tilbringer mer tid i fanget mitt og koser enn sønnen min gjør, så jeg tror ikke de lider altfor mye overlast. Okey?

Jeg har begynt å følge det rådet jeg fikk om å kose skikkelig med guttene når min har vært slem, og overse ham eller sende ham på rommet. Så får vi se om det kan bli litt mer harmonisk her etter hvert!

[Gjest Pjusk]

Fint!

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

at det finnes bøllete barn i barehager og dagmammagrupper er selvfølgelig naturlig..

men når denne bøllen er sønnen til dagmammaen, så er jeg redd det blir en vanskelig situasjon for de andre barna (de blir forsjellsbehandlet) og uheldig for sønnens utvikling

jeg synes du bør sende ham i en barnehage, jeg.. så han får litt mer likeverdig sosialisering og blir overvåket av mennesker som kan irettesette ham uten en mors dilling..

[Naken]

Oisann, her var det mye kjeft å få, og ikke noe særlig med konstruktive råd, som jo var det jeg var ute etter... :-?

Jo, jeg tar situasjonen på alvor. Jo, jeg vil at dagbarna skal ha det godt her. Jo, jeg har prøvd å få sønnen min til å slutte å dytte og slå - jeg synes IKKE dette er morsomt, og er faktisk ganske flau over oppførselen hans! Jeg skrev det første innlegget fordi jeg føler meg litt oppgitt og maktesløs, siden ingenting ser ut til å hjelpe. Derfor ville jeg ha råd fra noen som kanskje har litt mer erfaring med barn enn jeg har. (Og det har jeg jo forsåvidt fått. Takk til Pjusk og Kaisa! :D )

Og jo Abelone og Embla, foreldrene ER informert om hvordan sønnen min oppfører seg, jeg sa fra tidlig om at han er pøblete. Ingen av dem ser ut til å bekymre seg særlig over det, de bare sier at guttene hevder seg bra hjemme og bøller litt med sine eldre søsken, og at det ser ut til at de trives her. De har også sett sønnen min "in action", og da tok de guttene sine i fanget og fortalte dem at "dette må du tåle, det er jo sånt du gjør med din bror". Og dette skjedde tidlig etter at jeg begynte å passe dem, så ikke kom å si at de slår sine søsken fordi de blir slått hos dagmammaen! (Ville bare være føre var..) Og jeg er fortsatt ikke glad for behandlingen de får av sønnen min!!

Jeg skjønner at noen reagerer på at jeg synes de er pysete, det. Men nå er det ikke bare jeg som har stusset over hvor lite som skal til før de griner. Bør ikke en liten tass tåle at sønnen min kommer og setter seg ved siden av ham i sofaen (uten å være borti ham) uten at det blir hyling? Jeg bare lurer....Men, men, det er jo ikke de to som er problemet - det var ikke min mening å få det til å høres ut som om jeg klandrer dem for min sønns oppførsel!

Og for de som måtte tro det; sønnen min er ikke slem hele tiden. Han er flink til å leke og å få med seg de andre to på moroa, så de ligger ikke og griner hele dagen. Og de er kontaktsøkende ovenfor meg, og tilbringer mer tid i fanget mitt og koser enn sønnen min gjør, så jeg tror ikke de lider altfor mye overlast. Okey?

Jeg har begynt å følge det rådet jeg fikk om å kose skikkelig med guttene når min har vært slem, og overse ham eller sende ham på rommet. Så får vi se om det kan bli litt mer harmonisk her etter hvert!

At foreldrene sier til barna at de må tåle litt knuffing, betyr jo ikke at du skal ta det som at de synes det er greit. Jeg er enig i at de må tåle litt, jeg sier sånn til dattera mi også, men det får jo være grenser for hvor mye/ofte de skal tåle det. Barn skal ha det greit, og ikke bare gå rundt å "tåle" og holde ut, hele dagen, som det virker som om de må mye hos deg.

"Bør ikke en liten tass tåle at sønnen min kommer og setter seg i sofaen", spør du.

Ærlig talt!! Ikke for å være frekk, men ser du overhode ikke sammenhengen her?

Så klart tåler han at noen setter seg i sofaen, men hadde ikke du vært litt redd, hvis en som gikk og slo og dyttet deg hele dagen, kom og satt seg ved siden av deg? Du hadde kanskje ikke følt deg så helt trygg?!

Sønnen din er sikkert en kjempeskjønn gutt, som har mange gode kvaliteter. Tror overhode ikke det er noe galt med ham.

Tror også at den metoden du er begynt med nå, vil hjelpe, etterhvert.

Husk bare at like viktig som å overse ham når han gjør noe galt, er det å vise masse oppmerksomhet når han gjør noe bra/oppfører seg pent mot de andre. Han skal jo lære ikke bare hva slags oppførsel som ikke er akseptert, men også hva slags oppførsel som ER bra!

Lykke til med sønnen din og dagbarna dine.

[Snabelsnuppa]

Jeg er enig i at å være dagmamma for egne barn sammen med andres unger ikke er ideelt. En prøver så godt en kan å ikke forskjellsbehandle, men man gjør nok det likevel, bevisst eller ikke. Hvis jeg skal være dagmamma igjen senere, vil jeg nok sende mine egne til en annen dagmamma/barnehage, og heller passe noen flere av andres barn.

Og til Gjest, hadde det vært nok barnehageplasser å oppdrive, så hadde det vel ikke vært behov for dagmammaer i hele tatt? :blunke: Både min sønn og de andre to er her fordi vi ikke får barnehageplass til dem.