Kjærlighetsorg

[AnonymBruker]

Jeg ble dumpet for litt over ett år siden. Hardt og brutalt uten at jeg så det komme. Vi hadde vært sammen i over fem år og gjort unna alle pratene om når vi skulle gifte oss, hva barna skulle hete og hvor vi skulle kjøpe oss et hus når vi ble gamle. Som konsekvens måtte jeg flytte tilbake til hjembyen, få meg ny leilighet og jobb. Hele livet mitt ble snudd på hodet. Og nå kommer jeg meg ikke videre.

Han var min første kjæreste. Vi ble sammen da vi var 25 år gamle, så det var et voksent forhold. Etter å ha vokst opp praktisk talt uten venner pga mobbing tok det ham lang tid å komme gjennom forsvarsverkene mine, men han klarte det og til slutt stolte jeg på ham. At han dumpet meg uten å si fra at han i det hele tatt hadde tvil har bekreftet at jeg ikke kan stole på noen. Jeg mener virkelig at når man er i et voksent forhold som man hele tiden har hatt som intensjon at skal være livsvarig, så er bruddet en prosess man inkluderer hverandre i.

Jeg ga ham hele hjertet mitt og han så meg ikke engang i øynene da han slo opp. Og nå kommer alle demonene tilbake. Jeg klarer ikke stole på vennene mine eller familien min. Jeg klarer ikke tro annet enn at jeg er den eneste jeg har.

Jeg vil ikke ha det sånn, men jeg klarer ikke slutte. Jeg vil være en som tror på kjærligheten, men jeg føler meg som en bruksgjenstand som kan kastes vekk når jeg ikke lenger er interessant. Jeg vil være en som stoler på vennene mine, for de er fantastiske, men all min erfaring tilsier at alle svikter på et tidspunkt.

Har noen vært gjennom noe liknende og har noen oppmuntrende ord? Jeg er lei av å føle meg sånn.

Anonym poster: 0bcef3baee37969e645c463980355ba2

Anonym poster: 0bcef3baee37969e645c463980355ba2

[romantisk mann]

Stakkars deg.

Jeg har opplevd å bli dumpet, og vet at kjærlighetssorg kan være ille. Ofte får man ikke noe forståelse fra omgivelser heller. Folk som ikke har opplevd sånt sier bare "det går over, bare gå videre". Enkelt å si.

Det blir nok bedre etterhvert, men ett år er tross alt ikke så lenge, hvis dere var sammen i 5.

Det med at bruddet skal være en prosess sammen...ja ideelt sett, men jeg tror egentlig at et brudd som regel blir initiert av den ene parten. Da har han/hun vært gjennom en prosess på egen hånd, kanskje gjennom ett år eller mer, til han/hun har bestemt seg og sier fra. Ganske jævlig for den som blir dumpet, som så må gå gjennom en prosess etter bruddet for å akseptere at forholdet er over.

[Honnikorn]

Var igjennom akkurat det samme for et år siden. Jeg var totalt uforbered, helt og totalt uten et clue. Så, kan man stole på noen (igjen eller i det hele tatt)? Nei... Man kan ikke det.

[Gjest gjesten]

Feil! Man kan stole igjen, det vil bare ta litt tid.

[AnonymBruker]

Takk for oppmuntrende ord.

Skulle virkelig ønske at jeg trodde på at jeg kunne gi hjertet mitt til en ny en gang. Men ønsket er flyktig. Ikke verdt noen ting. Jeg håper ikke engang.

TS

Anonym poster: 0bcef3baee37969e645c463980355ba2

[Lilac]

Dette gjør meg trist. Kan ikke forestille meg hvor grusomt det må være.

Jeg håper det går bedre etterhvert, virkelig.

[AnonymBruker]

Noe så grusomt.

Sorgen vil forsvinne etter hvert, og du vil kunne stole på noen igjen. Ta tida til hjelp, reis ut på byen og kos deg. Alle gutter er ikke som han.

Anonym poster: 6376c723fb0e46ed35728e5dc105d436

[silje1985]

Kjære deg,

Jeg forstår du har det tungt, kjærlighetssorg er helt grusomt. Jeg ble dumpet for 3 mnd siden av fyren jeg hadde vært sammen med i 10 år siden jeg var 16 år... Jeg trodde han var mitt alt, og at det vi hadde var så spesielt og at ingen andre hadde et så unikt bånd som vi hadde. Vi begge var kompliserte, og hadde opplevd mye tungt (jeg mobbing, han depresjon) så jeg følte at vi forstod hverandre, støttet hverandre og at vi var soulmates. Men med tiden går man inn i rutiner, og ting blir kjedelig, og så var ting ikke så rosenrødt som det burde være. Jeg trodde ting var bra, og jeg godtok veldig mye for "kjærlighetens sin skyld" og kunne ikke forstå hva som hadde skjedd når jeg fikk beskjeden "Jeg har ikke kjærlighet for deg"...

Jeg hylgren i 2 mnd, jeg slo i gulvet og hadde aldri følt så tung sorg i mitt hjerte før. Jeg var helt gal. Når jeg tenker tilbake på hvor mange timer jeg lå på gulvet og vrei meg i smerte så skjønner jeg ikke hvordan jeg kan ha det så bra nå. For det har jeg, jeg har det helt FANTASTISK nå. Det jeg gjorde for å komme over det, var først å se masse teite kjærlighetssorgfilmer, How to forget Sarah Marshell ++++ Søk på nettet så finner du tips til filmer (teit tips, men det hjalp meg litt iallefall) Og så begynte jeg å skrive dagbok.... Og der fant jeg virkelig ut av ting.. Jeg skrev ned grunner til hvorfor jeg ikke ville ha han tilbake, først fant jeg ingen grunner, men etterhvert kom de som fossefall. Jeg snakket med en kompis av meg, og fortalte ting som skjedde mellom oss, og han fikk meg til å forstå hvor kontrollerende eksen var, og at han brukte herkseteknikker ovenfor meg, og at det muligens var derfor jeg følte så sterkt bånd til eksen. Det er jo så klart ikke samme det som har skjedd med meg og deg, men jeg vil med min erfaring råde deg til å finne ut HVORFOR det ikke fungerte, og HVORFOR du fortjener så mye bedre. Fokuser på hans negative sider, og blås de opp om du har behov for det, det hjelper så mye (og skriv de ned i dagbok istedetfor å gå rundt å fortelle hele verden det..) Gå ut og treff folk, vær åpen for nye ting og nye relasjoner. Om du ikke trives på byen så kan jeg anbefale okcupid.com.. Prøv å stol på folk, jeg vet du har vanskelig for det, men hvis du ikke gjør det kommer du ingen vei. Og ja, du kommer sikkert til å bli såret noen ganger til i livet, enten det er av venner eller fremtidig kjæreste, men det er dessverre sånn livet er. Sånne erfaringer tar vi med oss videre og det gjør oss sterkere. Ikke vær bitter for det som har skjedd, du lever fremdeles, og livet har ALT for mye å by på for at du skal grave deg selv ned. For 1 mnd siden trodde jeg at jeg aldri kom til å finne en som eksen min igjen, men gjett hva, jeg har nå allerede funnet en som er BEDRE, HA! Livet er ikke over, og gjør det beste ut av det før det er for sent!! Lykke til.... *stor klem*

[Parvati]

Du kommer til ett punkt i livet ditt

der du innser hvem som betyr noe for deg,

hvem som aldri gjorde det,

hvem som ikke vil gjøre det mer,

og hvem som alltid vil.

Så ikke bekymre deg over personer i fortiden din,

det er en grunn til at de ikke ble med til framtiden din...