Hva er ditt syn på mennesker ?

[Gjest TS]

Hei!

Jeg lurer på hva ditt syn er på mennesker? ser du på/tenker du på mennesker som generelt som gode, varmhjertede mennesker? ondskapsfulle, groteske? kompliserte? enkle?

skumle?

Er du stolt av å være et menneske? er vår rase verdt å være stolt av?

[Gjest _La Femme]

Jeg tenker 40% gener og 60% miljø. Det er hva jeg tenker.

[Honnikorn]

Jeg er skeptiker. Alle mennesker er upålitelige, selvsentrerte gælninger til det motsatte er bevist. To ganger....

[Silfen]

Jeg er skeptiker. Alle mennesker er upålitelige, selvsentrerte gælninger til det motsatte er bevist. To ganger....

Det heter realistisk pessimist.

[Honnikorn]

Ok, jeg er realistisk pessimist

[kråkefjas]

Har alltid i bakhodet at 95% er dritt. Det gir et realitisk syn på verden.

[Papirbit]

Tja,hva vil det si å være menneske?

For det første vil jeg si at det er verdt det,det å være menneske, selv om du blir elsket av to og hatet av hundre.

Mennesket for meg er en som reflekterer, respekterer og er filosofisk.

De kommer i alle fasong og farge, og jeg skal ikke nevne alle her.

På mange måter er jeg stolt over å være det mennesket er, og på andre måter er jeg ikke det.

Det finnes gode og det finnes onde mennesker, det gjelder å gå gjennom livet med strak rygg og overse de som ønsker deg vondt og hjelpe de gode.

Jeg er en fan av individualitet.

Selv om du er født et sted, i et miljø,med nøyaktig de foreldrene, definerer det ikke deg som person.

"Meditasjon" for meg er viktig, jeg respekterer mennesker som greier å se seg rundt, og se forbi de normene samfunnet har skapt for dem.

Den dårlige siden er selvfølgelig krig, mord,voldtekt, bedrag og elendighet. Jeg har ofte tenkt på hvordan det hadde vært hvis jorden ble angrepet av romvesner. Vi hadde aldri overlevd det,vi er jo for opptatt av å drepe hverandre..

Jeg mener at ingen er født med "den originale synden" sånn som bibelen fremstår det. Man er ikke skyldig i noe før man har gjort noe galt. At alle synder,er for meg feil. Siden jeg var liten og måtte be gud om å alltid tilgi mine synder, tenkte jeg ofte på; hvorfor det? hva har jeg syndet i? Jeg er bare et menneske, uperfeksjon er min perfeksjon.

Vel,dette var veldig forkortet

Fin link:

21 Pictures That Will Restore Your Faith In Humanity

For meg er det viktig å se det positivet..Ellers hadde jeg blitt sprø

[LukaFrost]

Etter å ha jobba endel år i butikk har jeg innsett at det finnes en god del idioter der ute, desvere. Mange er på plussskalaen, men gud hjelpe meg så mye rart som går i to sko.

[QueenOfTheSidewalk]

De fleste er ondskapsfulle, men finnes noen som ikke er det også.

Endret 5. juli 2012 av Evilposelos

[fridr]

Jeg har konkludert med at alle mennesker er helt SINNSYKT forskjellige.

På alle mulige måter.

Likte linken din, Papirbit

[skreppamedleppa]

Når man tenker på at mennesker og sjimpansen har 98,8 prosent av genmaterialet felles, så vil jeg si at det nesten er en fornemmelse av Sjimpansen. Den klør seg nok litt i hode på våres vegne og er glad for at den er en Sjimpanse. Selv er jeg ikke særlig stolt over menneskeheten generelt, uten at det betyr jeg har gitt den opp.

Jeg er og mer imponert og har en høyere respekt for Yanomami-indianerne, Aborginer og andre urfolk og stammefolk enn for folk her i vesten synes de har fattet mye som vi tar for gitt. Men alt i alt er jeg både skuffet og gla i den rekkefølgen over menneskeheten.

[Gjest Gjest]

Når Konfusius ble spurt om døden så svarte han: "hvorfor spør du meg om det når du ikke engang vet hvordan du selv skal leve?", slik er det vel for de fleste.. som higer etter orgasmen som for et øyeblikk skal oppløse alt.

Nei du TS.. mange mennsker har det med å klumpe seg sammen, men det er noen som har et moralsk fiber og står opp for noe, koste hva det koste vil.. "det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket".

[solch]

Jeg er i den tro at det finnes noe godt i alle mennesker. Så jeg er konstant på leting etter det gode i folk, selv om de oppfører seg som idioter. Ellers syntes jeg mennesker generelt er noen egoister. Man vil som oftest seg selv best, selv om det går utover mange andre.

Glad for å være menneske er jeg, men stolt av å være menneske, det er jeg ikke. Det eneste vi har bidratt med på denne planeten må være å ødelegge den.

[SemperFi]

Jeg er realist og menneskekjenner, tar ikke lang tid før jeg finner ut av hvordan dette mennesket er.

Men jeg vil si at jeg er svært imøtekommende og behjelpelig som person, ofte sier jeg kanskje litt for ofte ja.

Endret 5. juli 2012 av SemperFi

[Gjest Candy Pie]

Jeg mener alle er snille, innerst inne i alle fall. Finnes ikke onde mennesker, bare onde handlinger

Men alikevel, jeg blir alltid stresset rundt mennesker, og jeg får tanker i hodet om hva andre tenker om meg ( sært jeg vet) men akkurat det forandrer uansett ikke synet mitt på hvordan folk er.

For meg så er det vanskelig å forstå at noen ER slemme / onde. Tror i grunn ikke det finnes. Er nok en del av de som gjør en del onde ting, men de gjør jo også gode ting ?

Jeg er 100 % sikker på at ALLE har noe godt i seg. Har vel litt å si hvordan man blir møtt av samfunnet også.

Men ta f.eks mobbere da, og dyremisshandlere. Akkurat de har jeg litt vanskelig med å forstå. Jeg er overbevist om at de har NOE godt i seg, men om man mobber andre og plager små dyr så kan jeg ikke helt se hva som kan "redde" dem fra å ikke bli sett på som dårlige mennesker. Så kanskje jeg endrer mening om akkurat det...

Uansett, jeg liker mennesker og er veldig glad for at jeg er et menneske. Men jeg er ikke interessert i å være med andre. Men det betyr ikke at jeg er en menneskehater av den grunn.

[Gjest Maneater]

Hei!

Jeg lurer på hva ditt syn er på mennesker? ser du på/tenker du på mennesker som generelt som gode, varmhjertede mennesker? ondskapsfulle, groteske? kompliserte? enkle?

skumle?

Er du stolt av å være et menneske? er vår rase verdt å være stolt av?

Jeg opplever få mennesker som gode. Bortsett fra mannen min så foretrekker jeg aliens.

[AnonymBruker]

Jeg synes de fleste mennesker virker greie nok - opplever at folk er hjelpsomme, lar andre være i fred, prøver å leve sitt eget liv på en grei måte osv. Mange er litt lite reflekterte, men likevel snille (men kanskje lett påvirkelige?). Selv har jeg pleid å irritere meg over småting ved andre, men når jeg klarer å se forbi disse småtingene ser jeg mer av det gode. Ellers vil jo omgivelsene være med på å forme oss, og om vi levde et sted med sult og krig ville det vært vanskeligere å være snill, kanskje... Mennesker i maktposisjoner er også ofte litt skumle.

Ellers er vi ikke en rase, vi er en art.

Anonym poster: 2968827243828d505c1fc2440f173b81

[Petra75]

Jeg foretrekker dyr.

[Monica1968]

At de er meget forskjellige, og at det dermed blir lite hensiktsmessig å generalisere. Det store flertallet av individer jeg kjenner/har kjent, har vært hyggelige, men det har selvsagt også vært noen som har vært utnyttende og ødeleggende personer, på forskjellige vis.

[AnonymBruker]

skal jeg være helt ærlig, så liker jeg som regel ikke ukjente mennesker. Synes det er så mye teite mennesker i kassekø ( som feks de som ikke har fisket opp kort/kontanter før den som sitter i kassa har slått inn alle varene, og deretter bruker en god stund på finne den frem, mens det er lang kø), på bussen ( folk som gjerne skal sette seg ved siden av deg og gjerne helt inntil deg selv om det er ørten ledige plasser på bussen) osv. som irriterer meg.

Anonym poster: b144afb90ef06cd66665168e31863a64