Hvordan bygge seg opp psykisk når man har veldig dårlig råd?

[Gjest Ts]

Noen som har tips? Inntektsmulighetene er begrenset. Klarer ikke fungere i en skolesituasjon. Klarer heller ikke konsentrere meg ,prøvd fjernstudie. Angst etter grov mobbing i skolen. Går i terapi.. Har ikke råd til noe som helst lenger . Jeg er 33 år. : /

[Gjest pip]

Jeg har slitt litt med det samme, i form av problemer med angst etter mobbing og jeg går lett ut i depresjoner. Det som for meg hjelper til å "stable meg litt på beina" er aktivitet. Å gå i skogen er terapi. Jeg går der og utfordrer kroppen min mens jeg dagdrømmer. Meditasjon kan også hjelpe meg.

Samtidig utfordrer jeg angsten mer og mer. Jeg tvinger meg selv ut i situasjoner som ikke nødvendigvis er superkomfortable for meg, som fester, kino (gå på kino alene kan være en øvelse i seg selv) etc. Jeg tror du lettere får kontroll over angsten etc ved å utfordre den litt. Jeg ser at du ikke har råd til kino og sånt,men skogen er gratis. De fleste kommuner har turgrupper som går turer sammen på dagtid. Det er gjerne linket til dette på kommunesidene, ellers kan du finne det med googlesøk. De som går er mennesker i alle aldre og alle situasjoner. Da får du trent litt på det sosiale samtidig. Etterhvert som du føler mer kontroll kan du prøve skole igjen.

[AnonymBruker]

Besøksvenn/nettverksbygging gjennom frivillighetssentral eller Røde Kors(sosial kontakt, øve seg på vanskelige situasjoner" etterhvert), skogturer, meditasjon, lese om mindfullness ifht angst(og praktisere det) etc.

Man må begynne med ett og ett mål av gangen, og jobbe mot å klare det.

Anonym poster: d6ffaa79bf540cc5895689a729c9ef19

[Gjest Gjest]

Lær deg å meditere og kombiner det gjerne med qigong eller yoga. Det har dokumentert og svært god effekt på angst og på psyken generelt (søk rundt på nettet så finner du mye om forskningen). Det er jo også i seg selv konsentrasjonstrening så det vil hjelpe mye på det også. Pusten er helt avgjørende for angst. NÅr pusten er fri, dyp og rolig vil du knapt kunne føle angst. NÅr pusten er bundet, rask og for langt oppe i brystet så vil du lett føle deg engstelig. Meditasjon, qigong og yoga jobber blant annet med å firgjøre pusten slik at du slutter å puste på en måte som skaper angst. DVDen longevity breathing av Bruce Frantzis er bra for å lære mere om riktig pust. Det finnes bøker og DVDer om meditasjon og qigong, men det beste er kurs. Acem har bra kurs.

[AnonymBruker]

zenhabits.net funker for det meste, synes jeg. Universalmedisin.

Anonym poster: 327c28f38b7ee5260906b355d2c187cd

[AnonymBruker]

Vet ikke om det hjelper her og nå, men det er innimellom greit å vite at du er langt ifra alene. Mobbing har ødelagt for så utrolig mange av oss at det gjør meg eitrende forbanna at det gjøres så lite med det.

Du har uansett tatt et viktig steg, å innrømme for seg selv at man sliter, at du trenger å gjøre noe for å komme utav hengemyra og tørre å snakke om det (om enn bare anonymt på et forum i første omgang

Du sier ikke noe om du har venner og bekjente, om du bor på en stor eller liten plass og hvilket kjønn/interesser/hobbyer du har/er. Å gå en tur ute, sykle, ta seg en tur og knipse bilder (har du mobilkamera eller et gammelt kamera du har selv eller kan låne fra andre er dette en veldig billig hobby som også gir deg fokus på andre ting). Å sitte i finværet og spille spill som trivia persuit, besserwizzer, scrabble osv kan også være veldig trivelig og koster ingenting.

Mental helse/mental helse ungdom har også mye gode prosjekter som du bør undersøke. Jeg har flere venner/bekjente som har vært i din situasjon som har blomstret opp som følge av dette.

Uansett lykke til *klem*

Anonym poster: faa357149d3d0efa3a8daacfc066753e

[Gjest Gjest]

å bygge seg opp psykisk koster deg ingenting utenom vilje fra deg selv. om du tror du må ha god råd for å bygge deg opp psykisk da har du misforstått noe..

[Gjest Gjest]

For omlag syv år siden var jeg i dine sko. Sterk angst og i tillegg depresjon og selvmordstanker. Jeg var ikke i stand til å gå på butikken, ikke ut av huset og hadde ingen inntekt. Dro til legen og fikk henvisning til psykolog, som jeg brukte enormt lang tid på å klare å gjennomføre, og hvert nei var et nederlag.

Noe måtte jeg gjøre. Jeg maktet ikke tanken på at jeg skulle bli en del av et system, forsøkte å melde meg arbeidsledig, men NAV tilbød ting som ikke passet for meg, og jeg følte meg også veldig stigmatisert. Så, hva gjorde jeg? Jeg tok en mastergrad. Jeg var utvilsomt sett på som svært underlig av mine medstudenter, jeg fikk fritak fra alle former for gruppeaktiviteter, var aldri sosial, satt meg slik at jeg slapp å sitte ved siden av noen, og i lang tid gråt jeg daglig. Men det gikk. Og det ble lettere å være ute blant folk. Fordi jeg utfordret meg selv og gikk i terapi to ganger i uken (hvilket jeg fortsatt gjør).

Pr. i dag holder jeg på med en doktorgrad. Jeg bestemmer over mitt liv, og selv om jeg tror angsten alltid vil være en del av meg, har jeg lært meg å leve med den. Kan jeg kan du.

[AnonymBruker]

å bygge seg opp psykisk koster deg ingenting utenom vilje fra deg selv. om du tror du må ha god råd for å bygge deg opp psykisk da har du misforstått noe..

Alt for simplifisert og gir meg inntrykk av liten innsikt og erfaring fra din side. Har man venner som ikke er i samme bås er det veldig lett å havne utenfor når man blir invitert med på middager, cafebesøk, kino, ferier osv. Og jo eldre de blir jo mer slikt dukker opp. Da jeg var student var ting veldig enkelt - da hadde alle dårlig råd. Og jo bedre vant folk blir - jo vanskeligere er det for dem å skjønne, til tross for at de vet og at de på alle andre måter er gode venner som oppriktig bryr seg. Det ligger i menneskets natur.

Anonym poster: faa357149d3d0efa3a8daacfc066753e

[Gjest Ts]

Kan man ta slik utdannelse uten gymnas? Har ikke det heller jeg. Prøvde ta opp en del fag men konsentrasjonen ødela for meg. : /Kan nav gi støtte fullt ut til dette? Har som sagt ikke midler eller mulighet til å ta mer lån. Terapeut har jeg heller ikke råd til snart lenger. En coach under hele utdanningen hadde kanskje vært avgjørende. Men ikke økonomi til det. Andre som har erfaringer med det?

[Gjest Gjest]

Kan man ta slik utdannelse uten gymnas? Har ikke det heller jeg. Prøvde ta opp en del fag men konsentrasjonen ødela for meg. : /Kan nav gi støtte fullt ut til dette? Har som sagt ikke midler eller mulighet til å ta mer lån. Terapeut har jeg heller ikke råd til snart lenger. En coach under hele utdanningen hadde kanskje vært avgjørende. Men ikke økonomi til det. Andre som har erfaringer med det?

Svært mange utdanninger krever studiekompetanse, men enkelte åpner for at man kan ta forkurs. Om man står på disse kan man ta utdanning. I den forbindelse: hva har du lyst til å studere / jobbe med? Eller er du der hvor jeg var for noen år siden: alt ser sort ut og ingenting virker overkommelig?

Til dette med penger og terapeut: man har da frikort. Går du til privatpraktiserende? I såfall: hvorfor? Det er jo endel rart i det offentlige, men også mange flinke.

[Gjest Ts]

Ts her. Jeg er interressert i barnevern. Fortrinnsvis barnevernpedagog. Føler jeg har endel erfaringer som kan komme godt med om jeg hadde tatt en slik utdanning. Forkurs.. Holder det før en slik utdanning? Og kan du si noe om varighet innhold og hvor det foregår? Alle byer? Bor i en liten by. Apropos privatpsykolog, var fastlegen som henviste meg dit. Jo egenandelskort men det er jo midler jeg med fordel kunne hatt frigjort til annet. Samtidig dumt å bytte for hun kjenner meg så godt nå. Jeg har min styrke i norsk og det å finne fram i kilder. Samt dyp innsikt i det å leve med traumer over lang tid og mestringsstategi selv om det ikke ser slik utav mitt åpningsinnlegg. Er vel gått litt "tom". Allikevel , så mye å bidra med som er mere enn å være besøksvenn. Jo frister med en utdannelse. Hvordan kan en terapeut følge en på veien montro?

[Gjest Gjest]

Ts her. Jeg er interressert i barnevern. Fortrinnsvis barnevernpedagog. Føler jeg har endel erfaringer som kan komme godt med om jeg hadde tatt en slik utdanning. Forkurs.. Holder det før en slik utdanning? Og kan du si noe om varighet innhold og hvor det foregår? Alle byer? Bor i en liten by. Apropos privatpsykolog, var fastlegen som henviste meg dit. Jo egenandelskort men det er jo midler jeg med fordel kunne hatt frigjort til annet. Samtidig dumt å bytte for hun kjenner meg så godt nå. Jeg har min styrke i norsk og det å finne fram i kilder. Samt dyp innsikt i det å leve med traumer over lang tid og mestringsstategi selv om det ikke ser slik utav mitt åpningsinnlegg. Er vel gått litt "tom". Allikevel , så mye å bidra med som er mere enn å være besøksvenn. Jo frister med en utdannelse. Hvordan kan en terapeut følge en på veien montro?

Hm.. ser på nettet at det vanlige er å ta en bacholergrad ved universitet eller høyskole og at de i utstrakt grad krever studiekompetanse. Ser at det kan være NKS har noen hjemmestudier til ungdomsarbeider man kan ta hjemme.

En ting jeg tenker på er en kompis av meg som vokste opp på bolig (altså på en institusjon), og når han ble eldre begynte han å jobbe der. Er du besøksvenn pr. i dag? I såfall er det en ypperlig ting å ha på CV om du vil jobbe med barn som har det vanskelig. Vet jo ikke hvor i landet du bor, men flere slike steder finnes også på bygda (der hvor jeg kommer fra), og de trenger stødige folk som kan forstå. Det finnes svært mange ufaglærte her, så om du vil tror jeg du kan Selvfølglig har du masse å bidra med med dine erfariner. De er sikkert tunge å bære, men så kan du jo hjelpe mange som har det tungt også, nettopp fordi du forstår!

Min terapeut kommer med løsningsforslag til meg om noe er vanskelig. Kan du spørre din teraput om input? Kan være det finnes ordninger for slikt, det hadde jo vært ypperlig.