Hvordan løser dere krangler?

[AnonymBruker]

Noen vil kanskje påstå at de aldri krangler eller har diskusjoner, men jeg tror nok vi realistisk sett kan si at "alle" par har det. Hvordan løser du og kjæresten/forloveden/samboeren/mannen kranglene som oppstår, hvordan reagerer dere, og hva er deres tips for å ordne opp på en bra måte? Hvordan krangler dere, og om hva? Håper på mange gode svar.

Anonym poster: c14509f2287089089f5a0227beeffee8

[Gjest cool_water]

Kommunikasjon er viktig i vårt forhold, selv om jeg noen ganger vender det døvet øret til.. Jeg er veldig sta, og det har min samboer skjønt. Om vi ikke får til å løse krangelen ved å snakke der og da, så pleier jeg å gå meg en liten tur. Det hjelper å få litt luft og tenke. Da har jeg også fått roet meg ned. Det er viktig for meg at jeg prøver å sette meg inn i hans side av saken, samtidig som han prøver å forstå meg.

[QueenOfTheSidewalk]

Sex

Endret 3. juli 2012 av Evilposelos

[AnonymBruker]

Her løses det sånn at jeg blir sint og sur og det varer i alt fra fire timer til to dager. Når det går over er vi venner igjen.

Anonym poster: 2c029ea09590f909ee0031640e41886a

[strawberry]

Vi snakker veldig ut om ting, og prøver å være så rolige som mulig. Dersom det tar såpass lang tid at vi føler at det ikke går noen vei, tar vi en pause og går hver til vårt og får tenkt gjennom det før vi stort sett blir enige om hvor dumme vi var begge to, og finner en løsning sammen. Tidligere har vi også snakket mye sammen om hvordan vi ønsker å "krangle", sånn at vi alltid har det å se tilbake på.

[AnonymBruker]

Vi snakker veldig ut om ting, og prøver å være så rolige som mulig. Dersom det tar såpass lang tid at vi føler at det ikke går noen vei, tar vi en pause og går hver til vårt og får tenkt gjennom det før vi stort sett blir enige om hvor dumme vi var begge to, og finner en løsning sammen. Tidligere har vi også snakket mye sammen om hvordan vi ønsker å "krangle", sånn at vi alltid har det å se tilbake på.

Så utrolig flinke dere er. Dere skulle hatt et eget tv-program.

Anonym poster: 2c029ea09590f909ee0031640e41886a

[anita871]

Går meg en tur, väre fra hverandre litt, men vi löser det alltid för vi legger oss. Går aldri til sengs som uvenner.

[Gjest Mysticgirl]

Jeg tar opp ting som plager meg der og da og dveler ikke for lenge på det. Vi snakker fornuftig om det som to voksne personer . Vi har aldri kranglet ordentlig i løpet av nesten 1 år ca har vært sammen, og det er så deilig.

Jeg og exn kranglet ofte pga han var konfliktsky til tusen og gjemte seg i garasjen!!

Menn generelt skyr alt som kan skape konflikter, dere gir ris til egen bak mener jeg men men.. slutt å sleike oss oppetter ryggen og ta et oppgjør og en krangel om det er det som skal til!

[AnonymBruker]

Han gir seg. Alltid. Han liker ikke å krangle. Det irriterer meg bare mer noen ganger.

Anonym poster: 07f281d582bd9ee3e994db6fa7e2d601

[MissStiles]

Vi kan ha både små og store diskusjoner. Av og til løser det seg med en gang, andre ganger ikke. Han er ikke alltid like flink til å snakke om ting der og da. Kan hende det plager han fortsatt etter 2 dager. Vi er flinke til å snakke sammen men kanskje ikke på alle områder hele tiden. Det pleier å løse seg veldig fort.

[Daraya]

Jeg er ganske hissig og før jeg møtte mannen min pleide jeg å skrike høyt og det ble sjeldent en løsning. Med mannen min ble det ganske annerledes, han er veldig rolig av seg og sa at han ikke vil ha det sånn, så han gikk fra situasjonen. Det var fryktlig frustrerende for meg for jeg måtte jo få ut sinne. Men jeg lærte jo at skriking ikke er løsningen og etter hvert fant vi måten å løse konfliktene, nemlig diskutere og argumentere. Dersom jeg føler at jeg sprekker snart går jeg en tur, det pleier å hjelpe og skjer sjeldent.

Det må sies at vi har veldig få krangler da vi er blitt enig om de meste konfliktkildene.

[Anciol]

Jeg trekker meg ut, før det blir krangel og snakker spakt. Liker ikke konflikter og krangler!

[Gjest Sol Jenta]

Når vi krangler, så blir vi så forbanna begge to at vi snakker i munnen på hverandre og hever stemmen (på det verste).

Det ender med at en av oss trekker seg tilbake på soverommet, ut å lufte seg osv.

Når vi har roet oss ned så er det mye enklere å se situasjonen fra den andres side, og lytte og prate fornuftig

Føler dette er en ganske grei måte og gjøre det på!

Først få ut frustrasjonen, roe oss ned og så snakke skikkelig om det og legge det i glemmeboken! Liker ikke å gå rundt grøten

[Rainbow]

Noen vil kanskje påstå at de aldri krangler eller har diskusjoner, men jeg tror nok vi realistisk sett kan si at "alle" par har det. Hvordan løser du og kjæresten/forloveden/samboeren/mannen kranglene som oppstår, hvordan reagerer dere, og hva er deres tips for å ordne opp på en bra måte? Hvordan krangler dere, og om hva? Håper på mange gode svar.

Anonym poster: c14509f2287089089f5a0227beeffee8

Sånn kjefte-og-skjelle-hverandre-ut-krangler har vi aldri hatt. Men det er klart vi er uenige. Vi kan diskutere misforståelser, der vi har snakka forbi hverandre eller gått rundt og trodd den ene mente noe annet. Men vi er veldig flinke til å prate sammen, så misforståelsene varer aldri lenge. Vi tar opp ting umiddelbart når det er noe vi er misfornøyd med eller usikre på. Det blir gjort veldig rolig, sånn "jeg ble lei meg da du sa..." "Men jeg ble så frustrert når...". Vi kan snakke lenge om ting, og bli lei oss, men det er aldri noe heving av stemmen.

Noe av det som kan skape mest diskusjoner er at jeg trenger å planlegge for å ikke bli stressa, mens hun blir stressa av å planlegge mye. Så det kan jo bli litt vanskelig å finne en middelvei der.

Løsningen for oss er i alle fall å prate til man slutter å være sur eller frustrert, og selv om jeg egentlig er veldig diplomatisk og konfliktsky har det funka, for jeg har tenkt at skal jeg ha et forhold MÅ vi kunne prate sammen. Kan ofte ha lange diskusjoner der begge er lei seg mens vi ligger og koser på sofaen. Så vi trenger ikke være sinte på hverandre. Mer frustrasjoner og irritasjoner. Og det varer ikke lenge før vi er venner igjen.

[Xaphan]

Først krangler vi litt, hvor jeg tar styringa og han beklager seg, så begynner jeg å gråte, så begynner han å gråte. Deretter innser vi begge hvor vondt det gjør å se vår kjære gråte (jeg ender gjerne opp med å trøste han litt), så da har vi sex og sovner i armene på hverandre. Snakker rolig ut om det dagen etterpå for å bli ordentlig ferdig med det.

Dette er basert på den eneste krangelen vi har hatt, så jeg aner ikke om dette er vanlig for oss :gjeiper:

[AnonymBruker]

Avhenger litt av krangelen/diskusjonen:

De som er mindre viktige, typ irritasjon over at han aldri gidder å være med å planlegge middag eller lar sokkene sine ligge i en krøll nederst i sofaen, lærer jeg meg å leve med/finner en løsning på.

Vi fikk tilbud om samlivskurs av kommunen i bryllupsgave, og der lærte vi at det burde være åpenhet for tre ting:

- å si at man er sliten/opptatt med noe annet, men avtale at man kan ta diskusjonen på et senere tidspunkt. For oss fungerer det best å avtale et konkret tidspunkt, eks om en time eller neste kveld. Dette gir oss ofte også tid til å virkelig tenke gjennom problemet, og ofte kommer vi frem til at det ikke var så viktig allikevel, eller at det nok er viktigere for den andre, og at vi egentlig bare hadde lyst til å vinne for å vinne...

- hvis man i sinne sier noe man angrer på det sekundet det kommer ut av munnen, skal det være lov å "trekke det tilbake". Den andre får da ikke lov til å bruke det mot en.

- i diskusjoner vi merker at blir overopphetet, men som må løses, finner vi frem lekesjiraffen til sønnen vår. Den som holder sjiraffen har ordet. Det fungerer også å holde hender, men det er av en eller annen grunn lettere å slippe hender hvis man blir sint enn lekesjiraffen. Veldig vanskelig å bli sint på noen du står å holder i hånda da... Lekesjiraffen symboliserer respekt for oss, og vi merker vi "oppfører oss bedre" med en gang sjiraffen kommer frem. Da kan vi jo heller ikke snakke i munnen på hverandre, for det er bare den som holder sjiraffen som får snakke...

Alle tre punktene krever respekt og at man ønsker å jobbe sammen om en felles løsning!! Vi brukte litt tid på å finne "vår måte", men det fungerer nå veldig bra!!!

Anonym poster: 83a7b1838a18e99890e8eca367cd7b56

[louise1]

Helt ærlig? Løser det med sex. Vi får ikke til å prate om en av oss er for sinna.

[aomah]

Krangler så busta fyker, så en pause, så en prat. Sånn på det jevne hvertfall.

[Gjest Easy]

Vi krangler aldri. Kun en gang i løpetav 7 år har hun blitt lei seg. Jeg trøstet henne og ventet til hun var rolig.

Vi snakker ofte og mye sammen og så har vi tillit til hverandre.

Tidligere forhold har ikke vært slik. Hun (min kone i 10 år) ville krangle hele tiden så jeg løste det ved å skille meg.

[Gjest Linaria]

Vi er begge veldig sta, men ingen av oss er langsinte, så når vi begynner å krangle og ser at vi ikke kommer noen vei, så går vi bare på hvert vårt rom en stund. Etter kanskje en halvtime-time kan vi snakke om det igjen.

Vi har også lært oss å holde oss unna temaer som vi vet ender i krangel. F.eks. en del politiske saker hvor vi bare må innse at vi er uenige.