Småforelska i en annen

[AnonymBruker]

Say no more... Hvrdan har jeg rota meg borti dette tullet :/

Selv om han jeg er forelska i (ja, der sa jeg det for første gang utenom i headlinern), han er såååå meg. Og jeg er såå han.

Problemet er at jeg ikke har lyst til å utsette verken meg selv, barna, mannen min eller resten av familien for mitt lille egosentriske stunt. Så jeg komer mest sansynlig bare til å fortsette ekteskapet videre.

Ja, vi har kyssa. Intenst. Null sex.

Vi bor ganske langt unna hverandre, så å flytte er jo helt på trynet. Da måtte jeg flytta uten ungene... For et liv......

Går det an å leve med en forelskelse på si? Jeg føler likevel jeg tilfredsstiller manen min på alle andre punkter. Vi er egentlig et winning team. Men etter 10 år så åpner dørene seg på en ny og anen måte; jeg har fått tilbkae "mitt" liv etter all den tid jeg har gått gravid og er ferdig med det..

PLEASE ikke tyn meg. Jeg tenger råd og å høre om andres erfaringer omkring en slik situasjon.

Anonym poster: dbd71917e8e0f3a15bd5b6028d5ce376

[Gjest Raggy]

Dette er vel en av de såkalte styrkeprøvene som de fleste forhold går i gjennom. Jeg har vel ikke så mye annet enn å si det og at det nok er ganske vanlig å få litt sånne følelser for en annen iløpet av et langt forhold. Derimot håper jeg ikke det er vanlig å ha fysisk kontakt med andre enn partneren sin...

[Sulosi]

Tråden flyttes til samliv og relasjoner.

Mvh Sulosi, mod.

[Tullepia]

Say no more... Hvrdan har jeg rota meg borti dette tullet :/

Selv om han jeg er forelska i (ja, der sa jeg det for første gang utenom i headlinern), han er såååå meg. Og jeg er såå han.

Problemet er at jeg ikke har lyst til å utsette verken meg selv, barna, mannen min eller resten av familien for mitt lille egosentriske stunt. Så jeg komer mest sansynlig bare til å fortsette ekteskapet videre.

Ja, vi har kyssa. Intenst. Null sex.

Vi bor ganske langt unna hverandre, så å flytte er jo helt på trynet. Da måtte jeg flytta uten ungene... For et liv......

Går det an å leve med en forelskelse på si? Jeg føler likevel jeg tilfredsstiller manen min på alle andre punkter. Vi er egentlig et winning team. Men etter 10 år så åpner dørene seg på en ny og anen måte; jeg har fått tilbkae "mitt" liv etter all den tid jeg har gått gravid og er ferdig med det..

PLEASE ikke tyn meg. Jeg tenger råd og å høre om andres erfaringer omkring en slik situasjon.

Anonym poster: dbd71917e8e0f3a15bd5b6028d5ce376

Det er helt naturlig og normalt å bli betatt av andre mens man er i et godt forhold. Følelsene kan du jo ikke kontrollere, de må få komme og gå. Men du har et ansvar for å ikke oppildne følelsene og for å ikke handle etter dem. Du er ikke slave av følelsene dine.

Du skal selvfølgelig slutte å kline med andre menn enn din mann, uansett hvor forelsket du føler deg. Det, eller så må du være ærlig med mannen og familien og være villig til å ta konsekvensene det innebærer. Utroskap - selv om det "bare" er klining - er helt uakseptabelt. Du fører både mannen og barna dine bak lyset.

Du unnskylder deg med at nå skal livet være "ditt", etter å ha gitt liv til tre barn og (underforstått) "ofret" deg for dem. Dette er det rene svada, og du vet det. Du elsker barna dine høyere enn ditt eget liv, og du er glad i mannen din. Dette er det livet du har valgt, ingen har tvunget det på deg. Det livet du lever er verdifullt. Du betyr noe for andre, du har mennesker som er glad i deg og som du er glad i. Mange mennesker ville gitt høyrehånden for det du har.

Du lider ikke av annet enn kjedsomhet og eiesyke. Som alle oss andre vil du være attraktiv, ung og forsyne deg av alle livets goder. Men det er ikke mulig uten å oppgi andre goder - som regel blir utfallet mye verre enn utgangspunktet.

Du må lære å bli fornøyd med alt det du faktisk har og virkelig forstå at livet har ikke mer å by deg uten at du må gi fra deg det gode livet du nå har - i tillegg til at du ødelegger livet til mannen og barna dine om du skulle fortsette å leve ut drømmene dine.

La nå bare følelsene komme og gå, det er ikke farlig. Men ikke handle etter dem. Ikke oppildne dem. Ikke oppsøk den mannen som har betatt deg. Hindre deg selv i å falle for fristelsene og fokuser på de vakre og gode tingene du alt har. Det er ikke gull alt som glimrer - og gresset er ikke grønnere på den andre siden av gjerdet.

[Shinana]

Say no more... Hvrdan har jeg rota meg borti dette tullet :/

Selv om han jeg er forelska i (ja, der sa jeg det for første gang utenom i headlinern), han er såååå meg. Og jeg er såå han.

Problemet er at jeg ikke har lyst til å utsette verken meg selv, barna, mannen min eller resten av familien for mitt lille egosentriske stunt. Så jeg komer mest sansynlig bare til å fortsette ekteskapet videre.

Ja, vi har kyssa. Intenst. Null sex.

Vi bor ganske langt unna hverandre, så å flytte er jo helt på trynet. Da måtte jeg flytta uten ungene... For et liv......

Går det an å leve med en forelskelse på si? Jeg føler likevel jeg tilfredsstiller manen min på alle andre punkter. Vi er egentlig et winning team. Men etter 10 år så åpner dørene seg på en ny og anen måte; jeg har fått tilbkae "mitt" liv etter all den tid jeg har gått gravid og er ferdig med det..

PLEASE ikke tyn meg. Jeg tenger råd og å høre om andres erfaringer omkring en slik situasjon.

Anonym poster: dbd71917e8e0f3a15bd5b6028d5ce376

Du vil ikke ha tyn, og det betyr forhåpentligvis at du innser at det du holder på med er ren utroskap, bedrag og respektløs oppførsel.

Der er to muligheter, slik jeg ser det;

Du blir i det forholdet du allerede er i, og fortsetter å leve sammen med barnefaren. Du beskriver dere som et winning team, og jeg kan ikke se for meg at det er verdens største offer for deg å gjøre det du kan for å redde det forholdet du har valgt å gå inn i.

Da må du samtidig si takk og farvel til den ferske forelskelsen din, og få den på avstand fortest mulig. Det klarer du. Tenk på barna, og ikke på deg selv!

Du forteller barnefaren at du er forelsket i en annen, og at du planlegger å flytte ut. Så kan du begynne å kjenne på samvittigheten din, og om du vil klare å leve med den resten av livet. Du kan se på barna når de sover i sengene sine, og tenke med deg selv at snart skal de ikke lenger sove under samme tak som både mamma og pappa. Alt dette fordi mamma har fått igjen livet sitt, og gått hen og blitt forelsket i en annen. Denne andre har i tillegg alle de riktige egenskapene, og er den komplette match (slik alle man forelsker seg i er..........)

TS; kom ned på jorden igjen, og tenk på hva du holder på med! Tenk på hva du er i ferd med å forseile!

[Shinana]

Det er helt naturlig og normalt å bli betatt av andre mens man er i et godt forhold. Følelsene kan du jo ikke kontrollere, de må få komme og gå. Men du har et ansvar for å ikke oppildne følelsene og for å ikke handle etter dem. Du er ikke slave av følelsene dine.

Du skal selvfølgelig slutte å kline med andre menn enn din mann, uansett hvor forelsket du føler deg. Det, eller så må du være ærlig med mannen og familien og være villig til å ta konsekvensene det innebærer. Utroskap - selv om det "bare" er klining - er helt uakseptabelt. Du fører både mannen og barna dine bak lyset.

Du unnskylder deg med at nå skal livet være "ditt", etter å ha gitt liv til tre barn og (underforstått) "ofret" deg for dem. Dette er det rene svada, og du vet det. Du elsker barna dine høyere enn ditt eget liv, og du er glad i mannen din. Dette er det livet du har valgt, ingen har tvunget det på deg. Det livet du lever er verdifullt. Du betyr noe for andre, du har mennesker som er glad i deg og som du er glad i. Mange mennesker ville gitt høyrehånden for det du har.

Du lider ikke av annet enn kjedsomhet og eiesyke. Som alle oss andre vil du være attraktiv, ung og forsyne deg av alle livets goder. Men det er ikke mulig uten å oppgi andre goder - som regel blir utfallet mye verre enn utgangspunktet.

Du må lære å bli fornøyd med alt det du faktisk har og virkelig forstå at livet har ikke mer å by deg uten at du må gi fra deg det gode livet du nå har - i tillegg til at du ødelegger livet til mannen og barna dine om du skulle fortsette å leve ut drømmene dine.

La nå bare følelsene komme og gå, det er ikke farlig. Men ikke handle etter dem. Ikke oppildne dem. Ikke oppsøk den mannen som har betatt deg. Hindre deg selv i å falle for fristelsene og fokuser på de vakre og gode tingene du alt har. Det er ikke gull alt som glimrer - og gresset er ikke grønnere på den andre siden av gjerdet.

Veldig bra svar! Signerer denne fullt ut!

[pressplay]

Det er helt naturlig og normalt å bli betatt av andre mens man er i et godt forhold. Følelsene kan du jo ikke kontrollere, de må få komme og gå. Men du har et ansvar for å ikke oppildne følelsene og for å ikke handle etter dem. Du er ikke slave av følelsene dine.

Du skal selvfølgelig slutte å kline med andre menn enn din mann, uansett hvor forelsket du føler deg. Det, eller så må du være ærlig med mannen og familien og være villig til å ta konsekvensene det innebærer. Utroskap - selv om det "bare" er klining - er helt uakseptabelt. Du fører både mannen og barna dine bak lyset.

Du unnskylder deg med at nå skal livet være "ditt", etter å ha gitt liv til tre barn og (underforstått) "ofret" deg for dem. Dette er det rene svada, og du vet det. Du elsker barna dine høyere enn ditt eget liv, og du er glad i mannen din. Dette er det livet du har valgt, ingen har tvunget det på deg. Det livet du lever er verdifullt. Du betyr noe for andre, du har mennesker som er glad i deg og som du er glad i. Mange mennesker ville gitt høyrehånden for det du har.

Du lider ikke av annet enn kjedsomhet og eiesyke. Som alle oss andre vil du være attraktiv, ung og forsyne deg av alle livets goder. Men det er ikke mulig uten å oppgi andre goder - som regel blir utfallet mye verre enn utgangspunktet.

Du må lære å bli fornøyd med alt det du faktisk har og virkelig forstå at livet har ikke mer å by deg uten at du må gi fra deg det gode livet du nå har - i tillegg til at du ødelegger livet til mannen og barna dine om du skulle fortsette å leve ut drømmene dine.

La nå bare følelsene komme og gå, det er ikke farlig. Men ikke handle etter dem. Ikke oppildne dem. Ikke oppsøk den mannen som har betatt deg. Hindre deg selv i å falle for fristelsene og fokuser på de vakre og gode tingene du alt har. Det er ikke gull alt som glimrer - og gresset er ikke grønnere på den andre siden av gjerdet.

Pia, pia, pia!

:klappe:

Dette er spot on! Uthevede setninger spesielt.

[pressplay]

Vil også legge til at jeg har null respekt for dem som mener at de har ofret seg for barna. Tull! Barna har ikke valgt å bli født, det er det foreldrene som har valgt. Så sant det ikke er snakk om barn med spesielle behov så blir jeg ikke imponert av at man oppfostrer barn. Det er din fordømte plikt som foreldre, et valg du har tatt selv.

[AnonymBruker]

Nå blei jeg litt redd. Måten du beskriver deg selv og situasjonen din på - og deg og mannen din som a winning team... og måten du skriver på... Jeg tror jeg kjenner deg! Jeg håper virkelig jeg tar feil.

Anonym poster: efd9507b2c10de6f1063cb61b71bac44

[AnonymBruker]

Hei og takk for svar. Takk for at dere ikke har lynsja meg helt.

Jeg er mektig klar over hva jeg kan stelle i stand (eller har stelt i stand). Jeg håper, og har sagt til min forelskelse, at dette går over. At det bare er en fling. Jeg tror nok han finner seg noen andre (selv om han ikke er enig med meg i det).

Mitt ønske er å være sammen med mannen jeg ga mine ord til for 7 år siden. Det er ikke meg denne situasjonen jeg har begitt meg ut på. Og som sagt regner jeg med det forblir et blaff.

Samtidig syns jeg det er lyynende spennende. Jeg kan ikke noe for det. Jeg lever bare en gang. Så får jeg heller leve med samvittigheten en stund til. Men igjen , takk for kloke ord. Noen snakker kanskje av egen erfaring

Og til deg som "vet" hvem jeg er: tror det er en gjenganger her på forumet, å tro hvem innleggeren er. Er det for å skremme? I så fall kan du gi meg initianelene på hvem du tror jeg er?

Hilsen TS.

Anonym poster: dbd71917e8e0f3a15bd5b6028d5ce376

[AnonymBruker]

Og til deg som "vet" hvem jeg er: tror det er en gjenganger her på forumet, å tro hvem innleggeren er. Er det for å skremme? I så fall kan du gi meg initianelene på hvem du tror jeg er?

Hilsen TS.

Anonym poster: dbd71917e8e0f3a15bd5b6028d5ce376

Jeg sa ikke at jeg vet hvem du er. Jeg sa at utfra innlegget ditt, så tror jeg at jeg kjenner deg. Og det var ikke for å skremme, men fordi jeg ble helt satt ut! Jeg kan gjerne gi deg initialene på den jeg tror du er, men uansett om jeg har rett eller feil, så skal det jo litt til at du tar sjansen på å innrømme det hvis jeg faktisk har rett

Uansett, jeg skrev det ikke for å skremme, og beklager om du følte det sånn. Det var bare en spontanreaksjon på at du kunne vært ei jeg kjenner, med initialer AHT med en ektemann med initialer SST. Som sagt, jeg håper jeg tar feil

Anonym poster: efd9507b2c10de6f1063cb61b71bac44

[AnonymBruker]

:riste:

TS

Anonym poster: dbd71917e8e0f3a15bd5b6028d5ce376

[Gjest Raggy]

Den dagen figuren anger kommer så vil du nok se dette i et annet lys, den dagen mannen din vet hva som har skjedd og han vil at du skal flytte ut. Hva da??? Hva med barna den dagen alvoret starter? For det er lett å være tøff når alt er hemmelig og trygt men det er noe helt annet når man plutselig en dag blir konfrontert med realiteten..

Om du ikke forstår dette så er det kanskje denne prossesen som skal lære deg at man skal være god mot den man er gift og har barn med.

Mener ikke å lynsje deg for du er bare et menneske du som alle andre, det er bare så innmari synd å se at folk ikke klarer å forstå hvor viktig det man har egentlig er...

[AnonymBruker]

:riste:

TS

Anonym poster: dbd71917e8e0f3a15bd5b6028d5ce376

Da puster jeg i grunnen letta ut (da jeg velger å tro at du svarer ærlig) Bakgrunnshistorien deres er veldig lik, og måten dere uttrykker dere på er veldig lik, så jeg fikk helt vondt i magen av å tenke at dette kunne gjelde et vennepar av oss.

Anonym poster: efd9507b2c10de6f1063cb61b71bac44

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon, og har nok et litt annet syn enn de andre som har skrevet her

Jeg tok sjansen, og forlot han jeg var samboer med for en jeg var veldig forelsket i. Og har aldri angret. Barna (2 stk) ble boende mest hos pappaen sin pga skole og nettverk, og jeg ser de ikke så ofte som før, men den tiden vi har sammen er kvalitetstid I gjengjeld har jeg fått en helt fantastisk kjæreste, følelsene mellom oss er bare blitt sterkere og sterkere. Det er snart to år siden dette skjedde nå, og jeg er gravid og veldig lykkelig

Vi har bare ett liv. Og jeg for min del valgte å følge hjertet mitt. Tror det er stadig flere som gjør det samme nå for tiden. Synes du skal ta sjansen om det er det hjertet ditt forteller deg. Lykke til

Anonym poster: 65ca585362d1aa1bdf6c2bb42c743044

[Gjest Trøffel]

Jeg tenker som så. Hadde du vært villig til å gå fra mannen din og oppløse familien din, dersom du ikke hadde vært forelsket i en annen? Dersom svaret er nei, så ikke gå. Det å hoppe fra et langt ekteskap med tre barn og rett i armene på en annen mann, er både respektløst, egoistisk og korttenkt. For om et år så sitter din nye flamme og promper i sofaen uansett. Sommerfuglene forsvinner, og da ser du kanskje på ham som mannen som fikk deg til å ødelegge et sunt og fint ekteskap.

Om du er miserabel i ekteskapet, om du mistrives, om du føler deg fanget og er ulykkelig, det er noe annet. Om du ikke lenger trives med mannen din; mye krangling og at dere har vokst fra hverandre. Men det er jo ikke det det er snakk om her. Dere er jo et "winning team", som du sier.

Det å gifte seg med noen, betyr ikke at man aldri mer vil bli tiltrukket av andre mennesker. Men du har gjort et valg, og nå lever du i et godt ekteskap hvor dere har 3 flotte barn sammen. Så skjerp deg mens du ennå kan. Ikke gjør ungene til skillsmissebarn! Hva skal du fortelle dem om ti år, når de spør hvorfor de kun ser mamma annenhver jul, annenhver påske, og hvorfor de har fått steforeldre og stesøsken? "Vel unger, mamma og pappa hadde det jo egentlig supert sammen. Men så ble mamma kåt på en annen fyr, skjønner dere, så da ble det bare sånn!"

Endret 3. juli 2012 av Trøffel

[Havbris]

Lytt til de kloke ordene fra Tullepia!

Dere har vært lenge sammen, har fått barn og har sikkert ikke prioritert forholdet nok. Dagene blir en vane og AS Famile går på skinner. Man er slitne og er sikkert ikke spesielt spennende for hverandre.

Med dette som bakgrunnteppe så vil de se din lille forelskelse som mye mer enn det kanskje er. Han er alt du savner osv. Men husk også at i lys av trivialitetene så vil mannen din blekne i skyggen av den glansen som "han andre" kaster. Du sammenlikner og du ser at det nye tilfører deg mer spenning, mer energi og mer næring til selvfølelsen. Men du kan bli narret så det holder. Det er mange som har havnet i grøften av slike følelser, - som har gått ut av et forhold for å oppdage at de er på det samme stedet som det de forlot.

Ta nå tak i forholdet hjemme og gjør noe der slik at du kan kjenne deg som en flott kvinne.

[Gjest Raggy]

Jeg har vært i samme situasjon, og har nok et litt annet syn enn de andre som har skrevet her

Jeg tok sjansen, og forlot han jeg var samboer med for en jeg var veldig forelsket i. Og har aldri angret. Barna (2 stk) ble boende mest hos pappaen sin pga skole og nettverk, og jeg ser de ikke så ofte som før, men den tiden vi har sammen er kvalitetstid I gjengjeld har jeg fått en helt fantastisk kjæreste, følelsene mellom oss er bare blitt sterkere og sterkere. Det er snart to år siden dette skjedde nå, og jeg er gravid og veldig lykkelig

Vi har bare ett liv. Og jeg for min del valgte å følge hjertet mitt. Tror det er stadig flere som gjør det samme nå for tiden. Synes du skal ta sjansen om det er det hjertet ditt forteller deg. Lykke til

Anonym poster: 65ca585362d1aa1bdf6c2bb42c743044

Joa men det er jo ikke det hun sier hun vil gjøre... å følge hjertet sitt er vel og bra det, men man skal neimen ikke være så skråsikker på hva men egentlig føler selv om man er forelsket eller betatt, dette kan fort snu.. Verdien i et lang og godt testet/stødig forhold kan veie godt opp i mot det å ha møtte en ny som er veldig bra.

[AnonymBruker]

Hva skal jeg si folkens.

TAKK for svarene! TAKK! Det har virkelig hjulpet

I skrivende stund har jeg sendt over beskjed (høres jo helt teit ut) til flammekastern min. Om at vi burde la det hele ebbet ut. For tro meg, vi har chatta sammen og sendt sms til hverandre med det pirreste innhold.

Innser at den man har er den rette, både for meg og ikke minst ungene vi har sammen. det er ikke kødd når jeg sier vi er et winning team. Han er helt super mot meg, ungene blandt vennene våres, mot foreldrene mine. Så hvorfor la mystery guy ødelegge dette.

Han hadde ikke ord skrev han. Fra å chatte sammen senest i dag tidlig til å nå bare: cut it. Hmm.. Merkelig.

Men det er vel den eneste måten å gjøre det på. Men herregud, SÅ spenennde det er. Come on a. Jeg tror jeg trengte det. Og jeg tror jeg kan leve med kysset. Jeg er i allefall ikke alene om denne situasjonen (ikke at det er noen trøst for gubben), men uansett. Tak for tilbakemeldinger. Trengte slaget i trynet!!

Hilsen TS.

Anonym poster: dbd71917e8e0f3a15bd5b6028d5ce376

[Gjest Trøffel]

Kjempeglad for at du har tatt til fornuft, TS!! For jeg lover deg; om et år hadde sommerfuglene ebbet ut uansett. JA, det er heftig å oppleve nyforelskelse for første gang på ti år, JA det er fantastisk å føle seg begjært etter 3 barnefødsler. Skjønner deg kjempegodt! Men vi må innse at vi allerede er gift med herlige menn, og at vi har fått flotte barn sammen med dem. Bare les tråder i forum som det her:

http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/forum/1360-mine-dine-og-vare-barn/

... Burde slukke lysten din på Mr Flammekaster veldig fort!