Kjæresten min og tidligere forhold

[Gjest anonym]

Jeg har vært sammen med verdens beste mann nå i ca 5 måneder. Jeg er hodestups forelska, etter mange år som singel fant jeg endelig den jeg har lett etter. Jeg er i midten av 20-årene, han i begynnelsen av 30-årene.

Jeg tviler ikke på følelsene han har for meg, selv om han kanskje ikke er så flink til å snakke om følelsene sine. Tror dette kan begrunnes med at han er redd for å blottlegge seg helt, i frykt for å bli såret.

Problemet er at hans tidligere forhold ikke har vært så bra. Derfor føler jeg nå at det har blitt til at han helgraderer seg litt med å forvente det verste, igjen i frykt for å bli såret av meg også. Dette har han også bekreftet at stemmer. Når vi har snakket om hans tidligere forhold er han forholdsvis tilbakeholden. Sier at det er et tilbakelagt kapittel, men det er det jo tydeligvis ikke, da han ikke klarer å legge fra seg frykten for at dette forholdet ikke skal ende som de forrige.

Jeg føler at han hele tiden "sammenligner" meg med exene hans, i den forstand at han er vant til hvordan ting var når han var i sine forrige forhold. Han er f.eks vant til å gjøre alt, og dermed lar han ikke meg gjøre noe. Skal jeg gjøre noe "må" det gjøres på hans måte. Han er vant til at exen hans klaget på alt han gjorde, at han ikke fikk "lov" til å gjøre ting på egenhånd. Dermed tar han alt jeg sier som kritikk, selv om det absolutt ikke er slik det er ment fra min side. Han er vant til at exen kunne begynne å grine når hun ikke fikk det som hun ville, og dersom jeg er lei meg går han heller fra situasjonen enn å snakke med meg eller trøste meg, ettersom han ikke skjønner at jeg ikke bare bruker følelser som et virkemiddel for å få viljen min.

Jeg kan fortsette i det uendelige.

Jeg er så glad i denne mannen, og jeg vil ham kun det beste. Jeg har det så godt med ham, og for første gang i mitt liv ser jeg en framtid sammen med noen. Jeg har funnet den jeg vil gifte meg med, den jeg vil involvere i mitt barn sitt liv, og den jeg vil få mine fremtidige barn med. Men jeg vet snart ikke hva godt jeg kan gjøre. Hva jeg kan gkøre eller si for å overbevise ham om at jeg ikke er slik han er vant med.

Jeg føler ikke jeg får en reell sjanse. Vihar det godt nå, men det virker som om han bare venter på den dagen hvor alt skal skjære seg, den dagen jeg endrer personlighet, og blir akkurat slik han er vant til at exen var...

Er det noen som har noen råd, eller har vært i lignende situasjoner?

[AnonymBruker]

Han trenger tid og tålmodighet for å kunne slappe av. Dere har ikke vært sammen særlig lenge, så smør deg med tålmodighet siden du mener han er verdt det. Hvis han ikke hadde hatt de erfaringene å bære på så hadde dere fremdeles vært langt unna avslappingsfasen hvor dere hadde funnet ut av hva som fungerer for dere.

Anonym poster: 2e66424dafd4a60c13c5a06ef384b351

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen. Jeg håper ditt forhold får en lykkeligere sjebne enn mitt. Det har noe med de onde sirklene som lages i mellomtiden og hvor vanskelig det er å gjøre noe med dem når de først er etablert. Det er forferdelig når det er snakk om mannen med stor M, men for meg funket det ikke i lengden fordi det påvirket tilslutt alle områder av forholdet... dessverre.

Anonym poster: 117d30fcdac9eb9df419b02b628ab31e

[Gjest Gjest]

TS her.

Takk for svar.

Ja, 5 mnd er selvsagt ikke allverdens. Vi har riktignok kjent hverandre i nesten 10 mnd, men det er først nå de siste månedene vi har blitt virkelig godt kjent, siden ingen av oss har så lett for å åpne oss.

Jeg er villig til å gjøre alt jeg kan, dette er mannen jeg vil satse på, men jeg føler jeg står fast.

Vi snakker om å flytte sammen i løpet av høsten, og dette vet jeg han ikke har ønsket med sine forrige kjærester på et såpass tidlig stadie. Jeg ønsker dette jeg også, men med tanke på situasjonen vet jeg ikke om det er optimalt ennå.

[Patton]

Forhåpentligvis går det seg til over tid.

I begynnelsen av forholdet med min nåværende kone merket jeg at hun var ganske sjalu og mistenksom. Det viste seg at hun hadde opplevd utroskap i tidligere forhold.

Jeg gjorde egentlig ikke så mye annet enn å oppføre meg vanlig, og vise gang på gang at det ikke var noen grunn til å være redd for hva jeg ville gjøre.

Til slutt forsvant sjalusien.

Du får gjøre et forsøk, men det er klart at på et eller annet tidspunkt må du se at han forandrer seg.

[Gjest Gjest]

Jeg skal gi dere begge et godt råd (i mine øyne) og det er at dere (og da spesielt han) ser følgende spillefilmer som på en måte handler en del om problemstillingene dere står overfor. De er "Chasing Amy" og "Good Will Hunting". De fikk i alle fall opp øynene mine med tanke på at man ikke skal bry seg om ting man har opplevd tidligere i livet og ta disse med seg inn i en ny relasjon med en man er glad i.

[AnonymBruker]

Det kan kanskje være lurt å bli med på et samlivskurs? Kjenner flere som har gjort det tidlig i forholdet (når det er seriøst og noe begge vil satse på er jo "tidlig" et relativt begrep) og hatt mye nytte av det. En får litt hjelp til å kommunisere bedre, forstå hva hverandre egentlig mener og vil, og verktøy til å løse uenigheter og sånt.

Anonym poster: fb1c7995d05477ec094668b339ddaa45