Slutt å gråte

[Gjest Charma]

Lillemor fikk seg en over nesa i bhg i dag og begynte å gråte. Da skal hun ha fått beskjed om hun skulle slutte...

[AnonymBruker]

Enig!

Anonym poster: 87863995bb11a16f05fb4bbe6a089fa4

[Wanita]

Nei, jeg syns ikke det er greit.

Hvem er det som kan bestemmes andres sorg? Man ville aldri sagt dette til et voksent menneske.

Men selvfølgelig er det ofte barn gråter for å få mest mulig oppmerksomhet, og noen ganger er det greit å kanskje kan si at det er lov å bruke ord og si at man er sliten, lei el.lignende og ikke alltid gråte.

[Gjest Yellow Taxi]

Det handler om å lære barn og regulere emosjonene sine.

Akkurat som at man kan gi et barn med en overdreven aggressiv respons beskjed om å skjerpe seg (hvis et barn feks begynner å slå rundt seg fordi det ikke får is), så kan man da også gjøre det ved en overdreven trist respons. Det essensielle her er jo at responsen skal være klart overdreven i forhold til situasjonen. Og gråte for at man blir slått kan selvfølgelig være en helt normal reaksjon, men den kan også være overdreven hvis den er særdeles hysterisk eller utstrakt i tid.

Kan ikke være lett å jobbe med barn, så hårsåre som en del foreldre er.

Endret 2. juli 2012 av Yellow Taxi

[Gjest BM2]

Lillemor fikk seg en over nesa i bhg i dag og begynte å gråte. Da skal hun ha fått beskjed om hun skulle slutte...

Det er så mye hvis om og men at det er umulig å svare. Dog, i mitt hus har jeg alltid praktisert at syting har nulltolereanse. Et lite dunk er ingen grunn til å grine for, åpne sår og brekte bein er lov å grine for. Jeg har til og med skreket ut på fotballbanen at poden skal komme seg på beina og slutte å oppføre seg som en tulling med skuespill. Sjokkerte blikk fra motstanderlagets foreldre, men poden kom seg på beina og sprang videre.

Så, det kommer helt an på. var det hardt slag? Hvor lenge grein hun? Grein hun virkelig, eller bare søyt hun? Og lista fortsetter videre og videre og videre. Så joda, potensielt sett kan det virkelig ha vært på sin plass å be henne slutte å grine.

[Gjest BM2]

Nei, jeg syns ikke det er greit.

Hvem er det som kan bestemmes andres sorg? Man ville aldri sagt dette til et voksent menneske.

Men selvfølgelig er det ofte barn gråter for å få mest mulig oppmerksomhet, og noen ganger er det greit å kanskje kan si at det er lov å bruke ord og si at man er sliten, lei el.lignende og ikke alltid gråte.

Jo, det har jeg, flere ganger. Sytekopper er noe herk!

[Gjest Marmot]

Jeg sier til sønnen min "Det der er ikke noe å grine for!" om han gråter av overraskelsen når han faller. Jeg ser lett forskjell på gråt fordi det faktisk gjorde vondt og at ting bare ikke gikk som han hadde tenkt. Akkurat som jeg sier "Det der er ikke noe å være sint for!" når han er rasende fordi han ikke får kjeks.

[anónimo]

Jeg er ikke for å be barna om å slutte å gråte, jeg sier f.eks. "opp igjen" hvis de faller og "det går så bra så" osv. Jeg bruker også mye humor når jeg ser at det bare er litt syting

[Gjest Swipper]

Jeg tenker bare om jeg hadde vært kjempe lei meg og grått og grått så hadde jeg blitt rimelig sur om noen hadde kommet bort til meg og bedt meg holde opp. Men det er klart at det har litt med hvorfor man gråter da. En del barn gjør det bare på trass og det er selvfølgelig noe helt annet enn om man har falt og slått seg.

[Gjest sunill]

Man ber da ikke et lite barn om og slutte og gråte !!!!

Om noen kom til dere og ba dere om og kutte og og gråte,hvordan syns dere det hadde vært ????

Om et barn har behov for og gråte så la det gråte.

Pørv og heller tulle litt med barnet eller avlede det.Si at opp igjen med seg-Dette går bra osv.Kom skal vi finne på no gøy f.eks.

Vet det er mange som ber ungene sine om holde kjeft.Skjerpings.Lek ikke med følelsene til barna.Vi gråter vi også om vi føler for det!!!

[Gjest Marmot]

Jeg synes ikke det å tulle eller avlede i noen større grad respekterer følelser.

[Gjest anonym]

Det handler om å lære barn og regulere emosjonene sine.

Akkurat som at man kan gi et barn med en overdreven aggressiv respons beskjed om å skjerpe seg (hvis et barn feks begynner å slå rundt seg fordi det ikke får is), så kan man da også gjøre det ved en overdreven trist respons. Det essensielle her er jo at responsen skal være klart overdreven i forhold til situasjonen. Og gråte for at man blir slått kan selvfølgelig være en helt normal reaksjon, men den kan også være overdreven hvis den er særdeles hysterisk eller utstrakt i tid.

Kan ikke være lett å jobbe med barn, så hårsåre som en del foreldre er.

Man bør f.eks si til barnet om det trasser:Jeg vet du har lyst på (f.eks) is.Men du kan ikke få det nå.Men du kan heller få (f.eks) et eple.Da møter man barnet med forståelse og det blir ikke den negative sirkelen som faktisk (tro meg eller ei) er for for og komme inn i.

Så må man også se an alder på barnet !!

[Gjest BM2]

Man ber da ikke et lite barn om og slutte og gråte !!!!

Om noen kom til dere og ba dere om og kutte og og gråte,hvordan syns dere det hadde vært ????

Om et barn har behov for og gråte så la det gråte.

Pørv og heller tulle litt med barnet eller avlede det.Si at opp igjen med seg-Dette går bra osv.Kom skal vi finne på no gøy f.eks.

Vet det er mange som ber ungene sine om holde kjeft.Skjerpings.Lek ikke med følelsene til barna.Vi gråter vi også om vi føler for det!!!

Jo, når ungen melker situasjonen i det uendelige så gjør en det. Til og med unger trenger å lære seg grenser og folkeskikk.

[Gjest anonym]

Jeg sier til sønnen min "Det der er ikke noe å grine for!" om han gråter av overraskelsen når han faller. Jeg ser lett forskjell på gråt fordi det faktisk gjorde vondt og at ting bare ikke gikk som han hadde tenkt. Akkurat som jeg sier "Det der er ikke noe å være sint for!" når han er rasende fordi han ikke får kjeks.

Det skal jeg være enig i.Må se an hvorfor.Er det tull eller har det slått seg eller annet.

Er det jeg mener at man ber ikke ungen om og slutte og gråte om det har slått seg eller annet.

[cilja]

Må bare melde meg som skylder synder her. Jeg har ei datter på tre som "hyler hele dagen...". Det hender innimellom at jeg ber henne om å slutte å gråte med råd om å være tålmodig og å bruke ord for å forklare hva det gjelder.

Det eneste som korter ned på gråtingen ellers er å sitte i fanget. Da roer hun seg ganske raskt. Men, det er jo ikke bestandig det passer.

Og jeg forstår at en treåring er trassig osv., men jeg føler jeg må hjelpe henne med å legge lokk på de mest banale hyletoktene.

[Wanita]

Jo, det har jeg, flere ganger. Sytekopper er noe herk!

Men da ser nok jeg og du på gråting som to forskjellige ting. Gråting gjør man fordi man er lei seg eller har det vondt. Syting er noe man gjør når man ikke får det som man vil f.eks. men klager på en overdreven måte.

Og da sier jeg gjerne og at syting gidder jeg ikke. Både til voksne og barn.

Sønnen min kan ofte syte når han ikke klarer å sette sammen lego og vil ha hjelp av oss voksne (mest når han er trøtt og sliten) men da sier jeg bare snakk skikkelig eller så kan vi legge vekk legoen fordi jeg orker ikke syting når jeg vet han kan prate skikkelig. Gir seg med en gang.

[AnonymBruker]

Om barnet gråter av trass mener jeg det er greit å be det holde opp. Om det gråter av smerte, redsel eller andre følelser tar man heller tak i problemet(forklarer hvorfor man ikke trenger være redd osv), men om gråten er av en rimelig forståelig grunn viser man støtte.

Jeg ble i barnehagen fortalt at jeg ikke fikk bli så sint, og selv etter 25 år i terapi har jeg fremdeles store problemer med å "finne" sikker mitt. Jeg gikk uten å føle snev av sinne i 27 år før jeg fikk en liten smakebit.

Man skal akseptere alle følelser - man trenger de! Det er sundt å føle! Men selvfølgelig bør barn lære å håndter følelser på en måte som gangner både de og samfunnet. Gråt i seg selv trenger ikke gå ut over andre, man kan f.eks gå litt for seg selv(evt med støtte fra andre om det er for mye å takle alene), det samme gjelder andre følelser. Barn er ikke utviklet enda(det handler jo ikke bare om å lære følelser og oppførsel, men mulighet for å kunne kunne styre det i en sunn retning) å vi kan ikke forvente at de skal oppføre seg voksent heller.

Anonym poster: 494bd66c446aa185027745310dd064b7

[Gjest Charma]

TS her

Jeg er allergisk mot sutring selv. Men når barn blir lei seg fordi deres naturlige reaksjonsmåte ovenfor smerte blir møtt med en oppfordring om å slutte å gråte, da reagerer jeg. Det er ikke små maskiner vi skal oppdra her. Barnet har fått seg en på trynet og kjenner på smerten i nesa. Hvis du som barnehageansatt ikke tåler å høre barnegråt, sorry meg, men da får du finne deg en annen jobb!!

[LukaFrost]

Det finnes gråt og det finnes gråt. En ting er suttring for å oppnå noe, men smerte, redsel ol. må da være lovlig grunn til å gråte. Gråt må da få være en legitim måte å uttrykke den slags på. Jeg villle aldri be et barn slutt eå gråte, heller trøste der og da. Om barnet gråter for ingen ting er det noe man må jobbe med på anna vis enn å kjefte.

Jeg fikk en basketball i hodet for et par måneder siden og slo av en bit av ei tann. Det spratt noen tårer rent spontant da, og jeg er nærmere 40! Ok?

[LukaFrost]

Jeg har til og med skreket ut på fotballbanen at poden skal komme seg på beina og slutte å oppføre seg som en tulling med skuespill. Sjokkerte blikk fra motstanderlagets foreldre, men poden kom seg på beina og sprang videre.

Poden ble sikkert stolt over opphavet sitt da...