Kroppen min svikter!

[Gjest Gjest]

Jeg har rukket å bli 20 år gammel, og kroppen min svikter. Jeg er noe overvektig som følge av trøstespising og innaktivitet etter en arbeidsulykke som 16 åring. Røk noe i skulderen og dette har bare blitt vondere og vondere, og resten av kroppen har fulgt med, ryggen, kneerene osv.

Jeg sliter med depressjoner som blir værre og værre, i skrivende stund har tårene bare trillet i flere timer. Tanker om å ende tilværelsen kommer snikende, men dette er ikke aktive tanker hos med, mer passive som en lettvindt men ikke ett utfall jeg vurderer.

Jeg har studert men er mange poeng bak iforhold til lånekassen, jeg klarer ikke studere lengre. Jeg tror ikke jeg vil klare å jobbe, etter 3 dager på jobb i en deltidsjobb jeg tidligere hadde slet jeg med å gå, og gråt meg til søvn. Sitter nå uten arbeid, uten kropp som fungerer og blakk.

Har latt dette gå i grøften uten å ta tak i det, men hvor begynner jeg nå? har ikke vært til legen og snakket om noe av dette men må selvfølgelig det. Kan man få noe hjelp fra staten? uten en kropp som fungerer kan jeg ikke jobbe, og de oppsparte pengene holde på å ta slutt.

Hilsen fortvilet og deprimert

[pingelill]

Så vondt å høre at du har det slik :/ Du skriver at kroppen din svikter, både på grunn av inaktivitet, en arbeidsulykke og trøstespising. To av de tingene kan du gjøre noe med selv. Prøv å fokuser på de tingene du KAN gjøre, ikke det du ikke kan. Greit nok, du kan ikke løpe en mil i strekk på 1 time. Men kanskje du kan gå en 10-15 minutters tur? Ikke sett noe krav til tempo eller noe, bare fokuser på å komme deg opp og ut. Frisk luft gjør faktisk underverker for både kropp og sinn.

Forstår godt at du er lei, trist og frustrert. Dersom du faktisk er arbeidsufør som følge av ulykken din kan du få støtte av staten - trygd. Jeg vil anbefale deg å prøve å få kroppen i orden igjen så godt det går først. Om man først begynner med trygdepenger er det vanskelig å komme tilbake i arbeidsmarkedet. Du sliter NÅ, men vil du ha det sånn resten av livet? DU må gjøre noe selv. Ta deg den turen til legen, få han eller hun til å sette opp en ok kostholdsplan, prat om de vonde følelsene og hva du kan gjøre for å få det bedre.

Ha tro på deg selv, se fremover. Det kommer bedre dager, men du må også ta ansvar for deg selv og ditt liv. Stor klem, og god bedring:)

[Gjest Gjest]

Nei det er nok desverre ikke slik at man bare kan "fikse" tingene, jeg har prøvd å fungere normal, derfor har jeg også havnet i denne situasjonene hvor jeg er nå at studiene har gått til helvette, at jeg ikke kan jobbe fordi jeg prøvde å få det til å gå bra. Jeg har også trent til kroppen ikke holdt lengre, når jeg går en tur er kroppen bedre under turen, men verre enn før når jeg kommer tilbake.

Jeg ønsker på ingen måte å bli varig ufør hos staten, men hvordan skal man kunne leve uten inntekt? Om jeg går 3-6 måneder uten inntekt før jeg blir bedre går jo ikke det.

Jeg må gjøre noe, men hva? har nevnt noe av problemstillingene til tidligere fastlege ( har ny nå ) men ble på ingen måte tatt seriøst der.

[pingelill]

Jeg mener ikke at alt kan fikses 100 prosent, for all del! Men det er ting man selv kan gjøre for å få det litt bedre i hverdagen. Jeg mener ikke at du skal presse deg selv på trening, eller slite deg ut når du går tur. Kanskje du kan prøve svømming? Det er god trening, men samtidig sliter det ikke så fælt på vonde knær og rygg som andre treningsformer Du skal jo tross alt bygge opp helsen din igjen, ikke bryte den ned ytterligere.

Som sagt, prøv å fokuser på det du kan? NOE kan du gjøre også. Spise litt sunnere for eksempel, siden du også nevner trøstespising som et problem? Vet at det er en vond sirkel å komme ut av, og du hadde sikkert hatt godt av en fastlege som tok deg seriøst. Kan du ikke forsøke en gang til hos legen din, og hvis ikke h*n tar deg på alvor da heller, kan du eventuelt bytte?

Selvfølgelig må du og ha en inntekt, og som nevnt - er du så ufør at du ikke kan jobbe, er jo folketrygden der av nettopp slike grunner. Det jeg tenkte på i så tilfelle, er jo at jo lenger man er vekke fra arbeidsmarkedet, jo tyngre er det å komme tilbake (både å "dytte seg selv" ut av døren, men også å forklare arbeids"ledigheten" til en fremtidig arbeidsgiver).

Det er absolutt ikke meningen om jeg virker litt krass, men du KAN faktisk gjøre noe selv!! Ikke akkurat fikse skulderskaden eller ødelagte knær, men det er små ting som kan hjelpe deg på veien til å få det bedre med deg selv og kanskje komme ut av depresjonen din.. Du skal jo ikke gå rundt å føle deg så trist hele tiden..:/

Klem fra pingelill