Lavkarbo

[bergans]

Jeg skal grave frem et par senere dersom ingen andre gjør det før meg. Uansett er det litt uheldig om jeg bare viser til enkeltstudier da man lett kan bli anklaget for "cherry picking". Men sånn er jo det uansett kilde.

Jeg anbefaler boken "good calories, bad calories" av Gary Taubes. Han viser til studiene fra 50, 60, og 70-tallet som ble brukt som grunnlag for fetthypotesen. hvorfor den egentlig ikke viser det alle tror og politikken bakom.

Spesielt skeptikere til lavkarbo/høyfett bør lese boken. Du kan ikke være i mot noe uten å lese motpartens dokumentasjon. Boken er full av referanser til anerkjente studier.

Jeg blir litt sånn "småskuffa" her, iom at Taubes selv presenterer sitt syn på saken. Han har, som en god vitenskapsmann for all del, likevel presentert sin vinkling av saken begrunnet med sin kirsebærplukking av hvilke studier man skal stole på og hvilke ikke. Selv om det ikke er et krav, så har han ingen utdannelse innen biologi eller fysiologi (han er fysiker), og dermed så kan endel av den grunnleggende forståelsen (og personlige overbevisninger) bli noe altrert kontra en fagperson PhD i ernæringsfysiologi eller endokrinologi som uttaler seg.

Goldacre sin bok er kjempefestlig, men han selv skriver at han har lite peiling på div emner. Han klarer likevel å forstå at vitenskapen bak x påstand er latterlig, eller at en begrunnelse for x teori ikke holder stand, fordi han kan lese medisinsk statistikk og forstår kausalitetsforhold.

Alle seriøse fagperoner, amerikanske også, vet at de amerikanske kostholdsrådene er basert på intensiv lobbyvirksomhet slik at multimilliardsleskaper som Heinz, McD, PepsiCo, Dole, Nestlè, General Mills etc etc ikke taper inntekt. Obama prøvde å forandre på hva som konstituerer de fem om dagen i amerikanske skolelunsjer, men ble motarbeidet fra første forslag fordi systemet er så korrupt. Kostholdsrådene har dermed ingenting med anti-lavkarbo å gjøre, men viser heller menneskets natur ift hvor stor påvirkning matindustrien har på livene våre.

Det blir derfor helt banalt å erklære krig ved å sidestille amerikanske kostholdsråd med norske, og proklamere at de er anti-fett der ogsså. Det blir for latterlig, og viser heller hvor sneversynt endel fanatikere er.

Det er to årsaker til at de siste 40 år har eksplodert i fedme og metabolske sykdommer; kvaliteten på det vi spiser og hvor mye vi beveger oss. Lavkarbo har fiksert fokuset helt ensidig på den første halvdelen, noe som gjør at KMI går ned men den kardiovaskulære kapasiteten til befolkningen fortsatt ligger på Titanic-nivå. Og så har du de som spiser litt for mye fint brød og veier mer enn ideelt, men de trener fire ganger i uka og kan gruslegge Hexeberg på topptur til Snøhetta. Ingen av delene er perfekte, men de belyser bare at det finnes noe som heter middel og gylden.

Når gulrøtter, epler og rugbrød blir farlig, men fløte og ribbe vidunderkur, da er det noe rav galt et sted.

Mennesker er bygd for bevegelse over lange strekninger, og for å unnslippe farer og reagere raskt. For å klare dette så må det både fett og karbohydrat til.

[Supera]

Det jeg mente var forskningen Helsedirektoratet bruker som grunnlag, som viser at mettet fett er farlig, som lavkarbo-folk mener ikke teller. Jeg skulle likt å lest det, og lurer på om du/dere har lest det selv?

Det blir et langt svar... Ja, jeg har lest på flere slike studier. Slike studier baserer seg som regel på antakelsen at økning i kolesterol betyr økning av risiko for hjertesykdom. Denne sammenhengen klarer de heller ikke å bevise fordi det er ingen årsakssammenheng mellom kolesterol og hjertesykdom. Eller det er bare observasjonsstudie som ser på hva folk gjør og spiser og drar slutninger fra det. Og gjerne med statistiske fiksfakserier på alle slags studier.

Gruppe A inneholder 10.000 mennesker som spiser lite mettet fett. 12 dør av hjertesykdom.

Gruppe B inneholder 10.000 mennesker som spiser mye mettet fett. 14 dør av hjertesykdom.

14 i forhold til 12 er en økning på 16,6%, noe som ville vært statistisk signifikant. Men er det nå slik det skal regnes? Nei. 12 av 10.000 er 0,0012 eller 0,12%. 14 av 10.000 er 0,0014 eller 0,14%. Forskjellen er 0,02%. Ikke statistisk signifikant. Dette er bare en naturlig variasjon og man kan ikke trekke noen slutninger fra det. Men hva gjør de? De bruker den første måten å regne på.

De klarer ikke å bevise at mettet fett har noen effekt på hjertesykdom i intervensjonsstudier (hvor man ber en eller flere grupper om å gjøre forandringer), så derfor har de "bevist" at mettet fett gir økt risiko for hjertesykdom ved å si som så:

A kan gi B. B kan være et symptom på C. Derfor er A = C

Altså:

Økt inntak av mettet fett kan gi økt kolesterol

Økt kolesterol kan være et symptom på hjertesykdom

Voila! Økt inntak av mettet fett gir økt risiko for hjertesykdom!

La oss ta et annet eksempel:

Økt inntak av vann kan gi økt vannlating

Økt vannlating kan være et symptom på diabetes

Voila! Økt inntak av vann gir økt risiko for diabetes!

De gjorde forsøk med hund hvor de ga hunden rent dyrefett. Hunden utviklet ikke hjertesykdom i det hele tatt. De konkluderte med at hunden ikke kan få hjertesykdom. Noe vi vet nå at ikke er sant... Det er nok av hunder med hjerteproblemer. Den forrige hunden til Mormoren min døde av hjerteproblemer. Hun visste ikke bedre og ga den sukkerbiter som godteri.

Vel, så gikk forskerne over til andre dyr. De ga rent dyrefett til kaniner, som da utviklet hjertesykdom i løpet av uker og fikk skyhøyt kolesterol. Voila, mettet fett gir hjertesykdom, nå er det bevist! Hunden var jo et unntak, fordi de trodde at den ikke kunne få hjertesykdom. Planteeteren kanin... Som ikke har dyrefett som en del av sin naturlig kost... Kanin spiser altså ikke kolesterol og må derfor lage alt sitt kolesterol selv. Hva skjer så da når fôrer dyret med mat med mye kolesterol? Unaturlig høyt kolesterol som kroppen ikke klarer å gjøre noe med fordi det er en unaturlig situasjon for kaninen. Gah. Hunden (og mennesket) har dyrefett som en del av sitt naturlig kosthold og har funksjoner for å regulere kolesterolproduksjonen vår. Spiser vi mer kolesterol, så produserer kroppen mindre. Spiser vi mindre kolesterol, så produserer kroppen mer selv. Ola Nordmann produserer ca 85% av kolesterolet i kroppen selv, kun 15% kommer fra maten. Kroppen klarer å lage alt kolesterolet den trenger fordi kolesterol er ett av våre viktigste stoffer i kroppen. Så godt som alltid har man det kolesterolnivået man trenger å ha. Kolesterol er the good guys, som politi. Man kan se at det er mye politi der det er mye kriminalitet, men det er ikke mye kriminalitet på grunn av at det er mye politi. Man bedrer ikke kriminalitetsstatistikken ved å strupe inn på opptaket til politihøyskolen. Har man høyt kolesterol, så har man ofte en infeksjon et sted i kroppen. Infeksjonen er altså ofte årsaken til høyt kolesterol. Akkurat som at hvis du har lungebetennelse og drar til legen med feber, så bør ikke legen gi deg febernedsettende for å behandle lungebetennelsen. Feberen er et resultat av lungebetennelsen, ikke årsaken til det. Feberen er en forsvarsmekanisme og legen vil la denne gå sin gang så lenge feberen ikke blir altfor høy.

Sitat fra tidligere overlege Tor Ole Kjellevand ved Hjertemedisinsk avdeling på Rikshospitalet:

"Sannheten er nemlig at kolesterol ikke er et skadelig stoff. Det er faktisk et av de viktigste stoffene vi har i kroppen. Hjernen vår er avhengig av det, cellemembranene, som er vårt forsvar mot infeksjoner og kreftsykdommer, er avhengig av det. Å mene at dette stoffet er farlig, ja likefrem en 'silent killer', er så hinsides all fornuft at jeg ikke har ord for det."

"Jeg mener man bør la kolesterolnivået være i fred, uansett hvor høyt det måtte være. Flere studier viser at jo høyere kolesterol du har, dess lenger lever du"

Men det absolutte "bevis" kom da de "endelig" fant et kolesterolsenkende middel som faktisk senket dødsrisikoen for noen mennesker (unge menn under 65 år med allerede kjent hjertesykdom). Alle de tidligere forsøkene hadde gjort det motsatte - økt dødsrisikoen og ofte ganske betraktelig også.

Å senke kolesterolet er en negativ effekt. Men de kolesterolsenkende midlene gjør andre ting som vi ikke forstår enda. Les på et hvilket som helst legemiddel. Det har alltid mulige bivirkninger fordi de behandler ikke bare det vi vil behandle, de gjør også andre ting. Som regel veier det negative opp for det positive den gjør.

Så til observasjonsstudier:

Observasjonsstudier viser at iskrem fører til drukningsulykker. Økt salg av iskrem har nemlig en sammenheng med drukningsulykker. Årsakssammenheng? Eller kan det være at når iskremsalget er høyt, så er det varmt og når det er varmt er det flere som bader og derfor også flere som drukner?

Observasjonsstudier viser at jo mer skallet man er, jo større risiko har man for å få hjertesykdom. Vel, de har også en sammenfallende faktor som kalles alder.

Slik kan vi fortsette i det uendelige med blant annet at asfalterte veier fører til skilsmisser. Disse to grafene følger nemlig hverandre. Det blir flere og flere skilsmisser, og det blir flere og flere asfalterte veier. Jeg tror ikke noen mentalt friske personer faktisk tror på at det er en årsakssammenheng mellom disse.

De forteller at mettet fett er dårlig for oss, og folk flest tror jo på dette. Hva gjør så de fleste helsebevisste? Kutter ned på mettet fett... Observasjonsstudier viser da at de som spiser mindre mettet fett har mindre hjertesykdom og lever lengre. Hm, gjør disse helsebevisste andre ting som kan ha en effekt på helse kanskje? Det er mindre sannsynlig at de røyker, det er mer sannsynlig at de lager mat fra bunnen av, det er mer sannsynlig at de spiser mer grønnsaker, det er mer sannsynlig at de trener regelmessig og så videre. Hadde de overbevist folket om at brokkoli var dårlig for oss, så om noen år kunne de "bevist" at de som spiser mindre brokkoli er sunnere enn de som spiser mer brokkoli ved å kjøre en observasjonsstudie fordi de helsebevisste ville kuttet ned på det.

Så til hvordan kostholdsrådene begynte:

Da McGovern-komiteen i USA utformet de første kostholdsrådene så hadde de ikke bevis for at mettet fett var usunt. De hadde en hypotese og som McGovern (en senator) sa: "Senatorer har ikke den luksusen at vi har tid til å vente til vi har bevis." Deres tankegang var at de ikke trodde at det kunne skade å anbefale fettfattig og gjøre dette gigantiske sosiale eksperimentet som har slått så utrolig feil. Bevisene har kommet i etterkant. De hadde feil! Men da American Heart Association og regjeringen støttet hypotesen at det er mettet fett og kolesterol som gir hjertesykdom, så formet det hvordan forskerne forsket. En forsker mistet sin pengestøtte og ble svartelistet i flere år etter å ha påstått noe annet enn at mettet fett og kolesterol gir hjertesykdom. Fokuset nå ble å bevise at de hadde rett, ikke å finne sannheten. Hvis en forsker ikke støttet kolesterolhypotesen, så var det en annen forsker som gjorde det og så ga de heller pengestøtten til den forskeren som støttet kolesterolhypotesen...

Unntakene:

Vi har vel alle hørt at omega-3, olivenolje, ett glass rødvin og sånt er bra for hjertet. Disse kommer fra unntak fra de vanlige risikoberegningene som de ikke klarer å forklare på andre måter. (Hva med å forkaste mettet fett og kolesterol-hypotesen?) Det er så mange unntak fra denne "regelen" nå at det er vanskelig å holde følge. I følge beregningene skulle engelskmenn og franskmenn ha like høy risiko for hjertesykdom (mettet fett, kolesterol, røyking og slikt), men engelskmenn har fire ganger så mye hjertesykdom som franskmennene. Vips, så "visste" alle at ett glass rødvin om dagen var godt for hjertet.

Inuittene for eksempel spiste enorme mengder mettet fett og skulle hatt skyhøy risiko for hjertesykdom. Men de hadde tilnærmet null hjertesykdom. De spiste mer omega-3 enn vi gjorde, så det måtte jo være omega-3'en som hadde en enormt sterk beskyttet mot hjertesykdom. Og så videre og så videre.

[Supraspinatus]

Det er kanskje feil å sammenligne Norge med USA. Men en ting er veldig sikkert. Den generelle bestanden av ernæringsfysiologer og leger (som nødvendigvis ikke har veldig lang utdanning innenfor kosthold spesifikt) er veldig konservative. De vil ikke si at f.eks. lavkarbo er bra fordi det ikke er en generell konsensus for det.

Når det gjelder akkurat Taubes valg av studier så har han faktisk brukt de samme studiene forskerne på den tiden la frem som argumenter mot fett og for økt inntak av karbohydrater.

Han legger jo selvsagt frem sin tolkning. Det gjør ALLE, absolutt ALLE forskere, kritikere, m.fl. som leser eller evaluerer en studie. Absolutt ALLE er fargelagt av sitt tidligere syn. Dette er et kjent fenomen, og de aller fleste vet om det. Selv du Bergans, som jeg respekterer høyt, er fargelagt av det du tidligere har lest eller lært.

Det som forsterker hans argumenter er intervjuene han har gjort av maktspillerne fra den tiden og det politiske som ligger å lurer i bakgrunnen.

Jeg er også uenig at en blindt kan avvise en samling av kilder fordi den kommer fra en som er for lavkarbo. De har jo ikke skrevet de studiene selv.

Sannheten er at det er utrolig mange som er i mot lavkarbo, ikke fordi de er forskere selv og har gått gjennom all dokumentasjon, men fordi det er trendy, eller de nekter å lese seg opp på temaet. Det gjør at de som tror på lavkarbo stadig blir utfordret på at det ikke er sant og "vi" må bevise vår rett.

Det er rett og rimelig at vi har en viss bevisbyrde. Men det gjelder begge parter.

Det er feil å bruke meg som ekspert, for jeg er ingen, men hvis du tar en ekspert på lavkarbo. La oss ta Andreas Eenfeldt. Og så finner du frem alle bevisene på at lavkarbo er farlig. For det finnes selvsagt studier som noen tolker i den retningen. Så kan jeg garantere at han finner åpenbare svakheter og/eller at studien nødvendigvis viser det du tror.

Jeg anbefaler også å se videoen hans, eller lese boken, som egentlig er en litt forenklet versjon at Gary Taubes historie, tilpasset Sverige.

Det er også flere som har laget forskjellige "FAQ" om lavkarbo. Her får man ganske gode forklaringer på hvorfor ting er som de er.

http://eatingacademy.com/quick-faq

http://www.kostdoktorn.se/lchf/kostdoktorns-faq/

Noen vil selvsagt argumentere at han tjener penger på å fremme denne kosten. Han selger bøker og holder foredrag. Det er da merkelig at VG, Grete Roede osv som fremmer lavfett/lavkalori går helt fri fra disse anklagene.

Så over til Norge, og norsk politikk. Hvem kan garantere at det ikke finnes et visst politisk press for å forhindre at lavkarbo anbefales som sunt? Norge har mange kornbønder som vil stå uten arbeid dersom alle slutter å spise korn. Det er knapt et argument for at det er sunt.

Jeg vil minne på at det er stor forskjell på hva som er sunt og hva som er miljømessig bærekraftig eller økonomisk bærekraftig.

Jeg har tidligere vært skeptisk til lavkarbo, jeg er ikke så skeptisk lenger. Det betyr ikke at jeg for en vær pris vil klamre meg til at det er sunt dersom bevisene skulle tilsi noe annet.

Derfor utfordrer jeg gjerne skeptikerne til å komme med en tilsvarende dokumentasjon som f.eks. Taubes har utarbeidet, men med motsatt fortegn. Det har Taubes gjort selv. Han svarer også mye på kritikken på boken på sin egen blogg.

Jeg skulle så gjerne ønske at man lager en studie som tester lavkarbo over tid. Gjerne 10-15 år. Dessverre er slikt fryktelig dyrt, og med mindre noen får en økonomisk fordel av en slik studie vil den ikke skje.

Les gjerne de FAQ-ene jeg linket til og kom med kritikk av forskjellige punkter der. Jeg er veldig interessert i å utvide horisonten.

Den lavkarbovennlige legen Annika Dahlqvist ble for en stund tilbake anmeldt til Socialstyrelsen i Sverige for å drive med farlig praksis ved å anbefale LCHF til pasienter. Hun la frem dokumentasjon og det endte opp med at de ikke kunne finne noen grunner til at hun ikke skulle fraråde det: http://www.kostdoktorn.se/socialstyrelsen-godkanner-lagkolhydratskost/.

Jeg skulle forresten likt å se noe dokumentasjon på at vi er så mye mer passive nå i forhold til 70-tallet.

Etter å ha snakket med foreldre, og andre folk som var på min alder på den tiden, kan bekrefte at helsestudioer var omtrent ikke eksisterende. De eneste som gikk dit var typiske "bolere". De drev dog med annen idrett som fotball.

Jeg tror fokusen på trening har vært så stor de siste årene at jeg ikke kjøper argumentet om at man er så vanvittig passiv.

Det skal ikke mye matte til for å skjønne at trening eller bevegelse ikke utgjør så mye i energiregnskapet, dersom man skal tro at energi-inn minus energi-ut er absolutt og uavhengige variabler.

Jeg vil gjerne avslutte med å kommentere følgende:

Når gulrøtter, epler og rugbrød blir farlig, men fløte og ribbe vidunderkur, da er det noe rav galt et sted.

Mennesker er bygd for bevegelse over lange strekninger, og for å unnslippe farer og reagere raskt. For å klare dette så må det både fett og karbohydrat til.

Dette er usaklig. Det er ingen lavkarbotilhengere som sier at gulrøtter eller epler eller rugbrød er farlig. Det de sier er at man skal være bevisst på mengden karbohydrater man inntar. Spesielt i enklere form som sukker og spesielt fruktose. Nå inneholder ikke gulrot og eple mye av dette i forhold til brus og juice, men innholder av karbohydrater i korn er meget stort og uansett hvor lav GI det har vil det føre til større utskillelse av insulin enn feks fløte og ribbe.

Er det generelt mye insulin i blodbanen blir uttak av fett fra fettceller hemmet, og lagring fremmet. Hvis du da har mye fri tilgjengelig glukose, eller fett(!) blir dette lagret. Normalt er ikke det et problem dersom insulinnivåene får synke og fettet får komme ut av cellene. Har du dog kronisk høyt insulin blir bare mer og mer fett lagret.

Og hvorfor skal fløte eller ribbe være så fryktelig farlig? Det finnes ingen studier som tilsier at svinekjøtt og svineflesk er spesielt farlig for mennesker. Jeg kan forstå laktoseargumentet mot fløte (det er jo trossalt et karbohydrat!)(Og om du ikke skjønte det var dette selvsagt fleip. Det er fordøyelsesutfordringen jeg tenker på), men fettet og proteinene i fløte er spesielt gunstige for mennesker. Kom gjerne med dokumentasjon som tilsier noe annet.

Noen er bedre å bruke fett som energi. Det kan være genetisk bestemt og det kan trenes opp. Jeg mener det er mer sannsynlig at overvektige er overvektig fordi de bruker nok fett som energi.

[AnonymBruker]

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10051245

Er noe jeg visste fra før av, noe jeg skrev på bloggen min for nesten ett år tilbake om forskjellige risikoer med å gå på dietten.

Fikk flere 10talls kommentarer tilbake at jeg ikke ante hva jeg snakket om på bloggen og at jeg måtte studere mer..

Altså jeg er enig at det kan hjelpe noen til å gå ned i vekt og sånt, men det er ikke bra å være på dietten over lengre tid, da det kan skade kroppen

Det vet vel folk som går på denne dietten. Du skal være rimelig mye kunnskapsløs om du ikke skjønner at denne kosten er en hjelp i en kort periode for å få ned i vekt.

Anonym poster: 10722e3ca788c9754798f9f658df8cd0

[Snop]

Det blir et langt svar... Ja, jeg har lest på flere slike studier. Slike studier baserer seg som regel på antakelsen at økning i kolesterol betyr økning av risiko for hjertesykdom.

Du sier "slike" studier, men jeg mener de spesifikke studiene som er grunnlaget for Helsedirektoratets anbefalinger.

Jeg synes det er vanskelig å lese dette (se link for utdypende informasjon) og samtidig kunne si at anbefalingene er basert på tynt grunnlag med ikke-signifikante resultater.

Et lite utdrag:

"Overbevisende årsakssammenheng

Denne kategorien brukes hvis forskningsstatus tilsier at det er en kausal årsakssammenheng mellom eksponering og sykdom. En overbevisende og robust dokumentasjon må være tilgjengelig som gjør at det er usannsynlig at ny dokumentasjon vil endre denne konklusjonen. Generelt må alle de følgende kriteriene være oppfylt:

• Konsistent dokumentasjon fra mer enn en type studie (vanligvis kommer konsistent dokumentasjon fra både kohortestudier og kasus-kontrollstudier)

• Dokumentasjon fra minst to uavhengige kohortestudier

• Ingen betydelig heterogenitet innen eller mellom studiene

• Studier med god kvalitet som så langt som mulig kontrollerer for konfunderende faktorer,

systematiske og tilfeldige feil

• Det må være en dose-responssammenheng

• Sterk og plausibel eksperimentell dokumentasjon fra humane studier eller eksperimentelle

dyremodeller (såkalte ”Class 1” studier, (11)

• En plausibel biologisk mekanisme"

I tillegg kreves det en viss mengde dokumentasjon for å komme med en konklusjon, og man kan ikke se på enkeltstudier... Hvordan kan et stort utvalg studier oppfylle disse kravene, og lavkarbo-entusiaster likevel si at "det finnes ikke god forskning på dette"?

Endret 4. juli 2012 av Snop

[Supraspinatus]

Du sier "slike" studier, men jeg mener de spesifikke studiene som er grunnlaget for Helsedirektoratets anbefalinger.

Jeg synes det er vanskelig å lese dette (se link for utdypende informasjon) og samtidig kunne si at anbefalingene er basert på tynt grunnlag med ikke-signifikante resultater.

Et lite utdrag:

"Overbevisende årsakssammenheng

Denne kategorien brukes hvis forskningsstatus tilsier at det er en kausal årsakssammenheng mellom eksponering og sykdom. En overbevisende og robust dokumentasjon må være tilgjengelig som gjør at det er usannsynlig at ny dokumentasjon vil endre denne konklusjonen. Generelt må alle de følgende kriteriene være oppfylt:

• Konsistent dokumentasjon fra mer enn en type studie (vanligvis kommer konsistent dokumentasjon fra både kohortestudier og kasus-kontrollstudier)

• Dokumentasjon fra minst to uavhengige kohortestudier

• Ingen betydelig heterogenitet innen eller mellom studiene

• Studier med god kvalitet som så langt som mulig kontrollerer for konfunderende faktorer,

systematiske og tilfeldige feil

• Det må være en dose-responssammenheng

• Sterk og plausibel eksperimentell dokumentasjon fra humane studier eller eksperimentelle

dyremodeller (såkalte ”Class 1” studier, (11)

• En plausibel biologisk mekanisme"

I tillegg kreves det en viss mengde dokumentasjon for å komme med en konklusjon, og man kan ikke se på enkeltstudier... Hvordan kan et stort utvalg studier oppfylle disse kravene, og lavkarbo-entusiaster likevel si at "det finnes ikke god forskning på dette"?

Takk for lesningen. Hvis du hadde lest din egen dokumentasjon ville du sett at de ikke lenger fraråder mettet fett pga fare for HKS, men fordi det er energitett og at det å spise for mye energi kan ha en påvirkning på vekten. Og det er jo overhodet ikke kontroversielt. Spiser du veldig mye vil du ikke gå ned i vekt selv om du spiser LCHF.

Når vi først er inne på kravene for studier som helsedirektoratet skal velge så setter tviler jeg på at de har gått gjennom de jeg siteter under og avvist dem. Alle er RCT og alle favoriserer lavkarbo fremfor lavkalori når det gjelder vektnedgang:

Shai I, et al. Weight loss with a low-carbohydrate, mediterranean, or low-fat diet. N Engl J Med 2008;359(3);229–41.

Gardner CD, et al. Comparison of the Atkins, Zone, Ornish, and learn Diets for Change in Weight and Related Risk Factors Among Overweight Premenopausal Women. The a to z Weight Loss Study: A Randomized Trial. JAMA. 2007;297:969–977.

Brehm BJ, et al. A Randomized Trial Comparing a Very Low Carbohydrate Diet and a Calorie-Restricted Low Fat Diet on Body Weight and Cardiovascular Risk Factors in Healthy Women. J Clin Endocrinol Metab 2003;88:1617–1623.

Samaha FF, et al. A Low-Carbohydrate as Compared with a Low-Fat Diet in Severe Obesity. N Engl J Med 2003;348:2074–81.

Sondike SB, et al.Effects of a low-carbohydrate diet on weight loss and cardiovascular risk factor in overweight adolescents. J Pediatr. 2003 Mar;142(3):253–8.

Aude YW, et al. The National Cholesterol Education Program Diet vs a Diet Lower in Carbohydrates and Higher in Protein and Monounsaturated Fat. A Randomized Trial. Arch Intern Med. 2004;164:2141–2146.

Volek JS, et al. Comparison of energy-restricted very low-carbohydrate and low-fat diets on weight loss and body composition in overweight men and women. Nutrition & Metabolism 2004, 1:13.

Yancy WS Jr, et al. A Low-Carbohydrate, Ketogenic Diet versus a Low-Fat Diet To Treat Obesity and Hyperlipidemia. A Randomized, Controlled Trial. Ann Intern Med. 2004;140:769–777.

Nichols-Richardsson SM, et al. Perceived Hunger Is Lower and Weight Loss Is Greater in Overweight Premenopausal Women Consuming a Low-Carbohydrate/High- Protein vs High-Carbohydrate/Low-Fat Diet. J Am Diet Assoc. 2005;105:1433–1437.

Krebs NF, et al. Efficacy and Safety of a High Protein, Low Carbohydrate Diet for Weight Loss in Severely Obese Adolescents. J Pediatr 2010;157:252-8.

Summer SS, et al.Adiponectin Changes in Relation to the Macronutrient Composition of a Weight-Loss Diet. Obesity (Silver Spring). 2011 Mar 31. [Epub ahead of print]

Daly ME, et al.Short-term effects of severe dietary carbohydrate-restriction advice in Type 2 diabetes–a randomized controlled trial. Diabet Med. 2006 Jan;23(1):15–20.

Westman EC, et al. The effect of a low-carbohydrate, ketogenic diet versus a low- glycemic index diet on glycemic control in type 2 diabetes mellitus. Nutr. Metab (Lond.)2008 Dec 19;5:36.

Halyburton AK, et al.Low- and high-carbohydrate weight-loss diets have similar effects on mood but not cognitive performance. Am J Clin Nutr 2007;86:580–7.

Dyson PA, et al. A low-carbohydrate diet is more effective in reducing body weight than healthy eating in both diabetic and non-diabetic subjects. Diabet Med. 2007 Dec;24(12):1430-5.

Keogh JB, et al. Effects of weight loss from a very-low-carbohydrate diet on endothelial function and markers of cardiovascular disease risk in subjects with abdominal obesity. Am J Clin Nutr 2008;87:567–76.

Volek JS, et al. Carbohydrate Restriction has a More Favorable Impact on the Metabolic Syndrome than a Low Fat Diet. Lipids 2009;44:297–309.

17 studier som alle favoriserer karbohydratrestriksjon er ikke tilfeldige resultater og kan ikke avfeies som "cherry picking" eller tilfeldig resultat pga utvalg.

Take that lowcarbfanatic Supera!

Anonym poster: cf36c7b7640c6e0e3a1cb5740d2fcd87

Er det tøffe, tøffe, tøffetøff som er ute i pyjamasen igjen?

Få se noen ordenlige argumenter og ikke bare oppgulp. Oppførselen minner mer om mobbeoffer som skal ta igjen på internett enn en som vet hva h*n snakker om.

[Supera]

Takk supraspinatus. Du kom meg i forkjøpet. Skriver litt likevel da.

Hele rapporten går i hovedsak ut på hva større kostholdskomiteer sier. De norske rådene lener seg på andre råd. Amerikanske råd, europeiske råd, WHOs råd, nordiske råd og så videre. Så selv om markedskreftene ikke er så store i Norge til at de driver med hard lobby, så er vi likevel påvirket av lobbyvirksomheten i andre land.

De gjør mange antakelser i studier. For eksempel "vet" de at brød er sunt, så derfor sammenligner de loff med grovbrød og finner ut at de som spiste grovbrød var sunnere enn de som spiste loff og så går de ut og forteller hvor fortreffelig grovbrød er. Hadde de derimot sammenlignet grovbrød med LCHF, så hadde de nok fått et annet resultat. Men vi mangler gode langvarige studier på begge sider faktisk. Mennesket lever for lenge og det er ikke moralsk forsvarlig å putte mennesker i bur i åresvis så man har full kontroll over hva de gjør og spiser. Folk flest tror at vi har gode bevis for å anbefale lavfett (og derfor også høykarbo), men det er ikke tilfelle. Som jeg forklarte i forrige innlegg, McGovern-komiteen i USA kom med disse rådene uten bevis og resten av verden fulgte etter. USA vet jo best...

Og de skriver blant annet i rapporten (side 141):

Mettede fettsyrer (12:0, 14:0 og 16:0, men ikke 18:0) øker total-, LDL- og HDL-kolesterol i plasma.

Laurinsyre (12:0) og myristinsyre (14:0) har større effekt på total kolesteroløkning enn palmitinsyre

(16:0). Laurinsyre (12:0), men ikke myristinsyre (14:0) og palmitinsyre (16:0), reduserer forholdet

total kolesterol/HDL-kolesterol.

Laurinsyre reduserer altså forholdet totaltkolesterol delt på HDL-kolesterol som de anser som en positiv utvikling. Hvor ser vi at de anbefaler oss å spise mer av den mettede fettsyren laurinsyre da? Kokosolje inneholder nesten 50% laurinsyre.

Og det er jo bare å se på studiene de snakker om og se på dem med et annet øye. For eksempel som dr Espen Rostrup sier her:

Jeg er ikke helt overbevist over den gunstige effekten av å erstatte mettet fett med flerumettet fett innenfor rammen av et vestlig kosthold, for meg er bevisene så langt ikke konklusive. Det er også viktig å presisere at alle disse studiene er gjort innenfor rammen av et vestlig kosthold og må tolkes deretter, noe som også fremgår i formuleringen som brukes når konklusjonene presenteres (7):

I disse analysene er bare studier med et samtidig høyt inntak av karbohydrater (45-55%) som er tatt med. Studier som ser på effekten på lipider av et lavkarbo-kosthold (6,8-13) er spesifikt utelatt og man diskuterer heller ikke den nære sammenhengen mellom mettet fett i plasma og karbohydrater/sukker i kostholdet (13,14).

En metaanalyse (samleanalyse av flere studier) av 11 såkalte kohortsstudier som ofte trekkes frem er en danske studie av Jakobsen og kolleger publisert i 2009 (15). Totalt 344.000 personer inngikk i studiene som ble analysert og man mente å finne effekt på forekomst av hjertesykdom og hjerterelatert død når mettet fett ble erstattet av flerumettet fett. Forfatterne er veldig entydige i sine konklusjoner:

Etter min mening utelater de imidlertid viktig informasjon som gjør at konklusjonen blir feilaktig:

• Hos kvinner under 60 år var effekten svak, men signifikant på risiko for koronar hjertesykdom.
  
• Det var ikke signifikant effekt på risiko for hjertesykdom hos kvinner over 60.
  
• Hos menn var det ingen signifikant reduksjon av risiko for hjertesykdom når mettet fett ble byttet med flerumettet fett. Heller ikke på hjerterelatert død.
  
• Hos kvinner under 60 var det en signifikant reduksjon av hjerterelatert død.

Med andre ord fant man ingen signifikant effekt hos menn eller kvinner over 60. Jeg synes konklusjonen i studien og fortolkningen i andre konsensusrapporter er feilaktig og en overtolkning av et resultat som i beste fall er relevant for kvinner under 60,- ikke hele befolkningen. Her savnes virkelig kontrollerte randomiserte studier.

Jeg vil også dele en oversikt som stod i boken Matrevolusjonen (og som jeg har fargekodet) over alle intervensjonsstudiene (altså ikke observasjonsstudier) Dr Andreas Eenfeldt fant som sammenlignet lavkarbo med lavfett:

(klikk for større bilde)

Fettfattig vant aldri med en forskjell som var statistisk signifikant. Egentlig kan du bare se bort fra gul og rød siden de ikke er statistisk signifikant, men jeg valgte å farge dem også. Mest grønt her, eller hva? Dette er intervensjonsstudier, ikke observasjonsstudier. Lavkarbo vant til og med på kolesterolfronten. Høyere HDL og lavere triglyserider.

[Gjest villrev]

Hvordan kan lavkarbo være farlig for hjertet, når det er lavkarbo mennesker har spist i alle år før jordbruksrevolusjonen?

[AnonymBruker]

Og hvor lenge levde disse folkene på den tiden da? Med andre, det holder ikke, villrev. Lavkarbofanatikerene skal alltid komme med det tullet om hvor naturlig det er, at folk levde sånn før for mange tusen år siden. Men hvor gamle ble de som levde på den dietten? Var ikke det rundt 30 et sted? Lavkarbo har ikke eksistert lenge nok for at vi kan vite helt sikkert, men dere får tro hva pokker dere vil.

Anonym poster: cf36c7b7640c6e0e3a1cb5740d2fcd87

[Gjest villrev]

Og hvor lenge levde disse folkene på den tiden da? Med andre, det holder ikke, villrev. Lavkarbofanatikerene skal alltid komme med det tullet om hvor naturlig det er, at folk levde sånn før for mange tusen år siden. Men hvor gamle ble de som levde på den dietten? Var ikke det rundt 30 et sted? Lavkarbo har ikke eksistert lenge nok for at vi kan vite helt sikkert, men dere får tro hva pokker dere vil.

Anonym poster: cf36c7b7640c6e0e3a1cb5740d2fcd87

Men tror du de døde tidlig pga kostholdet de hadde, eller var det av andre grunner?

[BoringMachines]

Jeg tror ikke det er det at mindre karbohydrater som gjør utslaget. Men sier det ikke egentlig seg selv at økt inntak av fett øker risikoen for den slags sykdommer?

De jeg kjenner som går på lavkarbo bøtter jo i seg smør, seterrømme, stekt egg og bacon osv. Jeg kan aldri tenke meg at det er spesielt bra for helsa.

Her er også en artikkel: http://fitnessbloggen.no/oker-lavkarbo-risikoen-slag/

[Yme]

Og hvor lenge levde disse folkene på den tiden da? Med andre, det holder ikke, villrev. Lavkarbofanatikerene skal alltid komme med det tullet om hvor naturlig det er, at folk levde sånn før for mange tusen år siden. Men hvor gamle ble de som levde på den dietten? Var ikke det rundt 30 et sted? Lavkarbo har ikke eksistert lenge nok for at vi kan vite helt sikkert, men dere får tro hva pokker dere vil.

Anonym poster: cf36c7b7640c6e0e3a1cb5740d2fcd87

Okei, men tenker du da at kroppene våre, som utviklet seg gjennom tusenvis av år på lavkarbo, hele veien tenkte "men jeg tror jeg bygger gener som egentlig ikke har godt av denne dietten, tilfelle noen en dag begynner med jordbruk!"?

Det finnes nok av primitive mennesker idag, som lever på den slags diett, å de har ikke korte liv.

Jeg tror ikke det er det at mindre karbohydrater som gjør utslaget. Men sier det ikke egentlig seg selv at økt inntak av fett øker risikoen for den slags sykdommer?

Forklar meg hvorfor du syns at dette sier seg selv. Er det fordi noen har fortalt deg at det er sånn?

Isåfall, hva har de sagt at er grunnen til at fett øker risiko for disse sykdommene?

De jeg kjenner som går på lavkarbo bøtter jo i seg smør, seterrømme, stekt egg og bacon osv. Jeg kan aldri tenke meg at det er spesielt bra for helsa.

Her er også en artikkel: http://fitnessbloggen.no/oker-lavkarbo-risikoen-slag/

Bacon er jo ikke bra å spise uansett, og meieriprodukter er ikke nødvendigvis så bra det heller, men animalsk fett, generelt, er ikke farlig for kroppen vår.

Artikkelen du linker til, sier ikke at lavkarbo øker risiko for slag. Den kritiserer forskningen de har brukt, i en av de nye forsøkene som er gjort, og som VG har blåst opp i misstolka.

Leste du artikkelen før du posta den?

Endret 7. juli 2012 av Yme

[Gjest villrev]

Helt enig med Yme.

[Kosemose]

Tråd ryddet for avsporing

Kosemose, mod

[Snop]

Takk for lesningen. Hvis du hadde lest din egen dokumentasjon ville du sett at de ikke lenger fraråder mettet fett pga fare for HKS, men fordi det er energitett og at det å spise for mye energi kan ha en påvirkning på vekten. Og det er jo overhodet ikke kontroversielt. Spiser du veldig mye vil du ikke gå ned i vekt selv om du spiser LCHF.

Nei, hvor har du fått det fra? Det står at det er en overbevisende årsakssammenheng (som krever de punktene jeg nevnte ovenfor) mellom mettet fett og HKS. Side 257.

Mettet fett er jo ikke mer energitett enn umettet/flerumettet, hvorfor skulle de fraråde dette spesifikt kun pga energitettheten?

[Supraspinatus]

Nei, hvor har du fått det fra? Det står at det er en overbevisende årsakssammenheng (som krever de punktene jeg nevnte ovenfor) mellom mettet fett og HKS. Side 257.

Mettet fett er jo ikke mer energitett enn umettet/flerumettet, hvorfor skulle de fraråde dette spesifikt kun pga energitettheten?

Nå må du gi deg. Jeg finner det ikke på side 257.

Det jeg derimot finner er at transfettsyrer har en overbevisende årsakssammenheng.

Det er en ENORM forskjell på transfettsyrer og mettede fettsyrer.

Det står lenger nede at det er en mulig årsakssammenheng mellom kolesterol i kosten og hks med fotnoten: "Effekt av kolesterol i kosten er basert på intermediære risikofaktorer (dvs. LDL-kolesterol). Ved utarbeidelse av kostråd er det ikke lagt vekt på denne assosiasjonen siden det ikke finnes gode studier som viser effekter på kliniske endepunkter."

Teorien om at kolesterol i kosten gir økt serumkolesterol er ganske godt tilbakevist. Så og si alt kolesterolet som finnes i kroppen har blitt produsert av kroppen selv. Orker ikke å finne studier på dette nå, men dette er en del av pensum på relevante utdanninger og du kan omtrent spørre hvilkensomhelst ernæringsfysiolog som vil bekrefte det.

Endret 12. juli 2012 av Supraspinatus

[Snop]

Supraspinatus: jeg sitter med elendig trådløst nett på iPhone så jeg får ikke åpnet den svære pdf-filen nå, men med mindre jeg har oppgitt feil sidetall til deg så står det da vitterlig på den grønne delen i tabellen at det er overbevisende årsakssammenheng som viser at det er positivt å bytte ut mettet fett med umettet/flerumettet mtp HKS, gjør det ikke?

Endret 12. juli 2012 av Snop

[Snop]

PS! Jeg kom inn i denne tråden for å forstå dette, ikke for å kverulere, så du trenger ikke å bli sur per mai 2012 er anbefalingen å unngå for mye mettet fett pga HKS ifølge helsedirektoratet og skolen (jeg studerer ernæringsfysiologi). Når jeg lærer at dette er basert på overbevisende forskning (refererer nok en gang til punktene jeg siterte) og noen samtidig sier at det ikke finnes god forskning for dette, er det klart at jeg blir oppriktig forvirret. Merk - forvirret, ikke påståelig.

[Supraspinatus]

Supraspinatus: jeg sitter med elendig trådløst nett på iPhone så jeg får ikke åpnet den svære pdf-filen nå, men med mindre jeg har oppgitt feil sidetall til deg så står det da vitterlig på den grønne delen i tabellen at det er overbevisende årsakssammenheng som viser at det er positivt å bytte ut mettet fett med umettet/flerumettet mtp HKS, gjør det ikke?

Du har rett at det står det. Eller at det kan tolkes dithen. Det er dog ikke et eget punkt som spesifikt skriver at mettet fett gir økt risiko for HKS. Jeg leste ikke punktet med samme øyne som deg og det er nok derfor jeg ikke identifiserte det med en gang.

Jeg kunne skrevet veldig langt om akkurat det punktet, men så kom jeg på at en annen ernæringstudent (mulig han er ferdig nå), Vegard Lysne som skriver for bloggen "Frisk og funksjonell" hadde en artikkel om dette da rådene kom ut. Jeg klarte ikke å finne igjen den artikkelen, men jeg fant en som hadde sitert den i sin helhet. Der kan du se en kritisk gjennomgang av bakgrunnen for dette punktet.

http://naturalnordic.com/diet/er-de-offentlige-anbefalingene-for-fett-godt-begrunnet/

Det er også en stor metastudie som finnes på cochrane.org som spesifikt tar opp dette temaet.

Reduced or modified dietary fat for preventing cardiovascular disease,

La meg sitere oppsummeringen (du bør dog lese den i helhet og avgjøre selv):

There were no clear effects of dietary fat changes on total mortality (RR 0.98, 95% CI 0.93 to 1.04, 71,790 participants) or cardiovascular mortality (RR 0.94, 95% CI 0.85 to 1.04, 65,978 participants).

[bergans]

Beklager, Supra at det har tatt litt tid (går litt fort i svingene her, og jeg er treg).

Snop fikk forøvrig meddelt superbe innvendinger ift forskningsbiten, så den skal ikke jeg ta for meg igjen (og hun/han skrev det mye bedre enn det jeg gjør når jeg er engasjert i et tema).

Selvsagt så farges mine meninger nettopp av at jeg er et tenkende individ, men jeg prøver (og feiler) å ikke se på hva JEG mener, men hva nettopp vitenskap og de med ekte peiling har å si. Det er objektiviteten som skal "seire", og det er helt uavhengig av om jeg liker det jeg leser.

Begge "leire" har en tendens til å kategorisk avvise den andres litteratur, men jeg synes lavkarbodelen er hakket verre, fordi der er forskningen som støtter deres "syn" alltid glimrende, mens enhver metastudie som viser annet blir avfeid som svak, mangelfull og misforstått. Det gjelder især et par aktive brukere her (ingen nevnt osv).

Jeg har ingen problemer med å forstå at kortvarige (under 12-24 mnd i varighet) og mer ekstreme fett- og proteinbaserte lavenergikurer vil gi et sk bedre og mer drastisk resultat enn en kur basert kun på lavenergi. Jeg har heller ingen problemer med å innse at det er først og fremst transfett som er synderen bak de store kardiovaskulære problemene (overvekt, generalt dårlig mat, livsstil og inaktivitet eksludert). Det finnes heller ikke en velutdannet sjel innen ernæring som tilbakeviser at fett og protein metter mer, vi trenger mer MUFA, mer grønt, mindre raffinert og mer komplekse kilder til de karbohydratene vi spiser. Når det så er avgjort så ligger vel kampen mellom leirene i hvor denne magiske CHO-grensa ligger, og hva slags type fett kroppen har det best på. Derav kommentaren min om gulrøtter vs ribbefett, som jeg mener er på sin plass, Det blir for dumt at gulrøtter og kålrot blir sidestilt med svartedauden, mens ribbe og fløtesaus er nærmere det ideelle. Vi vet ikke hva smør som hovedenergikilde vil gjøre gjennom 80 år i en kropp, så det at mettet fett er ufarlig har vi ikke nok data på. Vi har derimot data som viser at kosthold basert på mye umettet fett fungerer svært bra gjennom et moderne liv.

Det virker bare mot sin hensikt å vise til inuitter (når sist levde skandinaver som de gjør?) og neolittiske forhold. Iniutter har tilpasset seg et helt spesielt kosthold, og tolererer det bl.a. pga av genetiske adaptasjoner på ensym- og bakterienivå. I den grad arkeologien tolker funn riktig, så er det funnet at de tidligere utgavene av mennesket sannsynligvis baserte kostholdet sitt på ca 50 % CHO, men at dette varierte voldsomt ift årstider, mattilgang, klima og overlevelse.De aller fleste i nord-Europa var nomader, og dermed ble mesteparten av året brukt till å bevege seg, noe vi knapt gjør i dag. De dyra som er lettest å fange er også de skraleste, syke og tynne, noe som dermed går helt imot argumentasjonen om at vi var "ment" til å spise den feiteste svora Vi ble bygd for å overleve, ikke for å overspise.

Et annet, og meget valid argument, er at inntaket av kjøtt, især rødt og behandlet, bør begrenses både for helsas og miljøets del. Her skyter LCHF seg selv i foten, da første regel er fett, og andre regel er mettet fett (satt svært på spissen). To sunne vegetardager i uka for fem mill nordmenn hadde gjort underverker.

Det siste er inaktivitet. Her ligger mye av det katastrofale bak LCHF. Gjentatte studier viser at jo strengere LCHF, jo mindre moderat-intensiv trening. Du kjenner det selv på kroppen hvor viktig havregrøt eller sjokolade er for å kunne ta en spurt etter en times løping. Det er dermed ikke sagt at de med høyere CHO-inntak automatisk spiser bedre, eller at det ikke finnes suverene kosthold der CHO er redusert mer enn det jeg trives på. Dette siste glemmer de fleste i slike diskusjoner.

Til slutt så vil jeg sitere en dyktig ernæringsfysiolog som selv har vært toppidrettsutøver, og som jobber med helse, mat og trening hver dag:

"De norske kostholdsanbefalingene oppfordrer til mer frukt og grønt, , mer kostfiber, mer umettet fett, moderat inntak av rødt kjøtt og mindre raffinerte produkter (sukker, hvetemel, ris etc). Energien bør komme fra mat som har spesifikk nytteverdi, og som langtidsholdbare fabrikata. Brød, korn og meieriprodukter er sunn mat, men det er MÅTEN vi spiser disse produktene på og MENGDEN ift aktivitetsnivå som bør avgjøre inntaket".

Hvem er uenig med dette?

Endret 13. juli 2012 av bergans