Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Birgitte]

Håper på noen råd her. Jeg har en venninne som forventer at jeg skal stille opp for å hjelpe henne. Og det selv nå når jeg er så ufattelig sliten selv. Jeg er litt irritert fordi hu alltid får ting rett oppi henda. Hu er også sammen med en fyr som ikke er så bra for henne. Og på grunn av måten hu forventer ting fra meg, har jeg droppet å inkludere henne når jeg drar på trening. Hu er kraftig og skulle ha slanka seg, og sier alltid at jeg må siifra når jeg skal på trening. Men jeg syns trening blir bedre alene. Litt min feil da, fordi jeg snakker om trening med hu, og jeg klarer ikke å si at jeg heller vil trene alene. Vil jo ikke såre hu.

Ble mye og rotete, men, noen råd?

[Gjest Birgitte]

#dytt"

[Gjest Birgitte]

#dytter mer#

[Gjest Violetta]

Si det som det er. At du helst vil trene alene. Det er ikke din oppgave å sørge for at hun trener.

[Frøken Smilla]

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønte hva du spør om, men hvis det er hvordan du skal løse problemet med at du helst vil trene alene, og hun helst ser at du inviterer henne med, så foreslår jeg at du rett og slett er ærlig. Si "jeg liker egentlig best å trene alene, da yter jeg mer", og så kan du evt legge inn en økt innimellom sammen med henne som mer "koseøkter".

[Gjest Birgitte]

Men det var jeg som foreslo det?

[Gjest Klara Klok]

Høres ut som du er sjalu.

[Gjest Nanna87]

Hei. Vet veldig godt hvordan du har det. Hadde det slik selv med mine venner. Jeg måtta alltid si ifra når jeg skulla trene osv, men føler det blir mindre effektiv trening når venner blir med.

Hun høres svert lite selvstendig ut, kanskje hun burde begynne å bli mere "voksen"

Synes du skal si ifra til henne på en fin måte. Forklar hvordan du føler det. Ikke skjul at du liker å trene alene osv. Det er bedre å være ærlig

Men oppfordre henne til å trene alene, kanskje hun trenger en lite dytt

[Gjest Birgitte]

sjalu? vet ikke? Men det var mitt forslag det med treninga, hu sa bare: ja! det vil jeg. Si ifra når det passer. Så hu er positivt innstilt, og egentlig bare venter hu på at jeg skal gi klarsignalet. Men jeg har dratt på trening minst 20 ganger uten å si noe til hu. jada, skyt meg, min feil. Men det med å stille opp som en venn, ja, hu har altså hatt noen tøffe perioder, og jeg har ikke orka å involvere meg. Jeg har brukt noen ufine unnskyldninger og bare gjort som jeg ville. Ser jo at det ikke er pent gjort mot hu, men jeg syns at vennskap skal være helt uforpliktende? Og hu har jo han typen, og det virker som om alt ordner seg for henne uansett. Men så sa hu noe om at en virkelig venn ville ha vært der for hu? Jeg er ikke så nøye på sånt. Vil helst holde meg unna andres "drama" og hva de enn vil forandre på i sitt liv. Hu kan vel ikke virkelig mene at jeg er en dårligere venn fordi jeg ikke stiller opp med en hjelpende hånd for hu? Altså, hu har stilt opp for meg en masse, men jeg orker ikke å ha en sånn innstilling at jeg skal måtte tilby meg det ene og det andre bare fordi hu skulle trenge det? Og dessuten så syns jeg hu har forandra seg så mye på to år. Hu sier ikke ja med engang lenger som før. Det er kjedelig.

[Gjest anna]

Utrolig hvor egoistisk du er da?! "bestevenninda" vil utvilsomt få det mye bedre uten deg

[AnonymBruker]

Hvorfor snakker du ikke med henne? Syns venninna fortjener en forklaring og en unnskyldning fra deg, jeg.

Anonym poster: b959084b896e12366e90f109b9fd657f