Føler meg ensom

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med mannen min i nesten 10 år, gift i 3.

Vi har ett barn på 2 år og en til på vei.

Dette svangerskapet kom meget overaskende og uplanlagt på oss begge. (hadde sex for føste gang på 4 mnd, den dagen jeg ventet mensen)

Vi har slitt mye med økonomien og jobbsituajonen i alle de 10 årene, og dete har tæret mye på oss.

Men det siste året har vært værst!

Mannen min gir stort sett blanke F*** i meg.

Han bryr seg ikke hvis jeg er syk e.l og nå som jeg er gravid er han bare sur, og ber meg skjerpe meg.

Han gjør ikke en dritt her hjemme, alt av husarbeid og matlaging er mitt ansvar. Han blir grisesur når jeg har kveldsvakter for må han ordne middag til 2 åringen. Det blir stort sett Fjordland eller Grandiosa.

og huset ser ut som ett bombenedlag når jeg kommer hjem kl 23.

Han har nå begynt i en ny jobb, og når han kommer hjem forventer han ferdig middag, så spiser han og går å setter seg foran PCn og der sitter han resten av kvelden. Han gidder ikke å leke med 2 åringen, og når hun prøver å få kontakt med han svarer han bare "ikke nå, gå til mamma"

Jeg føler meg som en alenemor med en stor og en liten unge...

Har forsøkt å snakke med han, men han mener alt er min feil, og at jeg bare må finne meg i at det er sånn han er.

Når jeg prøver å finne på noe hyggelig familien han gjøre i helgene, bare sukker han, og vil ikke være med, men blir sur hvis jeg drar ut alene med 2 åringen. Men hun trenger noen opplevelser også, ikke sitte inne hver helg.

Hver gang jeg spørr han om hjelp til noe i huset, eller prøver å "sette ned foten" Bare glefser han til meg...

Så kveldene går i at vi sitter i hvert vårt rom... han vil heller ikke være med å legge seg lenger, og sex har vi kansje en gang hver 3-4 mnd hvis jeg får overtalt han, men som regel blir jeg avvist.

I tilegg har nesten alle vennene mine flyttet den siste tiden, så jeg sitter nå "hjemme alene" uten noen å prate med, og føler meg rett og slett ensom, selv om mannen min er hjemme.

Jeg har haller ikke hverken samvittighet eller økonomi til å gå fra han.

Hva kan jeg gjøre for å live opp dette ekteskapet igjen?????

Anonym poster: 8131cb130e87035f9ac3e507d6eca86c

[AnonymBruker]

Be han være med i famileterapi....Er mange som er gjennom en tøff tid i småbarnstiden.

Har dere noe avlastning/barnevakt noen ganger man trenger som par og snakke litt sammen ha fine opplevelser sammen uten barn. Sender en klem og lykke til.

Anonym poster: f562016c5ec2f2647fd8a0e1f4591c9c

[AnonymBruker]

Du bor i sammen med en som ikke har skjønt at familie og barn krever sitt. Han stiller ikke opp. Du drar lasset. Jeg valgte å gå og har aldri angret. Nå har jeg 2 barn og ikke 3. Ei heller brutte forventninger om at noen skal bidra til familene as. Jeg gikk, hadde lite, men det ordnet seg allikevel. Det beste jeg har gjort.

Anonym poster: 00cce15d455db5940806d4752a4d06df

[Britt Banditt]

Økonomien ordner seg. Du har rett på masse stønader fra NAV når du blir alene. Hvis du skal bli så bør ikke økonomien være en grunn!