Til dere som ikke ønsker å få barn

[cilja]

Den må jeg bare kommentere. Jeg er passert førti og burde hørt klokketikk for lengst. Det har jeg med hånden på hjertet aldri gjort.

Mest sannsynlig fordi du ikke har møtt "Mr. Right". Det er da klokken begynner å tikke...

[AnonymBruker]

Jeg har aldri likt barn, rett og slett. Jeg er introvert, og må ha mye alenetid for ikke å bli rablende gal. Med barn blir det fint lite tid til å bare være helt alene. Jeg får helt angst av å måtte hente, bringe, stille opp på dugnader i idrettslaget, arrangere barnebursdager, ha huset fullt av barnas venner i tillegg til egne unger, gauling og herjing hele halve døgnet, lass på lass med klesvask og matlaging og rydding og vasking, i det store og det hele.. Absolutt alle jeg kjenner med barn klager over disse tingene. Samtidig som jeg antar de er veldig glade i barna sine, men altså, jeg foretrekker hunder, jeg, da.

Og angående det å bli gammel: Du har INGEN garanti for at barna dine blir boende i nærheten. Mine foreldre har 3 barn, ingen av oss bor i nærheten av dem. Jeg bor nærmest, 3 timers kjøring unna. I "gamledager" var det vel obligatorisk å ta seg av gamle slektninger. Slik er det ikke i dagens samfunn. I dag har vi gamleheim å stue de eldre på, og på heimen hvor mine besteforeldre ble stuet var det nok av gamlinger som aldri fikk besøk, til tross for at de hadde bilder av både barn og barnebarn hengende på rommene sine.

Anonym poster: dd6e1d0adf196fe31dedc56790df934e

[cilja]

Jo, men har det slått deg at vi kanskje ikke har behov for å vite det? Det er faktisk ikke alle som har en tikkende biologisk klokke. Jeg vil ikke ha barn i det hele tatt, jeg går helt sikkert glipp av noe, men jeg bryr meg ærlig talt ikke.

Bevares, man kan så klart velge å ikke vite, men det er uvant for meg.

[Zzyzx]

Jeg har ingen problem med at folk ikke ønsker seg barn, da jeg var 30 hadde jeg ikke tenkt tanken engang...

Jeg har selv to barn og veldig fornøyd med det, jeg synes ikke jeg ofrer noe, men får masse tilbake.

Det jeg lurer på er de som sier at de er redde for å miste friheten; når du er over 30 og i fast jobb kan de fleste uansett ikke sove hele dagen eller bare pakke kofferten og reise verden rundt. Jeg er litt nysgjerrig på hvilken frihet dere er redde for å miste? Jeg er mest nysgjerrig på de som har passert 30 og er i fast jobb.

Må ta denne også. Jeg har passert 30, har fast jobb, men det er også en jobb som gir meg kjipe arbeidstider i tillegg til mye fri. Jeg kan sove hele dagen, pakke kofferten og reise i friperioder, men jeg jobber altså mye for å få det til. Det er en god grunn til at de av mine kolleger som får barn slutter når ungen skal i barnehage.

[Zzyzx]

Mest sannsynlig fordi du ikke har møtt "Mr. Right". Det er da klokken begynner å tikke...

Bullshit.

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig fordi du ikke har møtt "Mr. Right". Det er da klokken begynner å tikke...

det er da vel ikke sikkert mr.right vil ha barn heller? dette synes jeg blir å tolke det inn i det vante mønsteret, om at man jo MÅ ønske seg barn med den rette.. Det er ikke slik for alle. Den klokken som "tikker" kan like gjerne være en tikkende bombe av kjedsomhet, søken etter en mening man ikke finner på egen hånd, forventninger fra andre osv.

Anonym poster: 1298e2c8d90cd05bd6ffaf76168aaea0

[AnonymBruker]

Dette med barn/ikke barn er en type "catch 22" situasjon. Man kan ikke si at man ikke liker eller vil ha kjøttkaker hvis man aldri har smakt kjøttkaker. Men, å få barn er jo noe helt annet enn å smake på mat...

Jeg har full forståelse for at folk som er traumatiserte eller syke tar et valg om ikke å få barn, men for de av dere som "bare ikke har lyst" tør jeg påstå at dere ikke vet hva dere snakker om. Og den viten får dere ikke før dere får barn.

Det er nå en gang slik at vi er programmert til å formere oss, og jeg nekter å tro på enkelte som hevder å ikke høre at den biologiske klokken tikker. Jeg tør påstå at hvis man kunne opplevd en slags "preview" av hva det vil si å ha egne barn, så ville en del av dere ombestemt dere på flekken.

Misforstå meg rett, jeg har full respekt for folks valg, men det betyr ikke at jeg ikke kan stille meg spørrende til grunnlaget for de valg som er tatt.

Du kan selvsagt påstå akkurat hva du vil, men du tar feil. Det finnes de av oss som i godt voksen alder vet utmerket godt at vi ikke vil ha barn, og det er ikke en "fjortisgreie" som en annen nevner. Man trenger faktisk heller ikke å prøve ut ting for å vite at man ikke vil. Skulle man virkelig testet ut å få et par barn før man bestemmer seg for om man liker dem eller ei? Litt sent å angre da. Og ja, det finnes folk som angrer og aldri burde blitt foreldre, selv om det er et enormt tabu.

Du skriver du har full respekt for folks valg, men innlegget ditt oser av det motsatte. Dessverre er holdningene dine ganske vanlige.

Anonym poster: 141a987c138f70e66d83e609ea4c1cb5

[AnonymBruker]

Jeg har ingen problem med at folk ikke ønsker seg barn, da jeg var 30 hadde jeg ikke tenkt tanken engang...

Jeg har selv to barn og veldig fornøyd med det, jeg synes ikke jeg ofrer noe, men får masse tilbake.

Det jeg lurer på er de som sier at de er redde for å miste friheten; når du er over 30 og i fast jobb kan de fleste uansett ikke sove hele dagen eller bare pakke kofferten og reise verden rundt. Jeg er litt nysgjerrig på hvilken frihet dere er redde for å miste? Jeg er mest nysgjerrig på de som har passert 30 og er i fast jobb.

Jeg er 31 og i fast jobb. Hvilken frihet?!? Jeg kan gjøre absolutt hva jeg vil fra jeg kommer hjem fra jobb til jeg skal opp igjen dagen etter for å gå på jobb, f.eks. Jeg må ikke hjem til unger rett etter jobb, jeg kan bestemme meg der og da for å gå ut og spise, shoppe, trene, besøke venner, hva som helst. Jeg må ikke være hjemme og passe barn om kveldene. Jeg kan igjen gjøre hva jeg vil. Jeg har full frihet til å sitte på ræven i sofaen hele kvelden, jeg må ikke kjøre og hente noen til trening, jeg må ikke snakke med en levende sjel, jeg må ikke høre på unger som krangler eller stoppe dem fra å klore og bite hverandre.

Jeg kan sove så lenge jeg vil når jeg har fri. I helgene kan jeg sove vekk hele pokkers dagen om det så passer meg, i stedet for å bli vekket grytidlig av hylende unger, eller måtte stå opp kl halv 6 for å kjøre jentungen på håndballcup i gokk, og så måtte tilbringe dagen med å se på en sport som interesserer meg midt i ræven, og som i tillegg blir dårlig utført, mens jeg risikerer å måtte småprate med andre foreldre, som jeg gjerne ikke har noe som helst ønske om å sosialisere med.

Jeg kan lage akkurat den maten jeg vil, og bare til meg. Jeg må ikke ta hensyn til én unge som nekter å spise krydret mat, og en annen som nekter spise fisk, mens jeg selv helst har lyst på sterkt krydret fisk.

Jeg kan reise på ferie omtrent når jeg vil, hvor jeg vil. Jeg har 5 ukers ferie, og jeg kan ta den ut akkurat når det måtte passe meg, uten å tenke på ting som skoleferier. Jeg slipper betale en formue for å ha med meg barn. Jeg kan reise til barneuvennlige steder. Jeg kan tilbringe en hel dag på et museum som ville drevet barn til vanvidd av kjedsomhet. Jeg kan være ute hele natten om jeg vil. Jeg kan gå på tindevandring som er alt for krevende til at unger hadde kunnet være med.

Altså, listen bare fortsetter og fortsetter...

Anonym poster: dd6e1d0adf196fe31dedc56790df934e

[Gjest gurimalla]

Jeg er 31 og i fast jobb. Hvilken frihet?!? Jeg kan gjøre absolutt hva jeg vil fra jeg kommer hjem fra jobb til jeg skal opp igjen dagen etter for å gå på jobb, f.eks. Jeg må ikke hjem til unger rett etter jobb, jeg kan bestemme meg der og da for å gå ut og spise, shoppe, trene, besøke venner, hva som helst. Jeg må ikke være hjemme og passe barn om kveldene. Jeg kan igjen gjøre hva jeg vil. Jeg har full frihet til å sitte på ræven i sofaen hele kvelden, jeg må ikke kjøre og hente noen til trening, jeg må ikke snakke med en levende sjel, jeg må ikke høre på unger som krangler eller stoppe dem fra å klore og bite hverandre.

Jeg kan sove så lenge jeg vil når jeg har fri. I helgene kan jeg sove vekk hele pokkers dagen om det så passer meg, i stedet for å bli vekket grytidlig av hylende unger, eller måtte stå opp kl halv 6 for å kjøre jentungen på håndballcup i gokk, og så måtte tilbringe dagen med å se på en sport som interesserer meg midt i ræven, og som i tillegg blir dårlig utført, mens jeg risikerer å måtte småprate med andre foreldre, som jeg gjerne ikke har noe som helst ønske om å sosialisere med.

Jeg kan lage akkurat den maten jeg vil, og bare til meg. Jeg må ikke ta hensyn til én unge som nekter å spise krydret mat, og en annen som nekter spise fisk, mens jeg selv helst har lyst på sterkt krydret fisk.

Jeg kan reise på ferie omtrent når jeg vil, hvor jeg vil. Jeg har 5 ukers ferie, og jeg kan ta den ut akkurat når det måtte passe meg, uten å tenke på ting som skoleferier. Jeg slipper betale en formue for å ha med meg barn. Jeg kan reise til barneuvennlige steder. Jeg kan tilbringe en hel dag på et museum som ville drevet barn til vanvidd av kjedsomhet. Jeg kan være ute hele natten om jeg vil. Jeg kan gå på tindevandring som er alt for krevende til at unger hadde kunnet være med.

Altså, listen bare fortsetter og fortsetter...

Anonym poster: dd6e1d0adf196fe31dedc56790df934e

Takk for svar!

Det var jo akkurat slik jeg hadde det før jeg fikk barn, i noen debatter (ikke denne) har jeg fått inntrykk av at friheten var så uendelig mye mer, og det forsto jeg ikke helt.

[cilja]

Du kan selvsagt påstå akkurat hva du vil, men du tar feil. Det finnes de av oss som i godt voksen alder vet utmerket godt at vi ikke vil ha barn, og det er ikke en "fjortisgreie" som en annen nevner. Man trenger faktisk heller ikke å prøve ut ting for å vite at man ikke vil. Skulle man virkelig testet ut å få et par barn før man bestemmer seg for om man liker dem eller ei? Litt sent å angre da. Og ja, det finnes folk som angrer og aldri burde blitt foreldre, selv om det er et enormt tabu.

Du skriver du har full respekt for folks valg, men innlegget ditt oser av det motsatte. Dessverre er holdningene dine ganske vanlige.

Anonym poster: 141a987c138f70e66d83e609ea4c1cb5

Jeg er fullt klar over at voksne folk tar valget om ikke å få barn. Jeg er også fullt klar over at mange får barn når de endelig møter "Mr. Right" når de er 39 og så får barn relativt sent i livet...

[Gjest Cuntzilla]

Takk for svar!

Det var jo akkurat slik jeg hadde det før jeg fikk barn, i noen debatter (ikke denne) har jeg fått inntrykk av at friheten var så uendelig mye mer, og det forsto jeg ikke helt.

Kanskje den betyr uendelig mye mer for andre enn den gjør for deg.

[Ryvre]

Kan dere ikke ta med alder også, interessant å se om det er godt voksne eller om det er en "fjortis" greie som kommer til å gå over.

Anonym poster: 350326e74f94484fe10418927ff3267a

Jeg er 33 år, så absolutt ingen fjortisgreie

[cilja]

Bullshit.

Nei, ikke i det hele tatt. Dokumentarserien "The Human Body" med Dr. Robert Winston konstaterer at forskning viser at "lysten på barn" melder seg for alvor når man er i en passende alder og man har en passende partner. Som regel. Men så har man da enkelte som velger ikke å få barn.

[Gjest Quake]

Mest sannsynlig fordi du ikke har møtt "Mr. Right". Det er da klokken begynner å tikke...

Ouch, tror ikke du kunne kommet med en større drittsekk kommentar enn det der.

[AnonymBruker]

Jeg er 36, så det er heller ingen fjortisgreie.

Anonym poster: cf11914cb52249801ac06945367b441e

[AnonymBruker]

Jeg er fullt klar over at voksne folk tar valget om ikke å få barn. Jeg er også fullt klar over at mange får barn når de endelig møter "Mr. Right" når de er 39 og så får barn relativt sent i livet...

Og noen møter mr right som 20-åring, og lever lykkelig barnløs med ham 20 år senere

Anonym poster: 141a987c138f70e66d83e609ea4c1cb5

[Gjest gurimalla]

Kanskje den betyr uendelig mye mer for andre enn den gjør for deg.

Kanskje gjør den det, og kanskje er du ikke så ufri som enkelte tror når du får barn? Kanskje forandres instillingen til noen når de får barn, kanskje det som var viktig før ikke blir så viktig lenger, det handler delvis om tilpasningsevne.

Jeg tror ikke at man må ha barn for å være lykkelig og er egentlig ikke enig med TS for jeg kjenner flere barnløse, hyggelige og langt fra sære (på en negativ måte) personer :-)

[cilja]

Ouch, tror ikke du kunne kommet med en større drittsekk kommentar enn det der.

Ja, det er fort gjort å fornærme noen her på KG.. Men det kan jeg leve med. Jeg er på ingen måte noe bedre menneske enn noen andre, men dette med "å ikke vil ha barn" er et interessant tema. Jeg var også en av dem som ikke syntes så mye om barn, aldri hadde hatt noe utpreget ønske om å få barn, men så møtte jeg da Mr. Right, og barn ble det mest naturlige i verden. Jeg var 26 da jeg fikk barn og er nå 34.

[cilja]

Og noen møter mr right som 20-åring, og lever lykkelig barnløs med ham 20 år senere

Anonym poster: 141a987c138f70e66d83e609ea4c1cb5

Ja, men de er unntaket. Ikke galt, men unntaket, og det er jo interessant å høre hvordan folk som er unntaket har tenkt og tenker.

[skreppamedleppa]

Kan dere ikke ta med alder også, interessant å se om det er godt voksne eller om det er en "fjortis" greie som kommer til å gå over.

Anonym poster: 350326e74f94484fe10418927ff3267a

Jeg er 27 og tanke gangen min er nett den samme ang disse tingene som da jeg var fjortis. Men nå har jeg en kjekk samboer og er mye mer trygg på hva jeg vil og ikke vil med livet mitt.

Det er nå en gang slik at vi er programmert til å formere oss, og jeg nekter å tro på enkelte som hevder å ikke høre at den biologiske klokken tikker. Jeg tør påstå at hvis man kunne opplevd en slags "preview" av hva det vil si å ha egne barn, så ville en del av dere ombestemt dere på flekken.

Misforstå meg rett, jeg har full respekt for folks valg, men det betyr ikke at jeg ikke kan stille meg spørrende til grunnlaget for de valg som er tatt.

Du sier du har forståelse for at andre tar andre valg enn deg for så å si at vi som ikke ønsker oss barn har hørt den biologiske klokken tikke, og viss vi ikke har det så har vi ikke møtt "Mr. Right".

Med andre ord du har 0 forståelse og egentlig ganske liten respekt for andres valg. Du sier at jeg ville ombestemt meg viss jeg ville fått en "preview" av hva som ventet meg. Så merkelig at du vet det, at du kjenner meg, mitt liv mine følelser bedre enn meg.

Jeg har ingen problem med at folk ikke ønsker seg barn, da jeg var 30 hadde jeg ikke tenkt tanken engang...

Jeg har selv to barn og veldig fornøyd med det, jeg synes ikke jeg ofrer noe, men får masse tilbake.

Det jeg lurer på er de som sier at de er redde for å miste friheten; når du er over 30 og i fast jobb kan de fleste uansett ikke sove hele dagen eller bare pakke kofferten og reise verden rundt. Jeg er litt nysgjerrig på hvilken frihet dere er redde for å miste? Jeg er mest nysgjerrig på de som har passert 30 og er i fast jobb.

Jeg er ikke passert 30 tallet enda, men nærmer meg vel egentlig. Jeg har fast jobb, men med gode fleksitider, jeg kan sove lenge i helgene, slippe å planlegge ting med tanke på barn og barnevakt, det er faktisk ganske mange ting man kan gjøre uten barn kontra med barn og selvsagt gjelder det andre veien og men jeg liker livet mitt nå, så enkelt er det.

Mest sannsynlig fordi du ikke har møtt "Mr. Right". Det er da klokken begynner å tikke...

ye right...

Har som sagt en kjempe flott Mr. Right ved min side, som heller ikke ønsker barn og er sterilisert, han kontra barn, velger selvsagt "Mr. Right" over barn jeg overhode ikke vil ha.