Kunne du vært sammen med en over gjennomsnittet sosial/populær person?

[Katniss]

Absolutt ikke. Men så er jeg introvert og faller for stille, rolige, litt nerdete menn.

[KaDust]

Telles det når mannen er svært populær, alle liker han og vil henge med han hele tiden, men mannen selv er veldig rolig?

For en sånn en er jeg sammen med, og når vi prøver å ha en stille helg hjemme blir vi begge små-irritert over alle som ringer og vil finne på noe.

----------------

Uansett, om han hadde vært hypersosial og hadde måtte være med noen hele tiden og vært med 10923482309 folk på en gang så hadde jeg ikke klart det pga sosiale angsten min.

[AnonymBruker]

De mennene jeg har vært sammen med har alle hatt en stor omgangskrets, på facebook er de fleste ikke, men det har gått bra.

Et problem er forventningspresset jeg har opplevet, nå er jeg blitt vant til det, men det var et problem for meg å måtte forholde meg til så mange nye på engang. Da fikk jeg omtrent sosial angst, men det gikk bra. Jeg forholder meg til prinsippet, hvis han liker sine venner, da er det garantert at de har gode kvaliteter, og samme om de liker meg eller ikke.

Jeg har heldigvis innsett at jeg ikke er et midtpunkt som alle legger merke til og at det meste går bra.

Anonym poster: d83934e6cd84a3bf37acc642642ad0f3

[AnonymBruker]

Var sammen med en slik jente.

Tok en opptelling og hun hadde 50 nære venner hvor nære venner er personer hun kan si alt til. På listen over venner kom vi til 200. Hun har null interesse av å tilbringe tid med bare en person, det må være fler og det må skje noe. Ute på byen både på fredager og lørdager.

Men det var jeg som ble dumpa, jeg hadde ikke nok egne venner hun kunne sosialisere med.

Anonym poster: 2ee5747c6d51087855da1fbad6258e6d

[Gjest Gjest]

tvilsomt jeg hadde orka det. jeg liker litt stillhet rundt meg og hadde ikke orka det uendelige kjaset og maset og til stadighet ha besøk av folk.

jeg har ALLTID min tlf på lydløs og det er det en grunn til

[Miah]

Nei, det hadde jeg ikke klart. Men for meg handler det egentlig ikke så mye om at det alltid hadde vært folk som ville ha gjort noe, men mer om at det er så utrolig stress og komplisert å måtte lære å kjenne en drøss med nye mennesker.

[Ragnarokr]

Hadde aldri klart det pga sosial angst, og trives godt alene og med veldig få mennesker rundt meg. Heldigvis har jeg en kjæreste som er veldig lik meg der Men nå faller jeg aldri for de typiske populære guttene...Virker bare utrolig slitsomt å aldri få være i fred med kjæresten sin, alltid mennesker rundt osv. Hadde ikke jeg klart nei...

[AnonymBruker]

En av de jeg har vært mest forelska i er en sånn person. Jeg er glad vi aldri hadde noe langvarig forhold, sånn i ettertid. Der og da ville jeg gjerne, men var for uerfaren til å se hvor dårlig match vi var. Heldigvis hadde vel han litt mer vett Flott fyr, men absolutt ikke en som ville hatt det bra sammen med meg, og omvendt.

Min ekssamboer er nok over snittet sosial, uten å være "ekstrem". Han stakk gjerne innom venner nesten hver kveld, og når han bor alene er det knapt en dag han enten ikke er hos venner eller har besøk. Det ble endel konflikt av det, litt fordi det opplevdes for meg som at han ikke gadd prioritere meg (en del av sannheten). Mulig jeg ville taklet det annerledes om vi hadde hatt mer felles venner, han hadde bidratt med for eksempel å lage middag til gjester (litt rart at det alltid falt på meg) og ikke minst om forholdet oss i mellom hadde vært tryggere, at vi hadde brukt mer tid og oppmerksomhet på hverandre også.

Er litt spent når jeg møter nye menn nå, for jeg kan godt falle for utstrålingen og energien endel utadvente mennesker har. Men jeg passer antagelig best sammen med en passe innadvent person som ikke trenger å være sosial så og si hver dag. Er uansett noe jeg har blitt bevisst på, slik at vi kan ha det oppe til diskusjon tidlig i et forhold.

Anonym poster: 81be9cc7ca75e4d2e3cd813f64c7d824