Hvordan konfrontere venninne som tyter altfor mye?

[AnonymBruker]

Sorry at dette ble langt, var visst mye som måtte ut her....

Spol ned til slutten hvis du ikke orker lese alt.

Har et kinkig problem... Normalt sett er jeg ikke den som er mest konfliktsky, men denne situasjonen her aner jeg ikke hvordan jeg skal gripe fatt i uten at det blir totalt krise på alle bauger og kanter....

Saken er at min beste venninne er ei skravlebøtte av uante dimensjoner! Jeg har snakketøyet godt i stand jeg også, men er rene tause birgitte i forhold til min ekstreme venninne.

Det er ikke nødvendigvis HVA hun snakker om som er så gale, det er ikke slik at det er ondsinnet sladder eller fokusert om kun ett tema (som de som bare snakker om ungene sine, jobben sin, sykdom etc), men det er det at hun bruker noe så inni helvete mange ord på det!!! Og at det er ørten avsporinger hele veien som gjør at det hun sikkert prøver å få frem, drukner i en konstant flom av ord!

Hun har dessverre også en lei tendens til å fortelle de samme tingene flere ganger, og det er egentlig ikke nå før i det siste at hun faktisk har lært seg at noen ganger er det greit å stoppe ved "ja, du fortalte det". Og det er da kun fordi jeg faktisk ble så lei at jeg så meg nødt til å avbryte når slikt skjedde, nesten i "ja, jeg har HØRT det, hehe". Dette er da når det kommer til lange avhandlinger om krangler, familieforhold eller lignende, selvsagt ikke småsaker.

Dessuten synes jeg ofte hun er så uhøflig når det kommer til skravlingen sin. Det kan være å føre lange samtaler mens det er andre mennesker i rommet, eller å liksom "multitaske" ved å prate med meg i telefonen samtidig og stadig avbryte for å svare/snakke med samboeren sin. Noen ganger faller hun til og med helt ut av samtalen, eller bare er fraværende, og så skjønner du at det er fordi det skjedde noe spennende på TV!!! Det der blir jeg bare gæern av!

I dag ble jeg helt matt, og måtte faktisk bare legge på med henne i telefonen! Jeg ringte henne, og først lot hun meg bare vente på linjen mens hun snakket ferdig med noen andre, vet ikke hvor lenge, men rakk da å gå 60-70 meter.

Så fortonet de neste ca 20 minuttene seg omtrent slik (sjekket tiden etterpå, for å se om jeg overdrev for meg selv):

1-2 min, hun forteller om sitt

Jeg prøver å fortelle noe da hun var ferdig, må faktisk avbryte før hun begynner på nytt tema for å komme til.

1-3 minutter diaglog om tema jeg tok opp, ca jevnbyrdig samtale, frem til det blir vridd over på noe i hennes liv igjen.

Det neste kvarteret forteller hun om mer eller mindre nye/interessante ting, alt fra hvordan hun reagerte da hun så noe på tv, til en ulykke som hadde vært, til noe med familie osv. Mine innspill begrenser seg stort sett til "å?", "javel" og "nei, kan jo ikke det".

Så spør hun meg om noe, jeg svarer ja, og hun er på'n igjen med sitt eget...

Det som irriterte meg mest da, er at frem til nå har hun vært på minst 4-5 temaer som dreier seg rundt hennes hverdag. Og hun hadde ikke spurt en dritt om min hverdag.

Og det har skjedd litt ting i mitt liv den siste uken, la oss si at jeg tok eksamen i går, og har slitt med denne i en uke. Spørsmålet hun gir meg er, "er du på vei til skolen", jeg svarer "ja", og så fortsatte hun bare på "jeg skal jo ha eksamen snart, blablabla".

Uten å så mye som spørre hvordan det gikk på min, som attpåtil var ganske mye større og mer alvorlig enn hennes...

Da fikk jeg bare nok, og fant på en unnskyldning om at jeg måtte legge på...

Så, til dilemmaet... Hvordan i all verden presenterer jeg dette for henne? At hun må roe kjabben LITTEGRANNE, og kanskje tenke litt på hvor mye hun inviterer/slipper andre til i samtalen?

Nå er det blitt slik at jeg ofte ignorerer samtaler fra henne osv, og det er jo ikke helt riktig det heller. Hun er bestevenninnen min, så jeg må jo ta det opp med henne...

Er redd for hvordan hun vil ta det, da hun a) ikke er veldig flink til å ta til seg kritikk, hvertfall ikke der og da. Og b) jeg antar at noen en eller annen gang MÅ ha tatt opp dette med henne, og jeg vet selv at det kan være nesten verre å få påpekt feil man er klar over, enn feil man ikke vet om selv.

Noen tips, råd, innspill?

Anonym poster: 806ca4efb6b20caafd6717294657c6de

[Armitage]

Høres ut som hun sliter med konsentrasjonen. Dette minner meg litt om min samboer som har ADHD. Han avbryter mye. Snakker som en foss. Glemmer at han har sagt ting før. Repeterer ting.

Dette er noe som må trenes opp. Jeg har ihvertfall lært meg å si ifra pent at han ikke skal avbryte når jeg snakker.

[AnonymBruker]

Høres ut som hun sliter med konsentrasjonen. Dette minner meg litt om min samboer som har ADHD. Han avbryter mye. Snakker som en foss. Glemmer at han har sagt ting før. Repeterer ting.

Dette er noe som må trenes opp. Jeg har ihvertfall lært meg å si ifra pent at han ikke skal avbryte når jeg snakker.

Hmmm... Nja... Er veldig, veldig sikker på at det ikke er saken her.

Og hadde det enda vært en diagnose, så hadde det jo vært lettere å både finne seg i det, og si ifra.

Anonym poster: 806ca4efb6b20caafd6717294657c6de

[AnonymBruker]

Det må da være noen flere som kan ha innspill å komme med....?

Anonym poster: 806ca4efb6b20caafd6717294657c6de

[Gjest Sobril]

Vis henne tråden...

[Eudyptula]

Jeg tenkte også først konsentrasjonsvansker, men hvis du er sikker på at det ikke er noe slikt, så lar vi den ligge.

Du sier det er bestevenninnen din. Da tenker jeg at hun ikke kan være like selvsentrert hele tiden, for da hadde vel ikke du fått så mye ut av det vennskapet? Hvis du vil fortsette dette vennskapet, må du, som du sier, ta det opp med henne. Hvordan, er det ikke lett å svare på, du kjenner henne jo bedre enn oss her på KG.

Hva med å være litt direkte, og si til henne at hun prater så mye at det er vanskelig å forholde seg til? Si klart ifra at du legger på eller går dersom hun avbryter for å snakke med andre eller se på tv. Prat mer om deg og ditt, og si fra hvis hun avbryter deg.