Competition mellom kvinner..

[Gjest gjest]

er kvinner veldig konkurrerende mot hverandre og hvorfor?

kan det være at media/reklame er med og påvirker dette?

jeg har inntrykk av at damer kan være rimelig bitchy mot hverandre og de konkurrerer om hvem som er penest, flinkest, beste mødre osv.. tar jeg feil?

[Gjest Tine]

Jeg føler ikke at jeg konkurrerer med noen.

[Majott]

Ikke jeg heller.

[Gjest gjest]

jeg mente ikke at alle gjør det, men mange gjør set garantert:)

[waco]

Bare se her, nå konkurrer dem om og ikke være sånn.

[AnonymBruker]

jeg er trygg på hvem jeg er,hva jeg er flink til og jeg er også fullstendig klar over hva jeg ikke er like flink til.

jeg har mine egenskaper andre har andre egenskaper. så jeg føler ikke for å måtte konkurrere om min plass i livet eller en vennegjeng.

det er nok flere som må gjøre det men min tanke er de er utrygge på seg selv om at de tenker vel at noen truer plassen deres i en venne gjeng eller andre steder.

Anonym poster: 51f4e267c4f349fec6c25f85e3a25f1d

[waco]

det er nok flere som må gjøre det men min tanke er de er utrygge på seg selv om at de tenker vel at noen truer plassen deres i en venne gjeng eller andre steder.

Anonym poster: 51f4e267c4f349fec6c25f85e3a25f1d

Hvordan hånderer man sånt da? utfrysninger og mobbing er jo vanlig. Den fineste form for mobbing synes jeg er ignorasjon og utestengelser, slike usynlige ting man ikke kan sette fingeren på.

Det teiteste av alt må vel være og ikke gjøre noe når noen truer plassen din, og vips er du omplassert av gruppa og plutselig får du helt andre arbeidsoppgaver bare fordi du ikke fulgte med eller ville være en del av det motbydelige sosiale rollespillet.

[Majott]

Bare se her, nå konkurrer dem om og ikke være sånn.

Ærlig talt, jeg opplever ikke sånt. Mulig det er fordi jeg er gammel nok til å unngå sånt? Dvs mine venner er også gamle nok til å sette pris på hverandre uten konkurranse. Og hva er det egentlig vi skal konkurrere om?

Endret 27. juni 2012 av Majott

[Gjest Tine]

Jeg kan huske at slike ting som gjest og waco beskriver foregikk da vi var fjortiser, men jeg har ikke sett noe til det etter at vi ble voksne. Mulig vi omgås forskjellige mennesker.

[Gjest Lisbeth Salander]

Ja, jeg ser definitivt hva du mener, men personlig er ikke jeg med på den konkurransen what so ever. De får holde på og slite hverandre ut, så koser jeg meg og er fornøyd med det jeg har :gjeiper:

[AnonymBruker]

Jeg har to venninner som konkurerte mye før, og som kanskje gjør det til en viss grad fortsatt. Om alt fra karakterer og til at de flørter om kapp med samme fyren på byen.

Nå er vi litt mer voksne, og begge to har type, men jeg merker det litt fortsatt. Når jeg er sammen med de begge så er det om å gjøre å ha den mest fantastiske kjæresten osv.

Jeg har sikkert vært sånn et par ganger selv, men tror det er heller sjeldent. Da er det isåfall veldig ubevisst.

Anonym poster: 375f80af7b3c97ca721cf6c06fa0f322

[AnonymBruker]

Hvordan hånderer man sånt da? utfrysninger og mobbing er jo vanlig. Den fineste form for mobbing synes jeg er ignorasjon og utestengelser, slike usynlige ting man ikke kan sette fingeren på.

Det teiteste av alt må vel være og ikke gjøre noe når noen truer plassen din, og vips er du omplassert av gruppa og plutselig får du helt andre arbeidsoppgaver bare fordi du ikke fulgte med eller ville være en del av det motbydelige sosiale rollespillet.

jeg vet at ingen kan ta plassen min hverken på jobb eller andre steder. jeg er såpass trygg på meg selv at jeg ikke har noe følelse av at jeg må fryse ut noen eller gjøre noe annet.

når det gjelder arbeids oppgavene så er jeg nestleder og sjefen liker meg særdeles godt. jeg liker at ansatte er flinke og gode i sitt arbeid. om noen hadde klart å ta seg av flere av mine oppgaver så jeg kunne ta på meg nye oppgaver. å få tid til mer kontorarbeid og flere møter hadde det vært kjempe flott.

Anonym poster: 51f4e267c4f349fec6c25f85e3a25f1d

[AnonymBruker]

Jeg føler det er mye konkurranse i min verden i alle fall... Men det kan ha noe med at jeg er ung og har litt lav selvtillit.

Anonym poster: 19f8de13fa68e094ac4da598e43cb032

[Gjest "gjest"]

Jo, det er er en konkurranse der ute mellom damer. Det er derfor vi pynter oss; for å signalisere til jevnaldrende og yngre damer at vi har ikke gitt opp. Du får ikke kalle meg gamlemor riktig enda.

[AnonymBruker]

jeg vet at ingen kan ta plassen min hverken på jobb eller andre steder. jeg er såpass trygg på meg selv at jeg ikke har noe følelse av at jeg må fryse ut noen eller gjøre noe annet.

når det gjelder arbeids oppgavene så er jeg nestleder og sjefen liker meg særdeles godt. jeg liker at ansatte er flinke og gode i sitt arbeid. om noen hadde klart å ta seg av flere av mine oppgaver så jeg kunne ta på meg nye oppgaver. å få tid til mer kontorarbeid og flere møter hadde det vært kjempe flott.

Anonym poster: 51f4e267c4f349fec6c25f85e3a25f1d

Da lever du i din egen verden. Såklart noen kan ta plassen din både på jobb og andre steder.

Anonym poster: eaebf0fc3fff7b32a19925fffd634963

[Gjest gjest]

hehe:) så det er ingen konkurranse og misunnelse nei? hva med alle de som er på konstant slankekur og som trener intenst?

[Alvina]

er kvinner veldig konkurrerende mot hverandre og hvorfor?

kan det være at media/reklame er med og påvirker dette?

jeg har inntrykk av at damer kan være rimelig bitchy mot hverandre og de konkurrerer om hvem som er penest, flinkest, beste mødre osv.. tar jeg feil?

Alle kvinner ser ikke på andre damer som konkurrenter, i alle fall ikke de jeg har valgt som venninner og som har valgt meg.

Men kjenner par stykker som jeg prøver å ha minst mulig kontakt med og betrakter de ikke som venninner.

Tror det har mye med hvordan man ble oppdratt å gjøre. Hvis man stadig ble dollet og pyntet opp av sin mor eller andre voksne kvinner og fikk høre hvor søt man var, og gjerne sammenlignet med andre ala; du er den søteste og såå pen du er i den kjolen, ofte gjerne når andre jenter på i omtrent samme aldersgruppe hørte på...vel det kan gjøre et barn til en ungjente som ser på andre som konkurrenter, og tar ikke jentungen et oppgjør med seg selv og det synet av seg selv som hun er blitt påført, fortsetter det inn i voksenlivet, dessverre, og kan utarte seg som utestengelse og sosial mobbing. Jeg tror også at hvor sterkt faren har vært med i bildet med barnet har mye med utfallet å gjøre, men hvis det er to søstre og den ene er interessert i sport og det sammenfaller med farens interesser,mens den andre henger mest med sin mor, da vil den som henger mest med sin mor ha større sjanse for å bli en som må konkurrere, og ikke bare om utseendet og karriere, men også om menn.

Men det er bare noen tanker og ikke en sannhet.

Men det finnes de som både ser på menn og kvinner som konkurrenter, og dette gjelder også menn, men det er mest i yrkeslivet. Vil ikke generalisere, men ofte liker ikke en mann en kvinne som tilsynelatende er mer vellykket i karrieren og på lønnstoppen enn han selv er. Men nå sporet jeg av tråden.

[Gjest "gjest"]

Menn konkurrer med hverandre de også.

[Vulpes]

Jeg konkurrerte kanskje litt før da jeg var i tenårene. Ikke som i at jeg var slem med andre, men jeg følte meg truet av jenter jeg så på som smartere, morsommere eller penere enn meg. Nå tenker jeg ikke særlig sånn lenger, er vel blitt tryggere på meg selv med alderen. Nå synes jeg det er hyggelig å gi jenter komplimenter, og hatt innsett at jeg også er ganske awesome.

[AnonymBruker]

Da lever du i din egen verden. Såklart noen kan ta plassen din både på jobb og andre steder.

Anonym poster: eaebf0fc3fff7b32a19925fffd634963

em nei. noen kan ha samme stilling og om jeg hadde sluttet hadde noen andre fått den. men jeg er likevel den eneste meg.p jeg føler meg ikke truet at noen hadde tatt over stillingen min så lenge jeg jobber der. fordi jeg gjør det meget bra.

Anonym poster: 51f4e267c4f349fec6c25f85e3a25f1d