AnonymBruker Skrevet 26. juni 2012 #1 Del Skrevet 26. juni 2012 Da jeg flyttet til Bergen for å studere for første gang, bodde jeg med venner, men likvel følte jeg meg ensom. Jeg gråt meg i søvne hver natt, og det ble en vane å gjøre dette. Hadde vondt i magen hver dag, og grudde meg for å gå på skolen. Slet så sosialt. .fikk ingen venner. Følte meg utenfor fordi alle så rart på meg og virket lite interessert i å bli kjent med meg. Møtte på gamle kjente, og de virket sure og avvisende mot meg. Hadde vennene mine, da, men de fikk nye venner og kjærester, og hadde mindre tid til meg. Husker alle helgene jeg satt alene ... De 3 årene jeg bodde i bergen kjenner jeg som ensomme, tunge, depressive, vanskelige. Preget av angst og usikkerhet, og å ikke passe inn noe sted. Husker jeg gikk mye alene, og hadde det veldig vondt. Hadde ingen å prate med. Snart glemte vennene mine meg, og jeg bare flyttet. De syns det var rart, men det virket ikke som om de brydde seg så mye. Har bodd hjemme siden ifjor sommer, og har bare jobbet hjemme. Syns det er vanskelig å gå på jobben her også, men sliter meg igjennom dagene. Føler meg veldig ulykkelig. Har det ikke bra hjemme, da stefaren min er psykisk slem mot meg, og moren min later som om hun ikke ser det... Hjelp, noen? Anonym poster: 9e8b13ad9d8823b40466d8ad1e1d0e9d Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 26. juni 2012 #2 Del Skrevet 26. juni 2012 Du virker deprimert ganske enkelt. Og du bør si akkurat det du sier her til fastlegen din. Lykke til! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anciol Skrevet 26. juni 2012 #3 Del Skrevet 26. juni 2012 (endret) Hadde det på samme måten da jeg flyttet til Tromsø for å studere, var ensom selv om jeg etterhvert fikk både mann og barn, nabolaget frøs meg og sønnen vår ut siden vi snakket bergensk, i tillegg ble gutten min frosset ut barnehagen. etter 5 år i Tromsø visnet jeg fullstendig sånn at det var fare for helsen min, da tok mannen min initiativ og skaffet oss leilighet i nabolaget der mamma og pappa bodde så jeg kviknet til da jeg kom til hjemtraktene mine, der ventet mine gamle venner på meg selv om jeg ikke hadde fortjent det.! Tok litt tid før jeg ble frisk igjen, ble sendt på ferie så jeg kunne hvile meg og hente styrke fra naturen! Du burde gå mer ut på byen og møte nye venner, eller ta deg en fin ferie i Europa, og styrke deg der. Men det aller beste er å gå en lang tur hver dag i naturen og ta med tegnesaker og tegne for å få ut følelsene:) Endret 26. juni 2012 av Anciol 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå