Ønsker meg en diagnose

[Vulpes]

Hypokondri er da like mye en sykdom som alt annet, og det er selvsagt er en fordel å få diagnose på for å takle det både psykisk og pratkisk. Og for andres forståelse. Hypokondri kan også gi store fysiske plager og kan passe godt til beskrivelsen trådstarter gir.

Skjønner at du er sår fordi noen idioter ser på ME som en tullesykdom, men du er jo ikke noe bedre selv når du ser ned på hypokondere.

Jeg er ganske sikker på at det ikke kun var et velmenende råd fra din side. Det er dessuten slik jeg ser det lite i førsteinnlegget som peker i den retning av at TS lider av hypokondri.

Det er sabla irriterende å få hypokondri-stempelet slengt etter seg når man er syk, kun fordi legene ikke har funnet ut nøyaktig hva det er ennå. Nok en god grunn til å ville ha en diagnose.

Jeg ser ikke ned på hypokondere, men jeg ser ned på din kommentar.

[AnonymBruker]

Haha, for noen tilbakestående kommentarer. Så klart er det godt å få forståelse fra andre når man er syk! Og da er det utrolig greit å ha en diagnose, slik at man lettere kan forklare andre hvordan man føler seg og hvorfor man ikke kan leve som en normal frisk person/hvorfor man trenger tilrettelegging. Det har ingenting med oppmerksomhetsbehov eller hypokondri å gjøre.

Og det er mange sykdommer som kan oppleves som diffuse når man ikke kan så mye om dem.

Er det virkelig en så "tilbakestående" kommentar og spør litt mer hva denne "diagnosen" går ut på? Jeg ser ikke at det er nevnt noe særlig om det i startinnlegget, og likevel er du klar til å 'dele ut' en diagnose... Det blir litt rart, og det vil sannsynligvis leger plukke opp også.

Nå sier jeg ikke at TS er frisk som en fisk, for det kan ikke jeg vite. Men jeg kan det heller ikke vite hva det er som fortjener noe såpass alvorlig som en 'diagnose' for at TS skal føle seg bedre. Her kan det lønne seg å ha beina planta på jorda når man skal gi konstruktive råd, og ikke kalle litt refleksjon som "tilbakestående"....

Anonym poster: d93ac9f20b4e27e12ecad0ea1e1da43c

[kråkefjas]

Jeg er ganske sikker på at det ikke kun var et velmenende råd fra din side. Det er dessuten slik jeg ser det lite i førsteinnlegget som peker i den retning av at TS lider av hypokondri.

Det er sabla irriterende å få hypokondri-stempelet slengt etter seg når man er syk, kun fordi legene ikke har funnet ut nøyaktig hva det er ennå. Nok en god grunn til å ville ha en diagnose.

Jeg ser ikke ned på hypokondere, men jeg ser ned på din kommentar.

Jeg svarte dette:

Hypokonder kanskje?

Og ja, det kan det kanskje være. Jeg har ikke diagnosert noen.

Når man har gått til lege så lenge uten å finne noe så kan det da være lurt å sjekke ut om man lider av hypokondri. Om ikke annet enn for å utelukke det. For man kan ikke vite det selv. Og hypokondri kan også gi store fysiske plager. Man er sliten osv. Jeg ser ikke hvorfor det er noe verre å foreslå det enn noe annet.

Jeg tror det er du som har fordommer mot hypokondere, og tenkte at jeg automatisk delte dem.

For som sagt, hypokondri er en diagnose like god som noen.

Endret 25. juni 2012 av kråkefjas

[Vulpes]

Er det virkelig en så "tilbakestående" kommentar og spør litt mer hva denne "diagnosen" går ut på? Jeg ser ikke at det er nevnt noe særlig om det i startinnlegget, og likevel er du klar til å 'dele ut' en diagnose... Det blir litt rart, og det vil sannsynligvis leger plukke opp også.

Nå sier jeg ikke at TS er frisk som en fisk, for det kan ikke jeg vite. Men jeg kan det heller ikke vite hva det er som fortjener noe såpass alvorlig som en 'diagnose' for at TS skal føle seg bedre. Her kan det lønne seg å ha beina planta på jorda når man skal gi konstruktive råd, og ikke kalle litt refleksjon som "tilbakestående"....

Anonym poster: d93ac9f20b4e27e12ecad0ea1e1da43c

I mine øyne er det helt greit å være litt nysgjerrig på hva som spesifikt feiler TS, selv om det egentlig ikke er temaet for diskusjonen - så lenge man spør på en helt åpen og høflig måte.

Det jeg derimot reagerte på i ditt innlegg var hintingen om at TS kun er ute etter aksept (noe som forøvrig i så fall er helt normalt og forståelig), og slengkommentaren som hintet tydelig frempå om at TS kun vil ha en diagnose for å kunne fortelle det til andre (ergo hun feiler ikke noe, kun behov for oppmerksomhet osv.), og at hun ikke kjemper for å bli bedre. Sånt sier man ikke.

Jeg svarte dette:

Og ja, det kan det kanskje være. Jeg har ikke diagnosert noen.

Når man har gått til lege så lenge uten å finne noe så kan det da være lurt å sjekke ut om man lider av hypokondri. Om ikke annet enn for å utelukke det. For man kan ikke vite det selv. Og hypokondri kan også gi store fysiske plager. Man er sliten osv. Jeg ser ikke hvorfor det er noe verre å foreslå det enn noe annet.

Jeg tror det er du som har fordommer mot hypokondere, og tenkte at jeg automatisk delte dem.

For som sagt, hypokondri er en diagnose like god som noen.

Jeg håper virkelig du forstår hvorfor mange reagerer negativt på en sånn kommentar. Det hjelper ikke at du etterpå forklarer deg med at det var velmenende og konstruktivt. Det er en ubehagelig undertone i slike kommentarer, og det er ikke greit. Dessuten har vel ikke TS spurt etter tips om hva som kan feile henne?

Siterte du forresten feil nå, eller har du svart i tråden både som AB og med ditt nick?

[AnonymBruker]

Var du TS?

Hvis du har vært på klinikk for alle på Majorstuen, så er du vel antakeligvis utredet for BPPV. De har god kompetanse på området.

Nei jeg er ike TS

MEn jeg har hatt fastlege der ja, og de tok en del tester på meg, feks ved å ha vann i øret. Og rommet snurret...øynene mine gikk i sikk-sakk som beskrevet for denne sykdomen.

Men jeg ble nok ikke utredet for BPPV, legen sa ihvertfall ikke noe om dette. Jeg har uansett ikke lengre disse symptomene som står på BPPV wikipedia siden, men jeg er mye trøtt og sliten. Følsom for lys, og har dårlig balanse. Makter feks ikke å se inn i et akvarium! Men jeg har ikke sånne vertigo anfall lengre, heldigvis.

Anonym poster: b2691f0ccf5e4b9744518486c46d6aa9

[kråkefjas]

Jeg håper virkelig du forstår hvorfor mange reagerer negativt på en sånn kommentar. Det hjelper ikke at du etterpå forklarer deg med at det var velmenende og konstruktivt. Det er en ubehagelig undertone i slike kommentarer, og det er ikke greit. Dessuten har vel ikke TS spurt etter tips om hva som kan feile henne?

Siterte du forresten feil nå, eller har du svart i tråden både som AB og med ditt nick?

At fordomsfulle folk reagerer er ikke mitt problem. Tror du det er noe kult for hypokondere at sykdommen deres er synonymt med latterliggjøring for deg og andre? Jeg trodde verden hadde kommet lengre. Hypokondri er altså en diagnose med store psykiske og fysiske plager.

Jeg siterte ikke feil, jeg mente at mitt svar var et svar til AB. Ikke til TS. Ikke at det har så stor praktisk betydning, men det var altså ikke noen stempling av TS. Bare et svar på det AB lurte på.

Jeg skriver selvsagt ikke som anonym.

[Vulpes]

At fordomsfulle folk reagerer er ikke mitt problem. Tror du det er noe kult for hypokondere at sykdommen deres er synonymt med latterliggjøring for deg og andre? Jeg trodde verden hadde kommet lengre. Hypokondri er altså en diagnose med store psykiske og fysiske plager.

Jeg siterte ikke feil, jeg mente at mitt svar var et svar til AB. Ikke til TS. Ikke at det har så stor praktisk betydning, men det var altså ikke noen stempling av TS. Bare et svar på det AB lurte på.

Jeg skriver selvsagt ikke som anonym.

Dette blir bare for dumt, og selv om det er sabla irriterende når andre folk legger ord i munnen på deg tror jeg egentlig du ser det selv - men at du kanskje bare kverulerer for å kverulere?

Hvis du sliter med dårlig helse og får kommentarer om at du kanskje er hypokonder er det klart man reagerer negativt. Ikke fordi man mener å rakke ned på hypokondri, men fordi det ikke er noen hyggelig følelse at andre går rundt og grubler over at du kanskje ikke er syk slik du føler at du er, men "kun innbiller deg det". Det er jo tross alt det de aller fleste som kommer med hypokonder-bemerkninger mener. Det er en type "skjerp deg"-kommentar.

Hvis du ikke finnes enig i noe av det jeg skrev her vet jeg ikke om vi kommer videre, for da er vi litt for grunnleggende uenige og leser kommentarer veldig forskjellig.

[kråkefjas]

Dette blir bare for dumt, og selv om det er sabla irriterende når andre folk legger ord i munnen på deg tror jeg egentlig du ser det selv - men at du kanskje bare kverulerer for å kverulere?

Å bli misforstått er noe av det verste jeg vet. Så nei, jeg gjør det ikke for å kverulere. Har jeg noen gang skrevet tull på kropp og helse-forumet? Nei, nettopp.

Hvis du sliter med dårlig helse og får kommentarer om at du kanskje er hypokonder er det klart man reagerer negativt. Ikke fordi man mener å rakke ned på hypokondri, men fordi det ikke er noen hyggelig følelse at andre går rundt og grubler over at du kanskje ikke er syk slik du føler at du er, men "kun innbiller deg det". Det er jo tross alt det de aller fleste som kommer med hypokonder-bemerkninger mener. Det er en type "skjerp deg"-kommentar.

Ok, det mener altså ikke jeg. Tolker du påstander om depresjon f.eks også som en "skjerp deg"?

[Gjest Søgni]

At fordomsfulle folk reagerer er ikke mitt problem. Tror du det er noe kult for hypokondere at sykdommen deres er synonymt med latterliggjøring for deg og andre? Jeg trodde verden hadde kommet lengre. Hypokondri er altså en diagnose med store psykiske og fysiske plager.

Jeg siterte ikke feil, jeg mente at mitt svar var et svar til AB. Ikke til TS. Ikke at det har så stor praktisk betydning, men det var altså ikke noen stempling av TS. Bare et svar på det AB lurte på.

Jeg skriver selvsagt ikke som anonym.

Ja, hypokondri er sikkert ikke særlig kult det heller. Men jeg tror ikke jeg er den eneste som leser antydningene om hypokondri som et mer eller mindre subtilt hint om at det TS opplever av plager kan avskrives som noe TS innbiller seg. Og det handler ikke om fordommer mot hypokondere, det handler om en slags eim av nedgradering av hva TS opplever gjennom hint om hypokondri. Det er ikke ikke rart å ønske seg en diagnose dersom man plages av noe. Det ønsket i seg selv trenger ikke å sykeliggjøres, i og med at det kan bety forskjell f.eks. mellom å få hjelp eller ikke.

[Vulpes]

Å bli misforstått er noe av det verste jeg vet. Så nei, jeg gjør det ikke for å kverulere. Har jeg noen gang skrevet tull på kropp og helse-forumet? Nei, nettopp.

Ok, det mener altså ikke jeg. Tolker du påstander om depresjon f.eks også som en "skjerp deg"?

Jeg har ikke god nok oversikt til å vite hvorvidt du pleier å tulle i denne delen av forumet, har kun lest tilfeldige innlegg av deg her og der og dermed fått et visst inntrykk.

Påstander om depresjoner kan også være "skjerp deg"-kommentarer, men ikke like ofte. Folk ser mer alvorlig på depresjoner, mens hypokondri brukes alt for ofte for å fortelle folk at man ikke tror dem når de sier at de ikke er friske.

Nå skal det sies at det også er ganske frustrerende å merke at andre mistenker at du lider av depresjoner når du slettes ikke gjør det. Ikke fordi jeg tar lett på depresjoner, men fordi man tross alt merker selv at det slettes ikke stemmer.

[Gjest _Blomsten_]

Hypokonderi er vel når man tror man har alle sykdommer man leser om, og blir hemmet fordi man går rundt og tror man er alvorlig syk uten å være det. Høres ikke ut som det er det TS har nei, men at det kan ha sammenheng med kosthold eller depresjon bør ikke utelukkes.

[kråkefjas]

mens hypokondri brukes alt for ofte for å fortelle folk at man ikke tror dem når de sier at de ikke er friske.

Når man var 12, kanskje. Jeg kan ikke ta ansvaret for andres fordommer.

En hypokonder er ikke frisk. Det er psykisk sykdom som kan gi psykiske og fysiske plager.

[Vulpes]

Når man var 12, kanskje. Jeg kan ikke ta ansvaret for andres fordommer.

En hypokonder er ikke frisk. Det er psykisk sykdom som kan gi psykiske og fysiske plager.

Når man var 12? Tror ikke en gang alle 12-åringer har hørt ordet før. Det er absolutt noe mange godt voksne sier til andre.

Som sagt, jeg er klar over at hypokondri er en psykisk sykdom.

[Gjest Janus]

Har du kun vært hos fastlegen din eller har du vært hos en spesialist også?

Den gjennomsnittlige fastlegen har typisk ikke særlig høy kompetanse på det endokrine system hvor årsaken til slike plager ofte kan ligge. Noen innrømmer dette og henviser deg til en spesialist om de er i tvil, mens andre (særlig de eldre har jeg inntrykk av) kan være så arrogante at de friskmelder deg selv om de ikke egentlig har kunnskap til å stille eller avkrefte en diagnose. Enkelte er ikke engang klar over at de ikke vet.

For eksempel når det gjelder stoffskifte, så er det mulig at alt ser normalt ut og du er innenfor referanseverdiene slik at du på papiret er frisk, men en kyndig lege tolker sammenhenger og vil for eksempel legge merke til om verdiene ligger på bunn eller toppnivå. Med hensyn til måten disse referanseverdiene er satt opp (standardavvik), så betyr det ikke at du er "frisk" selv om du havner innenfor. For å være frisk trenger man ofte optimale verdier.

Om du kun har vært hos en vanlig fastlege, så ville jeg i det minste prøvet en ny lege og/eller bedt om henvisning til spesialist.

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg har ikke anledning til et skikkelig grundig svar nå, men vil bare påpeke et par ting:

- Jeg startet ikke denne tråden for å bli diagnostisert av KG-brukere, så hva som feiler meg er egentlig irrelevant. Jeg bare lurer på generelt grunnlag om andre har opplevd at det har hjulpet å få en diagnose når man har vært syk over lengre tid uten å vite hvorfor.

- Jeg vet at en del mennesker (inkludert leger og annet helsepersonell) har lett for å ty til "dette må være noe psykisk" når kvinner går lenge uten å få en diagnose. Jeg anbefaler å lese dette: http://www.aftenposten.no/meninger/Diffuse-kvinner-6836596.html

Jeg har det veldig godt foruten mine fysiske plager. Verden er stort sett et godt sted å være og jeg opplever masse livslyst og livsglede. Så depresjon er det nok ikke.

- Aller helst skulle jeg ønske jeg kunne bli frisk, men akkurat det tar jeg ikke for gitt. Jeg har møtt altfor mange kronisk syke mennesker som må lære seg å leve med sine utfordringer fordi det ikke finnes behandling. Derfor forventer jeg heller ikke å bli frisk. Desillusjonert kan man vel kalle meg. Men jeg tror det hadde hjulpet på sjelefreden min å vite hva som gjør meg syk, og jeg har et lite håp om at jeg kunne forklart familie og andre som står meg nært hva som feiler meg uten å føle at jeg blir sett på som lat eller sutrete. Kanskje er det håpet forgjeves, men jeg håper likevel. Og om det skulle finnes medisiner/behandling som kan gjøre meg frisk/friskere så er det det beste som kan skje meg, men akkurat der har jeg gått så lenge uten hjelp at jeg har mistet håpet.

Takk for engasjement og deltakelse i tråden.

Anonym poster: 34e7e2050a4d95f9d7f41c9fa92ca337

[AnonymBruker]

Jeg vet selv at jeg er sliten nesten hele tiden. Har ikke energi i kroppen og skjønner ikke hvorfor. Det føles som om energien blir sugd ut av meg og etterlater meg med nesten ingenting til dagene. Jeg får også ufattelig vondt i lårene, knærne og leggene. Dette er altså ikke en vanlig smerte, jeg kan rett og slett falle for bena ikke klarer å holde meg oppe. Det gjør så fryktelig vondt, og når jeg får satt meg ned for å hvile så rister bena mine så ufattelig mye at man blir skremt. Aner ikke hva dette er og skulle gjerne hatt diagnose på dette også.

Anonym poster: 05bc7e73939f92297fb90db7e52bb118

[Gjest Vettel]

Til TS: Ja det kan hjelpe og få en diagnose. For da kan du få riktig hjelp til det som faktisk feiler deg. Så stå på!

Til dere andre: En smule usaklig å foreslå en haug med ulike diagnoser på så tynt grunnlag. Som TS selv skriver, det er ikke diagnoser hun (?) vil ha av KG, men råd angående det å få en eventuell diagnose.

Forstår at seg selv er man nærmest, men passe seg for overføringer er viktig. Selv om det feiler DEG, så betyr det ikke at alle andre har det også.

[lille katt]

- Jeg vet at en del mennesker (inkludert leger og annet helsepersonell) har lett for å ty til "dette må være noe psykisk" når kvinner går lenge uten å få en diagnose.

Jeg må dessverre bare si at det ikke nødvendigvis hjelper med diagnose heller. Når jeg prøvde å forklare litt om helt typiske symptomer til fastlegen min, som har fått dokumentert diagnosen min fra spesialist, begynte hun å snakke om "psykisk slitenhet" og "du har jo vært gjennom så mye det siste året" som årsaker til at jeg følte meg utmattet.

[AnonymBruker]

Og med en diagnose så har men plutselig litt mer rettigheter. Tenker da i forbindelse med sykemeldinger, oppfølging med evt medisinering, fysio, psykolog osv.

Når man ikke har en diagnose så blir man sett på som lat, hypokonder osv.

Og med en diagnose så har man en årsak.

Anonym poster: 24f2c350747a807a43c910eeff352945