Ønsker meg en diagnose

[AnonymBruker]

Ikke misforstå, jeg har absolutt ingen ønsker om å være syk. Om jeg kunne velge ville jeg selvsagt vært frisk og sterk.

Men nå er det nå en gang sånn at jeg føler meg langt fra frisk og sterk. Jeg har slitt med en del ulike helseplager i flere år i varierende grad, og det blir gradvis verre med årene. Jeg har ingen diagnose, legene finner ikke ut hva som feiler meg. Så på papiret er jeg frisk. Det står bare dårlig i stil med hvordan jeg faktisk har det.

Jeg føler at jeg virkelig trenger en diagnose, både for å selv forstå hva som skjer og hvorfor, og også for kanskje å få litt mer forståelse fra omgivelsene for hvorfor jeg - som ser frisk ut ellers - ikke kan være med på alt som andre kan.

Jeg vet at mange sliter med å få forståelse for sine begrensninger selv om de har en diagnose, men jeg tror det er enda verre når man ikke har noe konkret kalle dette. Jeg skulle ønske jeg kunne si at "jeg har ... og det innebærer blant annet at jeg trenger å hvile mer enn det friske folk trenger". Jeg skjønner at mange vil være skeptiske og stille seg kritiske likevel, og at mange føler for å komme med lettvinte løsninger på ting de egentlig ikke vet noe om. Men slik det er i dag så trenger jeg jo samme hvilen, og jeg har ingen "unnskyldning" å gi folk som lurer på hvorfor jeg som er i midten av 30-årene og ser frisk ut trenger mer hvile enn min kronisk syke svigermor på 70. Jeg føler jeg har "LAT!!!" stemplet med store bokstaver i panna... Samtidig bruker jeg mye energi på å lure på hva som feiler meg og bekymre meg for fremtiden med en kropp som ikke fungerer som den skal.

Er det noen her som har erfaring med samme problemstilling? Hjalp det å få en diagnose, eller hadde det liten eller ingen betydning?

Anonym poster: 34e7e2050a4d95f9d7f41c9fa92ca337

[Gjest NozMonster]

joda, enig i at det er viktig å få en diagnose (så lenge det er noe som feiler en selvfølgelig).

Man trenger trossalt en diagnose for å få rett behandling og for å få forståelse av andre, evt tilrettelegging på arbeidsplassen osv..

hvorfor har ikke du fått diagnosen da? har du ikke vært hos legen, eller finner de det ikke ut?

[AnonymBruker]

Jeg har vært hos legen mange ganger, har vært gjennom en del undersøkelser. Men de finner ikke ut av det nei.

Anonym poster: 34e7e2050a4d95f9d7f41c9fa92ca337

[AnonymBruker]

Hypokonder kanskje? Lullet deg ned i en sykdom som ikke finnes.

Psykolog er vel tingen da?

Anonym poster: b4b86a3246822267b6cf036ff08ddf50

[Anjah]

Hmm, da tror jeg du kanskje burde prøve deg hos en privatpraktiserende?

Jeg har hørt om flere eksempler, der man har fått bredere og bedre hjelp hos f.eks Volvat.

Dessuten er jeg enig med NozMonster i at en diagnose er nødvendig for å komme i gang med en behandling. Forhåpentligvis bør du jo slippe å leve med dette resten av livet!

Så ikke gi opp!

[fuerza]

Utredet for ME - utmattelsessyndrom?

[Ryvre]

Be legen om en skikkelig utredning og ikke minst henvisninger til de som virkelig kan de forskjellige sykdommene.

Min lege fant ikke noe. Var stadig hos legen og "snill pike" som jeg var aksepterte hva legen sa og trodde det var meg som hadde blitt hypokonder. Helt til jeg fikk med meg mannen min som slo i bordet og krevde utredning hos spesialist.

Kom meg etter mye om og men til en reumatolog som etter utredning fastslo at jeg hadde fibromyalgi.

Når jeg leste gjennom listen med symptomer så falt alle brikkene på plass.

[lillevill]

Kjære TS,

Jeg gikk lenge og var trøtt dag ut og dag inn på jobb..

Men så begynte jeg å spise store mengder vitaminrik mat hver dag alt mulig forskjellig ferske grønnsaker og rent kjøtt. Jeg kutta ut sukker, koffein og gjær og alkohol..Jeg som trodde koffein vekket meg opp og at sukker ga meg energi. Jeg ovnsbakte all maten sammen i en leirgryte slik at maten bakte på vitaminer og næring. Ingen olje..

Jeg fikk så masse energi, og gjorde en så bra jobb på jobben at jeg fikk masse skryt.

Kansje du bare trenger skikkelig bra mat?

[lille katt]

Jeg har kronisk BPPV og er utrolig glad for at jeg har fått riktig diagnose. Langvarig BPPV er veldig forskjellig fra akutt BPPV, symptomene endrer seg, og blir til slutt diffuse plager som flytter seg rundt i kroppen. Ihht. standard undersøkelser er jeg frisk som en fisk.

Den siste tiden har symptomene i hovedsak vært kvalme, utmattelse og nakke-/skuldersmerter. Helt normalt ift. diagnose, men fullstendig uforståelig og diffust for den jevne fastlege som ikke kjenner til problemstillingen. Jeg kunne risikert å gå i årevis med diffuse plager, og blitt en av de "slitne" kvinnene med masse vondter som bare blir sendt hit og dit. En enkel undersøkelse (hos ØNH-spesialist) kan stille diagnosen på fem minutter....

Hvis noen lurer på hva BPPV er, så anbefaler jeg denne lenken.

Riktig diagnose er utrolig viktig. Nå er det heldigvis blitt mye fokus på borreliose etter flåttbitt, og det er nok også en "synder" blant de med diffuse symptomer. Jeg vil også slå et slag for atypisk BPPV, for jeg tror nok det er ganske underdiagnostisert. BPPV er en svært vanlig tilstand, som ofte går over av seg selv, men hos noen få endrer symptomene karakter og blir langvarige.

Edit: by the way, fastlegen min har også foreslått jerntabletter og vitaminer. Jadda... Tanken er sikkert god, men har liten effekt ut over at vitaminer er sunt.

Endret 25. juni 2012 av lille katt

[AnonymBruker]

Jeg har kronisk BPPV og er utrolig glad for at jeg har fått riktig diagnose. Langvarig BPPV er veldig forskjellig fra akutt BPPV, symptomene endrer seg, og blir til slutt diffuse plager som flytter seg rundt i kroppen. Ihht. standard undersøkelser er jeg frisk som en fisk.

Den siste tiden har symptomene i hovedsak vært kvalme, utmattelse og nakke-/skuldersmerter. Helt normalt ift. diagnose, men fullstendig uforståelig og diffust for den jevne fastlege som ikke kjenner til problemstillingen. Jeg kunne risikert å gå i årevis med diffuse plager, og blitt en av de "slitne" kvinnene med masse vondter som bare blir sendt hit og dit. En enkel undersøkelse (hos ØNH-spesialist) kan stille diagnosen på fem minutter....

Hvis noen lurer på hva BPPV er, så anbefaler jeg denne lenken.

Riktig diagnose er utrolig viktig. Nå er det heldigvis blitt mye fokus på borreliose etter flåttbitt, og det er nok også en "synder" blant de med diffuse symptomer. Jeg vil også slå et slag for atypisk BPPV, for jeg tror nok det er ganske underdiagnostisert. BPPV er en svært vanlig tilstand, som ofte går over av seg selv, men hos noen få endrer symptomene karakter og blir langvarige.

Edit: by the way, fastlegen min har også foreslått jerntabletter og vitaminer. Jadda... Tanken er sikkert god, men har liten effekt ut over at vitaminer er sunt.

Oj Lille katt. Jeg har hatt masse av disse symptomene etter en ørebetennelse jeg hadde for 6 år siden, men de har avtatt med årene. Alikevel går ikke plagene helt bort - og jeg blir faktisk merkbart verre før det blir regnvær, sånn som det står på wikipedia om denne diagnosen du beskriver. Når jeg hadde denne sykdommen akutt, så var det spying og snurring i rommet osv - jeg har testa meg på klinikk for alle og har 50 % balanse på ene øret.

Jeg har vært ekstremt mye trøtt. Men når jeg kutta ut usunn mat, samt alkohol og kaffe,sukker og gjær så ble jeg veldig opplagt..Dette kan jo ha noe med tarmtottene som har blitt påvirket av all medisinen jeg har fått i forbindelse med ørebetennelsen. Det ble MYE antibiotika, og det kan visst ødelegge tarmtotter slik at de ikke tar opp nok næring fra maten..og da sier det seg selv at man blir sliten.

Takk for link. Dette var spennende å lese.

Anonym poster: b2691f0ccf5e4b9744518486c46d6aa9

[Isacream]

Jeg sliter med det samme, ts. Vært hos legen mangfoldige ganger uten å få svar. Skjønner deg VELDIG godt

[lille katt]

Oj Lille katt. Jeg har hatt masse av disse symptomene etter en ørebetennelse jeg hadde for 6 år siden, men de har avtatt med årene. Alikevel går ikke plagene helt bort - og jeg blir faktisk merkbart verre før det blir regnvær, sånn som det står på wikipedia om denne diagnosen du beskriver. Når jeg hadde denne sykdommen akutt, så var det spying og snurring i rommet osv - jeg har testa meg på klinikk for alle og har 50 % balanse på ene øret.

Jeg har vært ekstremt mye trøtt. Men når jeg kutta ut usunn mat, samt alkohol og kaffe,sukker og gjær så ble jeg veldig opplagt..Dette kan jo ha noe med tarmtottene som har blitt påvirket av all medisinen jeg har fått i forbindelse med ørebetennelsen. Det ble MYE antibiotika, og det kan visst ødelegge tarmtotter slik at de ikke tar opp nok næring fra maten..og da sier det seg selv at man blir sliten.

Takk for link. Dette var spennende å lese.

Var du TS?

Hvis du har vært på klinikk for alle på Majorstuen, så er du vel antakeligvis utredet for BPPV. De har god kompetanse på området.

[AnonymBruker]

Men HVA går helseplagene ut på? Er de like diffuse som startinnlegget?

Og hva håper du på å få ut av en diagnose... Aksept?

De fleste med en diagnose kjemper for å bli bedre, ikke for å finne ut hva de kan fortelle andre..

Anonym poster: d93ac9f20b4e27e12ecad0ea1e1da43c

[kråkefjas]

Diagnosen hypokondri kan kanskje passe her ja

[Ryvre]

De fleste med en diagnose kjemper for å bli bedre, ikke for å finne ut hva de kan fortelle andre..

Anonym poster: d93ac9f20b4e27e12ecad0ea1e1da43c

Kan jo hende at ts vil bli bedre også da, men jeg kan være enig med henne om at det blir mye lettere ang andre mennesker også når man har en diagnose

[lille katt]

Jeg gikk også ut fra at TS i første rekke ønsker å få riktig diagnose slik at hun kan få riktig behandling... og så i andre rekke kan det kanskje hjelpe ift. omgivelsenes fordommer og holdninger. Noe goodwill må man da gi folk.

Ser nå at jeg egentlig ikke svarte på det du spør om, TS - mitt hovedpoeng i innlegget var at det var helt avgjørende i forhold til å få hjelp. Jeg hadde neppe fått (riktig) hjelp, noensinne, hvis jeg ikke hadde fått diagnosen.

I forhold til omgivelsene vet jeg ikke helt om det hjelper så mye, dessverre. De færreste vet hva BPPV er, og ihvertfall ikke atypisk/kronisk BPPV. De diffuse symptomene ligner på slikt som mange kjenner på en gang i blant. Mine "feeble" forsøk på å forklare hvordan det arter seg, møtes veldig ofte med "sånn har jo jeg det også av og til". Jeg ser også helt frisk ut utenpå, men de færreste ser meg jo gjennom hele døgnet...

[Gjest NozMonster]

joda, enig i at det er viktig å få en diagnose (så lenge det er noe som feiler en selvfølgelig).

Man trenger trossalt en diagnose for å få rett behandling og for å få forståelse av andre, evt tilrettelegging på arbeidsplassen osv..

hvorfor har ikke du fått diagnosen da? har du ikke vært hos legen, eller finner de det ikke ut?

Hypokonder kanskje? Lullet deg ned i en sykdom som ikke finnes.

Anonym poster: b4b86a3246822267b6cf036ff08ddf50

...........

Diagnosen hypokondri kan kanskje passe her ja

.....

[Gjest _Blomsten_]

Har du prøvd å kutte ut sukker? Når jeg har spist mye av det blir jeg så slapp at jeg bare ligger rett ut og og hele kroppen er kjempetung, kommer som regel dagen etter.

[Vulpes]

Jeg forstår deg godt. Å få riktig diagnose er viktig av så mange grunner. Først og fremst fordi man gjerne vil vite hva som faktisk er galt når man kjenner at noe ikke stemmer. Det er dessuten mye lettere å få riktig behandling og å takle sykdommen bedre både psykisk og rent praktisk når man har diagnosen på plass. Man kan også dermed møte andre med samme sykdom og finne støtte i det, samt at det er mye lettere for andre rundt deg å forstå og akseptere situasjonen din når du kan vise til en sykdom med tilhørende informasjon.

Hypokonder kanskje? Lullet deg ned i en sykdom som ikke finnes.

Psykolog er vel tingen da?

Anonym poster: b4b86a3246822267b6cf036ff08ddf50

Men HVA går helseplagene ut på? Er de like diffuse som startinnlegget?

Og hva håper du på å få ut av en diagnose... Aksept?

De fleste med en diagnose kjemper for å bli bedre, ikke for å finne ut hva de kan fortelle andre..

Anonym poster: d93ac9f20b4e27e12ecad0ea1e1da43c

Diagnosen hypokondri kan kanskje passe her ja

Haha, for noen tilbakestående kommentarer. Så klart er det godt å få forståelse fra andre når man er syk! Og da er det utrolig greit å ha en diagnose, slik at man lettere kan forklare andre hvordan man føler seg og hvorfor man ikke kan leve som en normal frisk person/hvorfor man trenger tilrettelegging. Det har ingenting med oppmerksomhetsbehov eller hypokondri å gjøre.

Og det er mange sykdommer som kan oppleves som diffuse når man ikke kan så mye om dem.

[kråkefjas]

Jeg forstår deg godt. Å få riktig diagnose er viktig av så mange grunner. Først og fremst fordi man gjerne vil vite hva som faktisk er galt når man kjenner at noe ikke stemmer. Det er dessuten mye lettere å få riktig behandling og å takle sykdommen bedre både psykisk og rent praktisk når man har diagnosen på plass. Man kan også dermed møte andre med samme sykdom og finne støtte i det, samt at det er mye lettere for andre rundt deg å forstå og akseptere situasjonen din når du kan vise til en sykdom med tilhørende informasjon.

Haha, for noen tilbakestående kommentarer. Så klart er det godt å få forståelse fra andre når man er syk! Og da er det utrolig greit å ha en diagnose, slik at man lettere kan forklare andre hvordan man føler seg og hvorfor man ikke kan leve som en normal frisk person/hvorfor man trenger tilrettelegging. Det har ingenting med oppmerksomhetsbehov eller hypokondri å gjøre.

Og det er mange sykdommer som kan oppleves som diffuse når man ikke kan så mye om dem.

Hypokondri er da like mye en sykdom som alt annet, og det er selvsagt er en fordel å få diagnose på for å takle det både psykisk og pratkisk. Og for andres forståelse. Hypokondri kan også gi store fysiske plager og kan passe godt til beskrivelsen trådstarter gir.

Skjønner at du er sår fordi noen idioter ser på ME som en tullesykdom, men du er jo ikke noe bedre selv når du ser ned på hypokondere.