Gå til innhold

Dere som har vært alenemødre...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er alene med en liten baby på syv måneder. Har det kjempe fint om dagen og storkoser meg med henne. Men når kvelden kommer så kjenner jeg veldig på ensomheten. Skulle gjerne hatt noen ved min side...

Har absolutt ikke hastverk, men klarer ikke helt å se for meg hvordan jeg skulle ha møtt noen... Jeg har jo aldri barnefri og hun tar jo opp omtrent all min tid. Ikke er jeg på byen lenger heller (ikke at det er den beste måten å finne noen på). Jeg er helt uinteressert i å "tulle rundt", jeg vil ha et ordentlig og seriøst forhold (men vil dog ikke hoppe i noe!).

Jeg starter å studere nå til høsten... Tenker kanskje jeg kan møte noen etter hvert der...? Skal tross alt gå der noen år, og jenta mi vokser jo og da vil det sikkert bli litt enklere.

Men sånn som situasjonen er så ser jeg for meg at jeg kommer til å være singel i noen år framover, og det virker så trist... Jeg har ikke så stort nettverk lenger etter at jeg fikk barn (ble visst plutselig veldig uinteressant). Så jeg blir som sagt sittende mye alene på kveldene.

Noen som vil fortelle noen solskinnshistorier? Muntre meg opp litt? :)

Anonym poster: 7c17ef9db107a27233c7d23ca5abfee0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hos meg tok det fem år. Men det var veldig verdt det da det først skjedde. :)

Det var i perioder veldig ensomt, kanskje ikke så mye mangelen på en mann, men at vennekretsen hadde snevret seg litt inn, ettersom jeg ikke kjente noen på min alder med barn.

Men jeg hadde hellet ikke hatt tid til å treffe mange menn, så på mange måter var ikke kjæreste noe savn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

gå på nettet og skaff deg diverse dateprofiler:) det er mange som finner sambiere/kjæreste/elskere på den måten:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg tok det fem år. Men det var veldig verdt det da det først skjedde. :)

Det var i perioder veldig ensomt, kanskje ikke så mye mangelen på en mann, men at vennekretsen hadde snevret seg litt inn, ettersom jeg ikke kjente noen på min alder med barn.

Men jeg hadde hellet ikke hatt tid til å treffe mange menn, så på mange måter var ikke kjæreste noe savn.

Håper ikke jeg må vente 5 år :sjenert: Men er selvfølgelig bedre å vente så lenge på noen som er fantastisk, enn å vente et halvt år på en idiot :fnise:

Har laget meg en profil på sukker, men har ikke helt troen der må jeg være ærlig.

Jeg har det som sagt kjempe fint om dagene.. Besøker familie, er med andre venner med barn og leker og koser meg med datteren min. Det er når kvelden kommer at jeg kjenner på denne ensomheten.

Men det blir nok uansett bedre når jeg begynner å studere og får litt annet å gjøre og. Da kan jeg stupe ned i bøkene på kveldene og gjøre det superbra på studiet! :fnise:

Hører gjerne flere koselige historier :)

Anonym poster: 7c17ef9db107a27233c7d23ca5abfee0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mer på å møte folk IRL gjennom skole/kurs/venner/politisk engasjement/... enn gjennom å chatte med noen ukjent på nett. Det KAN hende at du finner tonen med noen på nett, for all del, men det er som regel lettere og større sjanse for å møte noen og bli kjent og bli noe mer IRL.

Anonym poster: 2c2b7b5315b1610762fb6e0147d138a7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts skal ha kred for å ikke ha tatt abort. Mange som gjør det når de havner i "uløkka", dvs ikke planlagt graviditet med en mann de aldri kunne tenke seg å leve sammen med.

Anonym poster: 32a040dc008cde7c4fa2c07127e8a0aa

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest

Etter tre år alene med to barn traff jeg kjæresten min. Helt tilfeldig og for meg uventet. Følte ikke da at jeg hadde tid til kjæreste, for ungene til det meste av min tid ;-) Men kjærlighet overvunnet alt.

Utfordringen var dating. Ble en date og så måtte jeg bare ta et valg. Ungene var såpass store at jeg ikke kunne snike ham inn heller. Men vi skal nå straks gifte oss, og samlivet går bra.

At det er en utfordring å treffe noen når man er alene forsiktig, men ingen umulighet :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tok 1,5 år.

Mest fordi jeg ikke hadde mulighet til å komme meg ut så mye når barnet var så lite,men jeg var heller ikke klar for noe ny mann før den tid.

Anonym poster: aa2d49d069fd5ae93e6ea7a724cc2a2a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest test123

TS, vet ikke hvor gammel du er, men til høsten begynner du i hvertfall å nygge nettverk. Sjekk ut studentforeningene der du skal studere og se hvoøle som virker artige og som man faktisk kan bruke til å bli kjent med folk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...