Å ordne opp i en familiefeide?

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i et fosterhjem hvor jeg stadig var i konflikter med fostermor. Jeg ble straffet, og det var straff som ikke stod i forhold til det jeg hadde gjort. Det ble utøvet forskjellsbehandling mellom min søster og meg. Fosterfar jobbet mye, og så ikke alt som skjedde på hjemmebane. Det var mye psykisk terror, straff og angst, men det var også bedre perioder hvor vi hadde det hyggelig.

Etter hvert flyttet jeg ut, og min søster måtte gjennom det samme. Nå jobbet ikke fosterfar like mye, og han fikk se oppførselen til fostermor. Men han klarte ikke å gripe inn. Han gråt over situasjonen, men klarte fortsatt ikke å gjøre noe. Søster og jeg har begge slitt med angst og depresjon i etterkant, men klarer oss bra nå. Jeg har i senere tid forstått at psykisk sykdom og et skjult alkoholproblem ligger til grunn for fostermors oppførsel. Hun hadde som sagt gode perioder hvor vi hadde det fint, men plutselig kunne det smelle. Jeg følte meg aldri trygg.

Vi møttes for å skvære opp for noen år siden. Jeg fortalte om ting som hadde skjedd, og opplevde å bli møtt med forståelse. Ting skulle bli bedre. Ikke lenge etterpå mottok jeg et brev der det stod om ting jeg hadde gjort da jeg var 7-8 år, og dette ble brukt mot meg. Det jeg hadde sagt at jeg hadde opplevd mens far var borte, hadde plutselig ikke skjedd likevel. Opplevelser ble snudd opp-ned på, det jeg sa var visstnok løgn. Jeg ble så fortvilet! Jeg vet ikke om mor satt bak og hjalp ham med å skrive brevet, eller om det er hans tanker. I så fall finner jeg det merkelig, han så jo hvordan hun var på slutten, men fortrenger det likevel. Vi har ikke hatt kontakt på noen år nå, og jeg har det egentlig bra uten dem i livet mitt. Først da vi kuttet kontakten klarte jeg å bli frisk.

I går mottok jeg en sms. Om at de ønsket å møte meg, og at vi måtte få det fint før det ble for sent. Jeg sendte et svar om at jeg gjerne ville at vi skulle skvære opp, men at det krevde noe fra alle parter. Da fikk jeg ikke noe svar.

Hva skal jeg gjøre?

Anonym poster: 8145c5900ee9408c281502ba8b2c2fb3

[AnonymBruker]

Ingen som har råd eller innspill til meg? Er dette verdt å gjøre noe med, eller er det slik at noen aldri forandrer seg?

TS

Anonym poster: 8145c5900ee9408c281502ba8b2c2fb3

[AnonymBruker]

Hold deg unna..

Anonym poster: 646af4bf8125776ac08bfd4e713d17d6

[Testosteron]

Det virker som det er fostermoren din som er problemet, så ta først kontakt med fosterfaren din og avtal et møte med ham alene. På den måten får du avklart hvor han står. Hvis han er "på din side", så kan du ta et møte enten med henne alene eller med de begge i fellesskap.

[AnonymBruker]

Du kan jo alltid gi det en sjanse. Men kun om du kjenner at det er viktig for deg. Vil ting bli annerledes om dere får pratet ut? Hva ønsker du å få ut av en slik samtale?

Det som har hendt, det har hendt, og det vil uansett ikke forsvinne. Du har gått videre med livet ditt, og det er lite vits i å dvele over fortiden.

Jeg opplevde noe av det samme for noen år siden, med personer fra mange år tilbake som ønsket å møtes for å skvære opp. Greit nok for meg, unnskyldning mottatt, men i ettertid ser jeg at det var bortkastet tid. For jeg har ikke lengre noe behov eller ønske om å ha disse menneskene i livet mitt, og det ble ikke godt mottatt. Jeg ønsker ikke å være omgangsvenner eller "bestiser", og all verden unnskyldninger vil ikke endre på det. Jeg bærer ikke nag, og bryr meg minimalt; men fortsatt, de har ikke og vil heller ikke få en plass i livet mitt.

Du står i en situasjon hvor det er familie involvert, neo som gjør det litt mere komplisert enn for meg. OG det er bare du som kan ta valget om dette er noe du ønsker å gjøre.

Anonym poster: 1710ad8bdd7b8b243f73b728dadb910e

[Gjest O___o]

Det er vanskelig å komme noen vei - så lenge det blir benektet at det har blitt brukt vold/psykisk misshandling. :/

[Gjest Gjest]

Stort sett dreier slikt seg om dem selv. DE har et behov for å føle seg som gode mennesker. Og gode mennesker "skværer opp". I virkeligheten betyr det at du skal legge deg flat og godta det som kommer (for DE er jo så generøse og ønsker å skvære opp. Og hvis ikke er det DU som er problemet)

Ingen bryr seg om hva du føler og tenker, eller hvordan du har det eller har hatt det.

Så jeg ville blåst i det. *Pffft*