Er han et dårlig emne og jeg faktisk ikke ser det....

[AnonymBruker]

Ok jenter.... hjelp meg litt her nå vær så snill.

Jeg er sammen med en som er på samme alder som meg. Vi er 30år. Jeg har to barn fra et tidligere forhold.

Vi møttes sommeren i 2010 og ble fort et par, kanskje litt for fort etter bruddet med eksen min. Noe jeg ser nå at ikke har vært spesielt heldig pga at jeg sikkert hadde hatt gått av en lengre pause, men blir man forelsket så blir man jo det. Vi hadde det helt supert i starten og var som kjærester flest. Så skulle han begynne å pusse opp stua hjemme. Vi bodde ikke sammen da. På det tidspunktet jobbet jeg på to steder, kom hjem fra en jobb, var hjemme i noen timer for så å dra på den andre jobben på kvelden. Mens han holdt på med dette forsto han rett og slett ikke at han ikke kunne få hjelp av meg hele tiden. Jeg hjalp han noen ganger, men ofte så kunne jo jeg tenkt meg å slappe litt av før den andre jobben min. Da kunne han komme med slike kommentarer som: "Jeg jobber hele dagen og når jeg kommer hjem så er det dette som venter meg, Jeg holder på til kl er 23 om kveldene og du vil jo ikke hjelpe meg." Som om det var jeg som ville pusse opp stua. Det var jo hans valg, og skulle forvente at jeg skulle hjelpe han hver eneste gang synes jeg er drøyt når jeg faktisk hadde to jobber.

En kveld( i helgen) skrev jeg en sms til han om at jeg ikke kom bort til han siden jeg var trett og sliten, fikk ikke svar tilbake. Prøvde å ringe han, sende flere sms, men ingen reaksjon. Jeg la meg men fikk jo selvfølgelig ikke sove siden jeg begynte å tenke enn om han hadde fått taket i hodet. Så jeg måtte jo dra dit. Og da jeg kom dit så var det nesten sånn at jeg håpet at han hadde fått taket i hodet for hva var det som møtte meg? Jo der satt han med tlf rett ved siden av seg. Og satt der som en trassig liten unge og ville ikke svare. Jeg fortalte han hva jeg mente om det og gikk igjen.

Dette med at han ikke svarer meg når noe er galt har skjedd mange ganger og alle gangene så er det jeg som ordner opp.

Vi har vært mye av og på. Mange ganger har det blitt slutt men vi har havnet sammen igjen. Har holdt barna utenfor, og er glad for det.

Rett etter et brudd bestemte foreldrene hans seg for at de skulle komme å besøke han, og jeg tenkte at det var egentlig et dårlig tidspunkt siden jeg og han skulle ordne opp sammen og ha kjærestetid, men sånn ble det jo og jeg hadde jo forsåvidt nok å gjøre med planlegging av min og en venninnes bursdagsfest pluss mye jobbing. Han maste om at jeg måtte komme å besøke han og foreldrene hans og til slutt så ga jeg etter, selv om jeg egentlig ikke hadde noe lyst og sa ja til å komme innom på fredag. Det skulle jeg ikke gjort for på fredag var det jo travlere enn noen gang og jeg var nødt til å fortelle han at jeg ikke kunne komme. Så klart ble han skuffet og sint. Den skjønner jeg veldig godt, jeg hadde jo sagt at jeg kom, men så gjorde jeg ikke det allikvel.

Dagen etter var bursdagsfesten og jeg visste jo at han var sint enda. Vi var ca 100 stk på den festen og da han kom ( myyyyye senere enn alle andre) så var det tydelig at han var der for å ødelegge kvelden for meg. Han var sur og skulle bare ta opp dette med foreldrene sine og det at jeg ikke kom bortover. Jeg spurte om vi ikke kunne ta opp dette dagen etter? Nei da han bare fortsatte og jeg ble lei meg og sint å ba han dra hjem. Venninnene mine ba han også dra hjem, men han kom inn igjen og satte seg ned å furtet. Etter denne kvelden klarer ikke mamma å ha mer med han å gjøre.Hun mener han er en person som kun tenker på seg selv og eier ikke empati eller følelser for andre enn seg selv. Også mange av venninnene mine og søsteren min ser på han i dårlig lys. Er det bare jeg som klarer å se de positive sidene hans eller er jeg blind?

Han sier til meg at han har sagt unnskyld til meg mange ganger for den kvelden, men han klarer rett og slett ikke å forstå at det var utrolig dårlig gjort å ødelegge bursdagsfeiringen til meg og venninnen min når jeg og han kunne diskutert dette dagen etter i stede. Alle tror at han var ute for å ødelegge kvelden for meg. Bare jeg har tilgitt han for det...

Det er mange slike eksempler.. men kan ikke skrive alt, det blir jo alt for langt. Sier ikke at jeg er feilfri selv heller, men jeg er rettferdig og svarer i det minste når kjæresten ringer eller sender sms.Uansett hvor såret og skuffet jeg er.

Anonym poster: 2d1a2ef786224d2d3b2113f597b35a2d

[AnonymBruker]

han hørtes utrolig umoden ut til å være 30 år! slå opp! det er ikke en slik mann du vil ha som ste far for dine barn. fikke virkelig en vond smak i munnen av å lese dette!

Anonym poster: a88043253e799d4ab989f009517cf1f9

[AnonymBruker]

Gjør par i 30årene slutt flere ganger - i et kortvarig forhold?

Er man ikke voksen nok til å ende ting en gang for alle om det først ikke funker?

Han er åpenbart umoden og barnslig - men du er jo og sammen med ham

Anonym poster: 4208ae82cc633760cf4ca30a1d3e0a1d

[AnonymBruker]

Jeg har møtt samme typen menn og de endrer seg aldri, det verste de kan finne på å gjøre overfor deg og sin familie og sine venner er å ta selvmord og på en måte der en som står dem nær finner de døde. Moren din har rett, han tenker bare innenfor sin egen boble.

Anonym poster: 85dfb36e1b14a7e29d04abacb2798aa3

[AnonymBruker]

Man trenger ikke lese mer enn overskrifta på innlegget ditt...

Du har selv skrevet det & u know what to do!

Anonym poster: 208b30891e099ea271d68b5f6558f649

[AnonymBruker]

Du skriver at dere har vært sammen siden 2010 og klart å holde barna utenfor!

Hvordan i HULESTE klarer dere det?

Anonym poster: 208b30891e099ea271d68b5f6558f649

[SemperFi]

Det er hans hus, han må selv ta ansvar for oppussingen. Du er ikke en innleid snekker.

Studiene og ungene dine kommer i første rekke, når du har tid og energi kan du hjelpe til.

La mannen syte og sutre.

Eller, la guttungen syte og sutre. Be han ta seg sammen, han har NULL rett å kreve noe slikt.

[Gjest Eurodice]

Denne mannen er ikke bra for deg, forsåvidt ikke for noen. Det beste du kan gjøre, er å gå fra ham og aldri se deg tilbake. Du har ingen forpliktelser overfor ham.

[Gjest Anna]

Jeg synes det virker som om dere påvirker hverandre negativt. Som de andre som har svart, synes jeg han virker umoden.

Samtidig reagerer jeg litt på din oppførsel også. I de forholdene jeg har vært i, har det vært naturlig at vi står på og hjelper hverandre, under f.eks. oppussing. Hadde mannen min sagt at han heller ville slappe av mens jeg jobbet og slet med oppussing, hadde jeg nok blitt litt irritert jeg også.

Dersom han hadde kommet hjem til meg for å sjekke hvorfor jeg ikke tar telefonen når han ringer, hadde jeg tenkt at han var i overkant kontrollerende. Du hadde nettopp sendt en sms hvor du avlyste en avtale fordi du igjen heller ville slappe av, så han var sikkert litt irritert igjen for at du foretrekker å slappe av alene framfor å tilbringe tid med han.

Da han hadde besøk, avlyste du atter en gang, fordi du ikke hadde tid til han. Hvis det er en tendens at du sier nei til å hjelpe han, og avlyser avtaler fordi du har andre ting å gjøre, eller bare ønsker å slappe av, skjønner jeg godt at han blir irritert.

Slik jeg tolker bursdagsfesten, ville han snakke med deg om problemene der og da, for å få saken ute av verden, og kanskje få en hyggelig kveld sammen etterpå. Istedet nekter du å snakke med han, ber han om å dra, og i tillegg involverer vennene dine seg i problemene deres.

Og han har en svigermor som nekter å forholde seg til han.

Mitt inntrykk er at det ikke bare er du som har det vanskelig i dette forholdet, sannsynligvis har omgivelsene deres rett i at dere vil få det bedre hver for dere.